DSA åpner kontor ved atomanleggene

Tidligere sjef ved atomreaktoren ved Institutt for energiteknikk på Kjeller, Ole Reistad, er kritisk til effektiviteten til Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Han peker på at de har jobbet i syv år uten at noe utstyr i atomreaktorene er demontert.

Nær 17 tonn med høyaktivt brensel ligger urørt.

– Jeg stiller spørsmål ved at man ikke har fått et eksternt perspektiv på oppryddingen, sa Reistad til TU.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er derimot svært positivt overrasket over NNDs utvikling.

– Nå har de holdt på som operatør i et drøyt år, men vi ser en positiv utvikling på kvalitet og sikkerhetskultur. Når vi har tilsyn, ser vi at sikkerheten er godt ivaretatt, sier DSA-direktør Per Strand til TU.

Konfliktfylt

Siden NND ble opprettet i 2018, har det flere ganger oppstått konfliktfylte situasjoner mellom Institutt for energiteknikk (IFE) og DSA.

Etter tilsyn har det vært nødvendig med veilednings- og oppklaringsmøter for å tilfredsstille DSA. Det har vært tidkrevende.

– Sikkerhetsvurderingene har ofte ikke vært gode nok når det gjelder håndtering av brenselet som er lagret. Men etter syv år er vi fornøyd med de beregningene som gjøres, sier Strand.

I løpet av mai skal han klippe snora til et nytt DSA-kontor i Halden.

– Vi åpner kontor for å få en enda mer effektiv oppfølging av arbeidet med dekommisjonering, sier han.

25. januar i 2025 ble det oppdaget korrosjon i våtlageret for brukt brensel i atomreaktoren i Halden. Forholdet ble formelt anmeldt til politiet av DSA så seint som i oktober i fjor.

Sden NND overtok operatøransvaret fra IFE 1. april i fjor, ble jobben deres å utføre reparasjoner på våtlageret.

– NND sørget for en eksemplarisk håndtering av problemet, sier DSA-direktør Strand, som ikke ser bort fra at NNDs forbedring i sikkerhetskultur har sammenheng med at de har rekruttert noen av hans egne medarbeidere.

Brensel til Sverige?

DSA-direktøren mener at deler av det norske brenselet bør transporteres til Studsvik i Nykøping for behandling – om det lar seg gjøre gjennom forhandlinger.

– Hvis svenskene er villige til å ta imot avfallet og det er forsvarlig, så er det en løsning for noe av avfallet. Men det må håndteres og transporteres i Norge, og da er det viktig at det gjøres på en sikker måte.

Nye anlegg

Strand sier at de lagrene hvor det brukte brenselet ligger i dag, på Kjeller og i Halden, ikke er gode nok.

– Vi må bygge nye atomanlegg også i Norge. Vi skal bygge både mellomlager og deponi. I prinsippet er det det samme internasjonale rammeverket for ny kjernekraft som for atomanlegg som skal ta hånd om radioaktivt avfall.

Både NND og DSA sliter med å rekruttere kvalifiserte medarbeidere. Ifølge Strand, som er visepresident i Convention on Nuclear Safety (CNS), er rekruttering og kompetanse et problem internasjonalt.

– Vi hadde nylig en fin milepæl da den første masterstudenten ved den nukleære utdanningen ved UiO ble ansatt hos oss. Vi har også et nært samarbeid med det britiske atomtilsynet. De har en atomsikkerhetsskole vi kan sende våre medarbeidere til.

Uten insentiver

Håvard Kristiansen, som er direktør for konsesjon og atomsikkerhet i Norsk Kjernekraft og som tidligere var ansatt i NND, sier til TU at den grunnleggende årsaken til at dekommisjoneringen går så tregt, er mangel på insentiver til fremdrift.

– I det offentlige byråkratiet har man alltid noen grunner til å utsette en beslutning, enten det er for å utrede litt mer eller å utsette beslutninger som risikerer å bli kontroversielle. I de fleste deler av forvaltningen blir denne trangen motvirket av at politikerne stiller krav om fremdrift og kostnadskontroll. Når det ikke stilles slike krav, så er det i byråkratiets natur å bruke så lang tid og så mye penger som politikerne tillater.

Kristiansen sier at flere kjernekraftverk i USA og Tyskland er blitt revet på få år etter at de sluttet å produsere strøm. I Sverige har også kjernekraftindustrien insentiver til å sette av noe av inntekten fra strømproduksjonen til et fond som kan finansiere avfallshåndtering.

– Som privat aktør innen kjernekraft, har vi kartlagt Halden og funnet en tomt som er egnet for et lager og deponi. Vi har inngått avtale med grunneier, offentliggjort lokasjonsvalget, avholdt folkemøter og meldt prosjektet inn til myndighetene.

Staten kan spare mye penger ved å la fremtidige kjernekraftverk finansiere anleggene som trengs for avfallet, slik man gjør i land som har kjernekraft, forklarer Kristiansen.