– Denne perioden kan gå inn i historien som den fornybare revolusjonen

– Hvordan tror du koronakrisen vil endre energiverdenen?

– Flere land ønsker å bli mer selvforsynte med energi. Den europeiske krisepakken trapper opp innsatsen for å produsere egen kraft, og Tyskland ønsker å bli ledende innen produksjon av grønt hydrogen. Hvis vi evner å bruke krisen til å flytte investeringene over i ny bærekraftig teknologi, vil denne perioden gå inn i historien som den fornybare revolusjonen, svarer Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.

– Hvordan vil det påvirke Norge?

– Norge har bygget sitt velferdssamfunn på vannkraft og eksport av olje og gass til Europa. Når Europa nå vil satse på mer egenproduksjon, kan det svekke Norges posisjon som energieksportør, med mindre vi videreforedler naturgassen til hydrogen. Derfor må Norge raskt få på plass karbonfangst og -lagring, så vi kan eksportere blått hydrogen til Europa. Samtidig må arbeidet med grønt hydrogen intensiveres, så norske teknologibedrifter kan ta del i energirevolusjonen i Europa.

– Jeg mener Norge må ta en lederposisjon nå. Hvis ikke, vil vi bli akterutseilt, advarer Wilhelmsen.

Tror på maritim sektor

Hun sier at norske bedrifter står klare til å rulle ut hydrogen til kraftproduksjon, industri og i transportsektoren.

– Problemet er at det norske virkemiddelapparatet ikke er tilpasset denne satsingen. I regjeringens hydrogenstrategi er satsingen begrenset til forskning og utvikling, pilot- og demoprosjekter. Vi trenger langt mer ambisiøse grep fra myndighetene. Tyskland har nylig lagt 95 milliarder kroner på bordet. I forhold til folketall, tilsvarer det 6,2 milliarder kroner i Norge. At regjeringen hverken øremerker midler eller setter måltall, svekker norske bedrifters konkurranseevne.

– Hva tror du kan bli den største teknologiske nyvinningen i bransjen de neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Ved å stimulere hydrogenløsninger i Norge, vil man kunne få en rekke nyvinninger, ikke minst innen maritim sektor, der resten av verden ser mot Norge. I neste runde kan underleverandørene kapre markedsandeler i resten av verden.

Lei av å bli kalt umoden

– Regjeringen utvides med en teknologi-minister, og du blir utnevnt. Hva blir din første ministergjerning?

– Jeg vil sørge for at virkemiddelapparatet utvikles slik at grønne løsninger som hydrogen, ammoniakk, biodrivstoff og biogass raskere erstatter fossilt forbruk.

– Hvilket teknologi-buzz-ord er du mest lei av å høre – og hvorfor?

– Jeg er lei av påstanden om at hydrogen er en umoden teknologi. Det gjentas både i Klimakur og i hydrogenstrategien. Om det er et buzz-ord kan diskuteres, men det er et misvisende begrep om en hundre år gammel teknologi.

– Faktisk brukes det 50-70 millioner tonn hydrogen i verden hvert år. Hydrogenproduksjon ved vannelektrolyse har vært brukt i industriell skala siden 1920-tallet. Hydrogenbusser i London har rundet 38.000 timers drift. Toyota skal produsere 30.000 hydrogenbiler per år. Hydrogentog har kjørt 180.000 km i Nord-Tyskland. Er det en umoden teknologi, spør Wilhelmsen.

Vil gi heder til Asko

– Hvilken klimateknologi er den viktigste å satse på nå?

– Det er enkelt å besvare. Og svaret er hydrogenteknologi. Hydrogen vil bidra til et mer fleksibelt energisystem som samspiller godt med sol- og vindenergi. Hydrogenteknologi vil skape mange nye grønne arbeidsplasser, ikke minst i Norge.

– Har du et forslag til en kandidat til Norwegian Tech Awards, som TU deler ut i høst, og hvorfor foreslår du den?

– Jeg har lyst til å trekke frem Asko, som har satt Nordens første hydrogenlastebiler på veien. Vi trenger slike bedrifter som baner vei for hydrogen i tungtransporten.