– Elsertifikater er en gullkantet ordning for Norge

Norge og Sverige er på vei til å overoppfylle målet om 28,4 TWh ny fornybar energi i 2020, ifølge NVEs nyeste kvartalsrapport for elsertifikatmarkedet. Ved årsskiftet hadde ordningen skaffet nye 26,8 TWh ren kraft.

Hittil er 19,1 TWh bygget ut i Sverige og 7,7 TWh i Norge. En svært stor del av dette (13,9 TWh) er svensk vindkraft.

Det betyr likevel ikke at norske strømkunder subsidierer svensk kraft, slik flere medier rapporterte for et år siden.

– Nei, det er ikke tilfelle. Dette har snudd. Om man ser på kraftverk som er godkjent og under bygging, ender Norge på 16,9 TWh. Det er 3,7 TWh mer enn Norge betaler for. Svenskene betaler resten. Og det kan komme mer før vinduet stenges, så dette er et minimumstall, sier Preben Klyve Olsen, salgssjef i energiselskapet BKK.

• Kunne fått mer ut av vannkraftverkene: Skattereglene favoriserer svensk vannkraft

– Norge har kommet fantastisk ut

Også vindkraftforeningen Norwea tror regnestykket vil bli svært positivt for Norge. De spår at det kommer til å bygges ut 18—20 TWh i Norge, altså langt mer enn de 13,2 TWh som norske strømkunder skal finansiere.

– Sverige har økt sitt mål med 18 TWh ekstra innen 2030. Også dette kommer til å overoppfylles, så svenskene kan komme til å betale for en enda større del av kaka, sier Andreas Thon Aasheim i Norwea.

Årsaken til at de fleste utbyggingene har kommet i Sverige, er at de har hatt sertifikatsystemet siden 2003, mens Norge ble med i 2012. Hoveddelen av norsk vindkraft vil stå ferdig først om 1-2 år, ifølge Norwea.

• Tysk energigigant inn i Trøndelag: Skal bygge fire nye vindparker

Mer kraft gir lavere strømpris

– Norge har kommet fantastisk ut, det er hevet over enhver tvil. Kostnadene har blitt betydelig lavere enn man trodde. Ordningen kommer til å skaffe 50 TWh ny, ren energi i Norge og Sverige. Det vil senke kraftprisen langt mer enn sertifikatene har kostet. Dette er en gullkantet ordning for Norge, sier Aasheim.

Også Preben Klyve Olsen i BKK tror kundene vil komme ut i pluss.

– Det blir mer kraft i markedet, for det meste vindkraft som må produseres når vinden blåser. Det gir lavere strømpris, særlig nå som Norden har mer kraft enn vi normalt trenger. Det er jo kundene som betaler for elsertifikatene, men det er lite i forhold. Jeg tror sluttkundene ender opp med lavere strømpris over tid, sier Olsen.

• Norsk vindkraft: 15 av 18 vindkraftanlegg eid av utlendinger

Har bragt teknologien framover

Han mener også at elsertifikatmarkedet har vært helt avgjørende for å få vindkraftnæringen opp og stå.

Fallende priser på utstyr og teknologi har gjort at næringen forventer å overleve uten sertifikatene når Norge avvikler ordningen fra 2021.

– Har elsertifikatene også hatt noe å si for utviklingen av ny vindkraft-teknologi?

– Absolutt. Før var fokuset på turbiner som skulle få mest mulig energi ut av lavere vindhastigheter, fordi det passet markedet i Tyskland. Så har Sverige og Norge drevet utviklingen framover, noe som gjør at teknologien for høyere vindhastigheter har utviklet seg raskere enn den ellers ville gjort. Nå er alle leverandørene her og de kappes om å ha de beste turbinene, sier Asheim.

Han viser til at da Statkraft sa nei til Fosen-utbyggingen i 2015 var turbinene 3,45 MW. Nå er turbinene 4,2 MW.

– Det er lansert turbiner på 5,6 MW som det sitter folk og prosjekterer med nå. Da er hver turbin som et småkraftverk, sier Aasheim.

• Jon Fredrik Baksaas, Statnett: Vindkraft kan bli vår neste Alta-debatt

Du betaler 500 kroner i året

En husholdningskunde med et årlig strømforbruk på 20.000 kWh i Sverige og Norge betalte i gjennomsnitt henholdsvis 610 kr og 500 kr eks. mva for elsertifikater i 2017.

– Det er et svært kostnadseffektivt system, sammenlignet med andre støtteordninger i Europa. Systemet får fram den fornybare kraften det var ment å gjøre, og vi er snart i mål med det vi skulle produsere innen 2020, sier Ingrid Ueland i NVE.

Hun sier at det ikke spiller noen rolle hvor kraften bygges ut.

– Norge får godskrevet fornybar kraft ut fra hva vi selv finansierer, og det er det som teller inn på fornybarmålet vi har overfor EU, sier Ueland.

Ifølge BKK ventes elsertifikatprisen å falle kraftig, fra dagens 125 svenske kroner per MWh til 10-20 SEK/MWh fra 2021-2022. Grunnen er at det blir bygget flere kraftverk raskere enn man trodde.

– Forbrukerne har fått mer strøm til en veldig billig penge. Sammenlignet med feed-in-tariffene i Tyskland, som også blir betalt av sluttkundene, er prisen i denne ordningen en helt annen, sier salgssjef Olsen i BKK.

• Svakt nett er hinderet: I disse 23 kommunene kan det ikke bygges ut mer småkraft (TU Ekstra)