energi
Flytende solkraftverk skal bygges i ny havvindpark
Et norsk-nederlandsk selskap skal levere flytende solkraftverk til en stor havvindpark som prosjekteres i Nordsjøen.
– Flytende solkraftverk vil trolig bli mest etterspurt i solrike deler av verden som i Sør-Europa og deler av Asia, men vi tester nå fullskala pilotanlegg i Nordsjøen, hvor vær- og vindforhold er blant de tøffeste i verden. Vi tror at flytende solkraftanlegg i kombinasjon med havvindparker vil egne seg også på norsk sokkel, sier Francisco Vozza.
Han er direktør for internasjonal forretningsutvikling i Solar Duck og er samtidig leder av selskapets kontor i Norge. Solar Duck, et relativt nystartet norsk-nederlandsk selskap, skal levere det flytende solkraftverket i en stor havvindpark med om lag 50 vindturbiner i Nordsjøen. Solkraftverket kan yte 5 MW.
Havvindturbinene blir bunnfaste, installeres 53 kilometer utenfor kysten av Nederland og skal stå ferdig i 2026. Vindparken, som kalles Hollandse Kust West VII, bygges i regi av det internasjonale energiselskapet RWE (Rheinisch-Westfälisches Elektrizitätswerk). RWE har 20 års erfaring med havvindturbiner og skal bygge og drive uten statlig støtte. Installert kapasitet i parken blir på 750 MW, nok til å forsyne nærmere én million husstander med strøm.
– Infrastrukturen som installeres i havvindparker, i form av kabler mellom turbinene, omformerplattformer og overføringskabler til land, er kostbare installasjoner. Alt dette kan utnyttes bedre dersom solkraftverk installeres i samme havområde. Arealet i havet vil samtidig unyttes mer effektivt, sier Vozza.
Han påpeker at det mange steder i verden er mangel på tilgjengelig landareal for bygging av plasskrevende solkraftverk.
– Plassering i havet kan dermed bli et godt alternativ.
Bygges i aluminium
Solar Ducks første testanlegg, med kapasitet på 65 kW, ble satt på vannet i havneområdet nær Amsterdam i 2021. Målet var å kunne vise fram konseptet for framtidige investorer og andre interesserte. Konseptet ble offshore-sertifisert av Bureau Veritas.
I løpet av høsten skal et fullskala pilotanlegg, Merganser, installeres utenfor kysten av Haag. Anlegget er designet for en signifikant bølgehøyde på 7,5 meter. Solcellepanelene hviler på en halvt nedsenkbar struktur som bygges i aluminium. Hver slik enhet i det flytende solkraftverket bygges som en likesidet trekant med en pongtong i hvert hjørne. Mellom havflaten og dekket, som bærer solpanelene, er det 12 meter.
– Vi bygger en åpen struktur som ikke skal hindre sollyset fra å slippe ned i havet, sier Vozza.
Hver side i triangelet måler 36 meter. Pilotanlegget Merganser blir satt sammen av seks triangler som hver kan yte cirka 100 kW. Trianglene lenkes sammen, slik at strukturen kan bevege seg i havet som et bølgende teppe. Til sammen skal dette teppet med påmonterte solcellepaneler få en samlet kapasitet på 540 kW. Hvert triangel skal fortøyes til havbunnen med to stramme liner.
På konstruksjonens dekk blir solpanelene montert med 10 graders helning for at regn og vind best mulig skal holde panelene rene. Av nederlandske statlige midler har pilotprosjektet mottatt 7,7 millioner euro.
Verdens største
Solkraftverket, som skal installeres i RWEs store havvindpark, vil bestå av i alt 54 sammenknyttede triangler med påmonterte solpaneler. Dette vil ifølge Solar Duck bli verdens største flytende hybride solkraftverk. Hvert triangel i kraftverket vil være av samme type og størrelse som trianglene i pilotanlegget Merganser.
Ifølge teknisk direktør Don Hoogerdoorn i Solar Duck skal pilotanlegget demonstrere påliteligheten til designet under tøffe nordsjøforhold.
– Dessuten vil vi teste og validere krav til vedlikehold. Vi vil også måle soleffekt, belastninger på plattformene og på fortøyningslinjene, slik at vi kan kvalitetssikre våre beregninger for solstråling og våre hydrodynamiske og strukturelle modeller, sier Hoogerdoorn.
Pongtongene, som trianglene hviler på i havet, er i utgangspunktet tomme. Men ifølge Francisco Vozza arbeider de med å utvikle lagringsløsninger for strøm som kan installeres i pongtongene.
– Men her kan vi foreløpig ikke røpe mer konkret, sier han.
Hydro er fast leverandør
Hydro har levert aluminiumsprofiler til Solar Duck siden starten og er leverandør til alle deres installasjoner. Profiler er levert fra Hydros pressverk i Lichtervelde i Belgia og fra verket på Magnor i Eidskog kommune i Innlandet.
Thomas Svendsen, som er markedssjef for Nord-Europa hos Hydro Extrusions, sier at det benyttes spesielle marine legeringer i flytende solkraftanlegg.
– Disse har særskilt høy styrke og unngår problemer med korrosjon. Aluminium i disse legeringene har et sterkere oksideringslag som gjør at det ikke korroderer, noe som gjør materialet svært godt egnet til offshore-installasjoner, sier Svendsen.
– Hvor stort kan markedet for flytende solkraftanlegg bli?
– Markedet er sterkt økende som følge av overgangen til fornybar energi. Det er ventet at energi fra solceller vil være 20 ganger større i 2050 enn i dag. Foreløpig er flytende solenergi lite utbredt, men vi tror at dette kan bli et stort marked. Noen rapporter hevder at flytende solcelleparker i framtida kan bli mer utbredt enn landbaserte installasjoner, sier Thomas Svendsen i Hydro.
Til Malaysia og Japan
Solar Ducks mål er å ha installert flytende solkraftverk med en samlet kapasitet på 1 GW innen 2030. I samarbeid med det malaysiske energiselskapet TNB skal Solarduck bygge et forsknings- og demoanlegg utenfor ferieøya Tioman i Malayisa. Kraftverket vil få en kapasitet på 780 kW. Hydros pressverk på Magnor skal levere aluminiumsprofiler til Malaysia-anlegget.
Et demoanlegg skal Solar Duck også bygge nær havna i Tokyo.
– Vi ser et stort markedspotensial i Asia, hvor strømproduksjonen i stor grad er avhengig av kull og olje og hvor det samtidig er lite vind, sier Francisco G. Vozza.
Solar Duck startet som en avlegger til Damen shipyard i Nederland. Verftsgruppen er i dag en minoritetseier i selskapet, blant flere internasjonale investorer. Norske investorer som Katapult Ocean og Link Capital er også kommet inn på eiersiden.
Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2023