energi

Ett år i drift: Verdens største sandbatteri leverer

Selskapet bak teknologien har begynt å bygge et større anlegg.

Sandbatteriet i Borgnäs har minsket utslippene fra det lokale fjernvarmenettet med 70 prosent.
Sandbatteriet i Borgnäs har minsket utslippene fra det lokale fjernvarmenettet med 70 prosent.

I finske Borgnäs ble et uvanlig energianlegg satt i drift sommeren 2025. Ifølge selskapet Polar Night Energy, som har utviklet teknologien, dreier det seg om «verdens største sandbatteri». Nå har det vært i drift i ett år, og klimautslippene fra det lokale fjernvarmenettet er redusert med 70 prosent, ifølge selskapet.

– Vi har vist at sandbatteriet fungerer som tiltenkt og kan gi betydelige utslippskutt på en kostnadseffektiv måte, sier Liisa Naskali, operativ sjef i Polar Night Energy, i en uttalelse.

Ordet batteri leder tankene til en elektrokjemisk enhet som kan lades med elektrisk strøm og senere levere strøm når det er behov. Men det finske sandbatteriet er egentlig et varmelager, der strøm brukes til å varme opp sand eller et annet lagringsmedium.

Silo full av kleberstein

Ny Teknik har tidligere omtalt installasjonen i Borgnäs, som har en termisk effekt på 1 MW og en energilagringskapasitet på 100 MWh. Anlegget består av en 13 meter høy silo med en diameter på 15 meter. Inni er det 2000 tonn lagringsmedium i form av knust kleberstein, et biprodukt fra Tulikivis varmelagrende ildsteder.

Knust kleberstein brukes som lagringsmedium i energilagringsanlegget i Borgnäs. Foto: Polar Night Energy
Knust kleberstein brukes som lagringsmedium i energilagringsanlegget i Borgnäs.

Strøm fra strømnettet øker temperaturen på luft gjennom resistiv oppvarming. Den varme luften føres deretter inn i et lukket rørsystem inne i siloen. Luften varmer igjen den knuste klebersteinen til opptil 600 grader celsius. Slik lades varmelageret opp med termisk energi.

Når energi senere skal tas ut av lageret, overføres varme via varmevekslere til vann som sendes ut i det lokale fjernvarmenettet.

Energiselskapet Loviisan Lämpö, som driver fjernvarmenettet, har dermed kunnet redusere forbrenningen av biomasse fra 5,4 til 2,5 GWh på årsbasis. Oljeforbrenningen, som tidligere tilsvarte 0,2 GWh per år, brukes nå bare i nødsituasjoner.

Hvor lenge den lagrede varmen varer, avhenger av årstiden. Om sommeren tilsvarer lagringskapasiteten i grove trekk Borgnäs’ varmebehov i én måned, om vinteren én uke.

Balanserer strømnettet

Energiselskapet har benyttet anledningen til å varme opp lageret når spotprisen på strøm har vært lav. I tillegg har man fått inntekter ved å hjelpe Fingrid – Finlands svar på Statnett – med å balansere strømnettet. Det gjøres ved å slå på eller av den resistive oppvarmingen, avhengig av behovet i strømnettet.

Polar Night Energy har nå begynt å bygge et større sandbatteri i Vääksy for energiselskapet Lahti Energia, med en termisk effekt på 2 MW og en lagringskapasitet på 250 MWh. Rent fysisk skal anlegget bli 14 meter høyt, 15 meter i diameter og fylles med 2400 tonn sand. Hvis alt går etter planen, skal energilageret være klart til å settes i drift neste vår.

Illustrasjon av Polar Night Energys termiske lagringsanlegg. Elektrisitet varmer opp luft som drives inn i lagringsanlegget av vifter. Den varme luften passerer gjennom rør i lagringsanlegget og overfører varmen til sanden. Illustrasjon: Simo Heikkinen
Illustrasjon av Polar Night Energys termiske lagringsanlegg. Elektrisitet varmer opp luft som drives inn i lagringsanlegget av vifter. Den varme luften passerer gjennom rør i lagringsanlegget og overfører varmen til sanden.

Skal bli «ordentlig» batteri

Selskapet har fått internasjonal oppmerksomhet fra blant andre BBC og Time Magazine, som kåret sandbatteriet til en av verdens beste oppfinnelser i 2025.

Neste steg er å videreutvikle teknologien slik at den også kan konvertere varmen tilbake til strøm på en effektiv måte, noe Ny Teknik har rapportert om tidligere. Først da kan det fungere som et «ordentlig» batteri.

For at det skal bli mulig, trengs en turbin og en generator som kobles til anlegget, noe som i seg selv ikke er noen utfordring. Vanskeligheten er at temperaturen i lageret må økes til opp mot 1000 grader celsius, noe som stiller betydelig strengere krav til utstyret, som i dag «bare» trenger å tåle rundt 600 grader.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS