Færre har tro på vekst i oljeindustrien i år: – De har sett hva peak oil kan se ut som

En fersk studie fra DNV GL viser at norske oljeselskaper har langt mindre tro på at olje og gass-investeringene vil øke i år enn i fjor. Studien baserer seg på informasjon fra 1010 ledere i den globale oljeindustrien – 143 av dem fra Norge.

Det siste året med smittevern, nedstengninger og langt mindre reising ser ikke overraskende ut til å ha hatt en effekt på oljebransjen, som ifølge studien ser langt mindre positivt på det kommende året enn de gjorde i 2020.

Kun 28 prosent av de norske lederne er sikre på vekst i industrien i år – ned fra 60 prosent i fjor.

En lignende nedgang ser vi i svarene om utsiktene for egen organisasjon, både for inntekter og overskudd.

– Her har du en helt klar utvikling fra i fjor til i år. Og vi ser det også internasjonalt. Det er færre som vil investere i nye oljeprosjekter. Nå har de sett hva peak oil kan se ut som, sier Hans Kristian Danielsen, visepresident i DNV GLs olje- og gassdivisjon, til Teknisk Ukeblad.

Oljeprisen hindrer vekst

Oljeprisen er den største barrieren for vekst, skal man tro svarene i undersøkelsen. Det svarer hele 60 prosent av de spurte, opp fra 38 prosent i fjor.

Oljeprisen har holdt seg lav helt siden koronaviruset gjorde sitt inntog i begynnelsen av mars i fjor, da den sank betraktelig. Det laveste punktet nådde den i april, hvor et fat Brent-olje gikk for under 20 dollar, og hvor selskapene måtte betale for å bli kvitt den amerikanske lettoljen. Oljeprisen beveget seg først over 50 dollar fatet for halvannen måned siden. I skrivende stund ligger den like over 55 dollar fatet.

Samtidig svarer 55 prosent at de fortsatt vil oppnå et akseptabelt overskudd dersom oljeprisen blir liggende på mellom 40 og 50 dollar fatet det kommende året.

Den globale økonomien og publikums oppfattelse av oljeindustrien er andre barrierer som trekkes frem, hvor henholdsvis 39 og 27 prosent svarer at de mener det hindrer vekst.

De norske svarene skiller seg her fra de globale resultatene. Oljeprisen er mindre viktig, mens den globale økonomien teller mer. Vesentlig færre globalt tror dessuten at publikums holdninger kan hindre vekst i betydelig grad.

Lavere oljeinvesteringer

Det ser dessuten ut til at viljen til å investere i nye oljeprosjekter er lavere enn for ett år siden. Kun 17 prosent av de norske lederne i undersøkelsen tror de kommer til å øke antall oljeprosjekter i porteføljen i år, ned fra 23 prosent i fjor. For gassprosjekter er tallet litt høyere, hvor 21 prosent tror de vil øke antall prosjekter i år.

– Det handler nok om at man ser et litt mer forskjellig tidsperspektiv på olje og gass nå, tror Danielsen.

Det er derimot flere som mener de vil investere i fornybare prosjekter. I fjor var omkring halvparten innstilt på at de skulle øke investeringene, i år er det økt til 60 prosent. 43 prosent sier dessuten at de vil øke antallet avkarboniseringsprosjekter i 2021.

På spørsmål om deres egen organisasjon aktivt tilpasser seg en mindre karbonintensiv energimiks, svarer 64 prosent ja, opp fra 57 prosent i fjor. Dette er noen få prosentpoeng under de globale resultatene.

Vil satse mer utenfor olje

Nesten 7 av 10 svarer dessuten at deres egen organisasjon vil øke satsingen på muligheter utenfor olje og gassnæringen. I fjor var det litt over halvparten som svarte det samme.

Flere har for eksempel tro på hydrogen og karbonfangst og -lagring, som viktige områder for industrien. Dette er en trend man så tydelig i fjor også.

– Vi ser jo også at industrien vil investere mye mer i lavkarbon-prosjekter. Det er helt klart at tankesettet til en del i bransjen har endret seg det siste året, det er det ikke tvil om, poengterer Danielsen.

Han mener det er avgjørende at de som i dag jobber med olje og gass går inn i fornybar og i lavkarbon.

– Hvis vi skulle bygge opp en fornybarbransje helt fra bunnen og olje og gass skulle fortsatt med det de alltid har gjort, så ville det gått for sakte. Vi ville ikke fått volumene vi trenger og det ville heller ikke vært noen fremtid for det som i dag er olje og gass. Men store industrielle prosjekter, som for eksempel industriskala hydrogen, om den er grønn eller blå, det er så godt som hjemmebanen til olje og gass. Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, så vil det være jobb til alle, for det er så mye som må gjøres. Men vi må kanskje jobbe litt annerledes, sier han.

Endring i løpet av 20-årene

Danielsen trekker dessuten frem at flere kan begynne å kjenne på at kostnaden av å finansiere olje og gassprosjekter øker, og at disse kostnadene vil påvirke hvordan oljeselskapene posisjonerer seg på lang sikt.

– Er du for eksempel en FPSO-leverandør, som skal finansiere et nytt byggeprosjekt du skal leie ut til et oljeselskap, så er det i dag noe helt annet enn det var for bare et par år siden. Det lånet vil være langt dyrere, påpeker han.

Samtidig tror Danielsen oljebransjen raskt nok vil komme tilbake til mer normale nivåer. Blant annet er det etter denne nedturen flere som sier de vil øke investeringene enn ved utgangen av forrige oljekrise. Forklaringen kan være så enkel som at denne nedturen skyldes en helt konkret hendelse og ikke en syklisk nedgang for bransjen.

– Hvis du ser på de forventede investeringstallene for Norge, så ser det neste år ganske flatt ut, men det er spådd at nivået skal litt opp i 2022 og 2023. Som ventet har oljeprisen nå hentet seg inn, og de fleste er optimistiske på mellomlang sikt. Men på lengre sikt vil sokkelen bli moden og innen den tid må vi nok ha skapt en fremtid innen lavkarbonløsninger, sier han.

– Når skjer det?

– Vi kommer til å ha olje og gass i 2050 også, men jeg tror vi kommer til å se en stor endring i investeringsbildet mot slutten av dette årtiet. Det må vi jo bare tro på. Men til syvende og sist er det politikk som vil være avgjørende for hvor fort det går, understreker Danielsen.