Derfor har Sørlandet dyrere strøm enn resten av landet

Mens Øst- og Vestlandet har hatt «gratis» strøm i hele september, har Sørlandet hatt priser på 80–90 øre, pluss mva. og avgifter. Hvorfor skjer det? Når tar det slutt? Og hva ville skjedd hvis man samlet hele Sør-Norge til ett prisområde?

Kraftmarkedsanalytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics svarer på de vanligste spørsmålene om Norges nye prisskille:

– Hva er hovedgrunnene til at dette skjer?

– Det spesielle i år er uværet Hans og all nedbøren over Øst- og Vestlandet. Magasinene har vært stappfulle og vel så det; 102 prosent på det verste i NO1. Det har også kommet mer nedbør etter Hans, så dette er ikke over enda. En høstflom kan bli farlig hvis den kommer nå, så man kjører ut mest mulig vann for å møte et slikt scenario. Det har regnet mye i NO2 (Agder og Rogaland) også, men der er det flere store langtidsmagasiner som kan ta imot mange «Hanser» før de er fulle. Derfor er magasinfyllingen der i sum omtrent på normalen.

– Men det utslagsgivende er selvsagt kontakten med Kontinentet: NO2 har 5000 MW utvekslingskapasitet. Det parkerer prisene et godt stykke opp mot tyske priser, i nærheten av 80 euro per MWh i dagens situasjon.

– Hvordan hadde prisen vært uten mellomlandskablene?

– Da hadde det vært samme pris som på Øst- og Vestlandet, fordi det er full flyt sørover fra NO1 og NO5 hele tiden.

– Prisene på Sørlandet skilte også i fjor sommer lag med resten av Sør-Norge. Hvorfor skjer dette om sommeren?

– Det er flaskehalser mellom NO2 og resten av Sør-Norge. Dessverre ble alle utenlandskablene bygget før man var ferdig med å forsterke det innenlandske nettet. Om sommeren blir linjene så varme at de siger, og kapasiteten blir dårligere. Det er også om sommeren man må gjøre linjearbeid. Både fordi det er vanskelig å komme fram til alle linjene om vinteren, men også fordi konsekvensene kan bli større hvis man tar ut kapasitet om vinteren.

(Statnetts linjearbeid i området pågår fortsatt. TU har siden slutten av august prøvd å få svar på når vedlikeholdsarbeidene avsluttes og om det vil ha noe å si for prisforskjellene. Statnett har så langt ikke svart).

– Er det strømprisene i NO2 eller NO1 – eller begge – som er unormale?

– Begge er ganske unormale, hver på sin måte: NO1 (og NO5) er preget av et usedvanlig sterkt nedbørstreff etter Hans, og det er et fenomen som varer 2–3 måneder i spotmarkedet. NO2 er preget av kontinentale priser som er 2–3 ganger høyere enn det som har vært normalt, fordi gassprisen fortsatt er minst dobbelt så høy som historisk normal frem til 2021. Det er et fenomen som varer i spotmarkedet minst 4–6 måneder herfra.

– Hvor lenge vil prisforskjellene være slik?

Ennå vil produsentene i Øst og Vest måtte kjøre alt de har, og kanskje sende vann på sjøen for å ta høyde for en eventuell høstflom i oktober. Oktober er normalt den våteste måneden i året og værvarslene er ganske våte, så produsentene må legge til rette for worst case. Ennå har ikke folk slått på elektrisk oppvarming i Sør-Norge, så det er ikke så lett å bli kvitt krafta. Men ting endrer seg fort i oktober.

– Hva skjer med strømprisen da?

– Det er væravhengig, men prisene vil komme veldig mye nærmere hverandre. NO1 og NO5 vil stige veldig, kanskje helt opp til NO2-priser. Også NO2 kan bli hakket dyrere, for Tyskland og Danmark styrer i stor grad prisen der. Når forbruket både i Europa og NO2 stiger, kan markedet bli veldig hett for vannkraftprodusentene.

– Hva ville skjedd med prisen hvis det ikke var flaskehalser mellom Sørlandet og resten?

– Da ville man spredd kontinentale priser i større stil til NO1 og NO5. Men fordi det er så mye vann nå, ville man ikke fått tyske priser på denne siden av nyttår, men prisen ville samlet seg et sted mellom 0 og 80 euro.

– Hvorfor oppsto dette først i fjor?

– Fordi det kom flere kabler i drift; en til England og én til Tyskland. Men også på grunn av eksplosive europeiske priser. Før gassprisen steg lå tyske priser på 45 euro, ikke 130 euro, som utsiktene er for denne vinteren. Den tyske gassprisen var på det verste oppe i 600 euro per MWh. Den er fortsatt nær det tredobbelte av normalen før invasjonen.

– Søndag kveld kostet strømmen i Danmark plutselig 6 kroner. Hvorfor skjer det?

– Det var tyske priser som smittet over i noen få timer. Det handlet om oppstart av kullkraftverk og gasskraftverk etter helga. Et kullkraftverk må varmes opp med oljefyring før det kommer i vanlig drift og startkostnaden legges inn på disse enkelttimene. Det kan være oppstart av bare ett kraftverk som setter den prisen.

– Har NO2 kraftunderskudd?

– Nei. Sørvest-Norge (NO2) har Norges største vannkraftmagasiner, og har normalt kraftoverskudd.

– Er det en god idé å slå sammen hele Norge til ett prisområde for strøm?

– Det går an. Men da må Statnett drive motkjøp for å holde systemet i balanse. Det betyr å betale kraftverk enten for å kjøre opp produksjonen, eller for stanse den. Det gjøres i Tyskland og Storbritannia; de bruker milliarder fordi strømnettet ikke er tilpasset virkeligheten. Når vindkraft fra Skottland ikke kan leveres til England, må nettselskapene beordre dem ut av dansen, men vindkraftverkene skal likevel ha fullt oppgjør for de timene. Samtidig må gasskraftverk kjøres opp i England for å presse prisen ned til skotsk nivå i de samme timene. Dette koster så mye at det skaper avisoppslag der borte.

– Noen ville kanskje synes det var verdt det hvis Staten betalte for å få en jevnere strømpris?

– Statnett ville økt nettariffene sine for å kompensere for dette, så forbrukerne får kostnaden uansett. Dessuten er uværet Hans en spesiell begivenhet. Man kan ikke bygge et nett som er tilpasset en hendelse som skjer hvert hundrede år.

– Hva kan da gjøres for å endre situasjonen i NO2?

– Det beste er å bygge ut kraftnettet og fjerne flaskehalsene. Men det koster milliarder og tar sin tid fordi det må gjennom masse konsesjonsprosesser.

– Alternativet er å sørge for veldig god kraftbalanse innad i prisområdene. Men kraft er enklest og billigst å bygge ut der det trengs minst. Mens det tar 2–3 år å bygge et kraftverk, tar det gjerne ti år å bygge nett, så det er en mismatch der.

– Er det ingen lys i tunnelen for kraftprisene i NO2 i år?

– Det er veldig lite håp for NO2 på denne siden av nyttår. En vakker dag skal gassprisen ned, men det ser ikke ut til å skje før ganske langt utpå vinteren – forutsatt at det blir mildt på Kontinentet. Nå er Europas gasslagre 94 prosent fulle. Det holder til drøye to måneder med kald vinter. Blir det kaldt i Europa, er det en risiko for at prisen går enda mye opp i NO2, og da også på Øst- og Vestlandet. Prisen går ned den dagen man ser at gasslagrene holder, selv om det skulle bli kulde. Vi slapp unna kulden i fjor vinter, men er vi like heldige en vinter til?