energi

Equinors CO₂-lager får begrenset kapasitet fra start: – Det finnes ikke et marked for CO₂ i dag

Først vil de demonstrere at det virker.

CO₂-lageret i Nordsjøen kan i første fase ta imot 1,5 millioner tonn CO₂. Det er et godt stykke unna kapasiteten på 5 millioner tonn Equinor har gått ut med tidligere. Det er nok til å dekke CO₂ fra de to planlagte fangstprosjektene, og noe til.
CO₂-lageret i Nordsjøen kan i første fase ta imot 1,5 millioner tonn CO₂. Det er et godt stykke unna kapasiteten på 5 millioner tonn Equinor har gått ut med tidligere. Det er nok til å dekke CO₂ fra de to planlagte fangstprosjektene, og noe til.

Fredag ble det kjent at Equinor, Shell og Total har bestemt seg for å investere i et CO₂-lager i Nordsjøen, og har levert plan for utbygging og drift til norske myndigheter.

Dersom regjeringen bestemmer seg for å gjennomføre det såkalte fullskalaprosjektet for CO₂-fangst, -transport og -lagring i løpet av 2020, vil de være klare til å lagre 1,5 millioner tonn CO₂ i året i løpet av 2024.

Det er likevel et godt stykke unna kapasiteten på 5 millioner tonn CO₂ selskapene tidligere har operert med for CO₂-lageret tidligere. Årsaken er ifølge pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor at de i første fase må vise at lageret virker.

– Det eksisterer ikke et marked for CO₂ i dag. Første fase er ment å demonstrere en full verdikjede fra fangst til lagring, og derved skape trygghet for at det vil eksistere en lagerløsning for industribedrifter som vurderer fangst, opplyser han til Teknisk Ukeblad.

Overkapasitet

De to fangstprosjektene som er del av det norske fullskalaprosjektet vil fange omkring 400.000 tonn CO₂ hver. Dersom det blir besluttet at begge to skal realiseres er omkring halve den årlige kapasiteten på lageret forbeholdt disse.

Equinor planlegger altså for plass til CO₂ fra flere kilder.

– Første fase vil ha noe overkapasitet i forhold til de norske fangstanleggene, slik at vi kan tilby lagring for de første tredjepartsvolumene. Første fase vil etablere den underliggende infrastrukturen slik at videre oppskalering kan gjennomføres til lavere enhetskostnad, forklarer Eriksen.

At lageret til å begynne med skal kunne ta imot 1,5 millioner tonn CO₂ i året, er basert på en avveining mellom flere elementer – kapasitet i brønnen, størrelse på skipene, belastning på kai – og ikke minst hvor mye tilgjengelig CO₂ fra norske prosjekter og tredjeparts anlegg som er forventet i de første årene.

Kapasiteten på cirka 5 millioner tonn er en beregnet øvre kapasitet på rørledningen fra Naturgassparken til CO₂-lageret.

– Vi ser også på mulige faser som kan øke kapasiteten ut over dette, sier Eriksen.

Lurer du på hvordan et CO₂-lager fungerer? Det kan du lese mer om her.

Planlegger fase 2

De første investeringene i lageret vil utgjøre nærmere 6,9 milliarder kroner totalt. Hvor stor andel staten eventuelt skal bidra med av dette er foreløpig ikke kjent.

Første fase omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO₂ i et reservoar i den nordlige delen av Nordsjøen. Mottaksanlegget for CO₂ skal ligge på Naturgassparken industriområde i Øygarden kommune i Vestland.

Det er boret en undersøkelsesbrønn, kalt Eos, for å bekrefte at reservoaret har egenskapene som skal til for å kunne fungere som et stabilt lager for CO₂. Den samme brønnen vil brukes til injeksjon og lagring av CO₂.

De tre selskapene i Northern lights-samarbeidet er også i gang med å starte opp konseptstudier for andre fase av CO₂-lageret.

– Fase 2 vil basere seg på deler av infrastrukturen som etableres i fase 1, men vil også innebære større kaifasiliteter og flere lagertanker, pumper og to til tre flere brønner, sier Eriksen.

Avhenger av markedsbehovet

Anlegget vil altså gi mulighet for flere utbyggingsfaser for å øke kapasiteten. Investeringer i de neste fasene vil være avhengig av markedsbehovet fra store CO₂-utslippsaktører i Europa, opplyser Equinor.

Hvilke tredjeparter som får bruke den ledige kapasiteten i lageret i fase 1 er ikke kjent, men det mangler ikke på kandidater som har uttrykt interesse.

Selskapet har allerede intensjonsavtaler med syv ulike europeiske industriselskaper, som er interessert i å fange CO₂ for å lagre den under Nordsjøen.

Blant selskapene er svenske Preem, som har fått med seg en rekke norske aktører for å teste CO₂-fangst ved deres raffineri i Lysekilen, og Stockholm Exergi, som før jul i fjor startet testingen av CO₂-fangst fra biomasse i deres varmekraftanlegg.

Også franske AirLiquide, som produserer hydrogen fra naturgass og ønsker å fange CO₂-en fra prosessen, har uttalt at de kan bidra med flere millioner tonn CO₂ til lagring – hvis det er kapasitet i lageret.

Equinor-sjef Eldar Sætre har dessuten uttalt at selskapet, i tillegg til de syv som har signert intensjonsavtaler, er i diskusjoner med en rekke flere industriselskaper som ønsker å lagre CO₂ i det planlagte lageret.

– Dette er ikke noe vi pusher. Det er en etterspørsel i markedet, har han tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad.

Eriksen påpeker likevel at prosjektet fortsatt ikke er besluttet av norske myndigheter, og at selskapet per nå kun har intensjonsavtaler, og ikke avtaler som forplikter volumer fra tredjeparter.

– Dersom endelig investeringsbeslutning kommer på plass, vil vi jobbe for å få på plass forpliktende avtaler, legger han til.

– Vi har merket en endring i interesse fra europeisk industri de siste årene. Tidligere har vi som selskap måttet pushe denne type løsning, mens nå er det mer etterspørsel.

Powered by Labrador CMS