DNV-GL: Utslippstoppen er bak oss – men vi når likevel ikke Paris-målet

– Selv om toppen er bak oss, er det ikke nok til å nå Paris-målene. Da måtte vi hatt et koronakutt hvert eneste år fram til 2050, og det er ikke økonomisk bærekraftig, sier Remi Eriksen, administrerende direktør i DNV GL.

I deres nye Energy Transition Outlook anslår de at covid-19 har fremskyndet klimakuttene med fem år.

– Energietterspørselen falt med åtte prosent etter pandemien. Det handler om flyreiser, pendling og energi til næringsbygg, sier Eriksen.

Mindre behov for kontorbygg

Forskningsleder i DNV GL, Sverre Alvik, tror at adferden og energibruken vår er påvirket for alltid.

– Vi tror at rundt en tidel av jobbreisene fra før koronaepidemien, heller ikke vil skje etterpå. Nye handlingsmønstre og mer videokonferanse vil følge oss de neste tiårene.

DNV GL tror også at hjemmekontor er noe som vil bli med videre etter pandemien.

– Vi kommer til å bruke kontoret på nye måter, mer til kreative prosesser. Da blir det mindre behov for kontorbygg, og dermed mindre behov for stål, jern, betong, glass og andre ting, sier Alvik.

For andre varer anslår DNV GL at det tar fire år å komme tilbake til nivået før covid-19.

Flest elbiler i 2041

Den aller største omveltningen vil likevel skje i veitransporten. Ifølge rapporten vil antall elbiler i verden passere antall fossilbiler i 2041. I Europa vil dette skje i 2036.

Rapporten spår at batteriproduksjonen vil dobles ni ganger de neste 30 årene.

– Kostnaden på batterier vil da være 15 prosent av dagens pris, altså 25 dollar per kilowattime.

– I våre modeller legger vi inn pris, energieffektivitet, ladehastighet og rekkevidde. Vi ser at i 2032 vil halvparten av alle nye biler i verden være elektriske. Europa og Kina går først. Der vil også halvparten av nyttekjøretøy som varebiler og busser være elektriske i 2037, sier Alvik.

Passerer 1,5 grader om åtte år

I dag utgjør elektrisitet under 20 prosent av energibruken i verden. DNV GL spår at dette vil endre seg dramatisk. Fram til 2050 vil solenergi vokse med 25-gangen og vindkraft med 10-gangen. Til sammen vil sol og vind stå for 60 prosent av strømproduksjonen i 2050.

Det største prisfallet vil trolig komme innen havvind, ifølge rapporten.

Fordi bruk av elektrisitet er mye mer energieffektivt enn for eksempel dieselmotorer og kullkraftverk, som begge har store varmetap, vil verden nå toppen av sitt energiforbruk om bare ti år.

Likevel: Det er ikke nok. Rapporten spår en temperaturøkning på 2,3 grader i 2100.

– Allerede om åtte år passerer vi 1,5-gradersmålet. Vi vil bare se en halvering av CO₂-utslippene innen 2050, mens FN sier at denne halvering må skje innen 2030, med en ny halvering innen 2050, forklarer Alvik.

Redningspakkene er et nullsumspill

Mens koronaepidemien har tatt utslippene ned, regnes de statlige redningspakkene som nøytrale i DNV GLs modeller.

– De går i alle retninger. Noen stimulerer elektrifisering og elbiler, andre holder på eksisterende jobber. Per nå ser vi på dette som nullsumspill, men det er store muligheter, sier Alvik.

Nedgangen i energibruk under koronapandemien har hatt størst påvirkning på olje, deretter kull og så gass. Fornybar energi er ikke like påvirket. Hvordan påvirker det oljelandet Norge?

– Oljeetterspørselen vil gå ned. Så kommer usikkerheten rundt flyktige priser og aksjer. Ergo er det høyere risiko enn før, sier Alvik.

Tror ikke grønt hydrogen tar over

DNV GL ser derimot en lysere fremtid for den norske gassen:

– Gassbehovet vil øke i årene som kommer, og gass vil være en foretrukket løsning for mange sektorer som ikke kan bli elektriske, sier Alvik.

Rapporten anslår at 42 prosent av gassen i Europa vil være i form av hydrogen i 2050. I verden vil det tallet bare være 13 prosent.

– Dekarbonisering av gass vil komme altfor sent til å ha en effekt for klima. Det vil bare skje etter 2035, og til og med da i liten grad, sier Alvik.

Både EU og Tyskland har nylig lagt fram omfattende hydrogenstrategier, med tydelig fokus på grønt hydrogen fra fornybar energi. DNV GLs rapport fokuserer derimot på hydrogen fra gass, såkalt blått hydrogen.

– I starten vil blått hydrogen være billigst. Over tid tar grønt mer over, men blått vil stå for halvparten også i 2050. Det er en langt mer enn de politiske ambisjonene tilsier, men grønt hydrogen forutsetter billig strøm, som igjen er fienden til utbygging av grønn elektrisitet. Derfor tror vi ikke det tar over, selv om det er mer populært hos politikerne, sier Alvik.