energi

Den flytende turbinen har tjent penger. Nå skal den demonteres

Etter bare fem år på sjøen skal den flytende TetraSpar-demonstratoren plukkes fra hverandre. Målet er å lære hva som har skjedd.

Stiesdals TetraSpar-demonstrator har ligget i sjøen utenfor Karmøy. Nå skal den inn i tørrdokk på Hanøytangen for destruktiv demontering.
Stiesdals TetraSpar-demonstrator har ligget i sjøen utenfor Karmøy. Nå skal den inn i tørrdokk på Hanøytangen for destruktiv demontering.

Den flytende TetraSpar-demonstratoren har ligget utenfor Karmøy og produsert strøm i fem år. I perioder har prosjektet gått med overskudd.

Likevel er den slept til Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen for demontering. Her skal turbinen demonteres, mens deler av fundamentet skal skjæres ut for inspeksjon.

– Det er en destruktiv inspeksjon. Det vil bli skåret biter ut av strukturen, sier den danske vindkraftpioneren Henrik Stiesdal til TU.

Han forteller at det ikke har vært noen hendelser som har påvist feil eller mangler på fundamentet de siste fem årene. På Siemens-turbinen på 3,6 MW har det bare vært noe småtteri, blant annet med hydraulikken.

Å avslutte prosjektet nå, mens løsningen fortsatt kan produsere strøm og levere penger inn til prosjekteierne, handler om at verdien av strøminntektene er mindre enn verdien av læring.

Henrik Stiesdal, grunnlegger og teknologisjef i Stiesdal. (Arkivfoto) Foto: Erik Martiniussen
Henrik Stiesdal, grunnlegger og teknologisjef i Stiesdal. (Arkivfoto)

Overskuddsperioder

I perioder med høye strømpriser i Sør-Norge har prosjektet levert overskudd, men andre ganger har det gått med underskudd. I prinsippet kunne de ventet 20 år med å gjøre undersøkelsene.

– Det er ikke noen forretning. Når vi ikke lenger genererer ny kunnskap ved driften, må man overveie om den fortsatt skal stå der ute og koste tid, penger og krefter, sier han.

Dermed er tiden inne for å inspisere fundamentet. Det kommer det ikke til å overleve.

– Det å dekommisjonere etter fem år er et veldig godt kompromiss mellom å maksimere driftskunnskap og å maksimere inspeksjonskunnskap i tide, sier Stiesdal.

Før inspeksjonen kan begynne skal vindturbinen demonteres og fundamentet rengjøres for marin begroing.

Deretter skal ingeniørene blant annet undersøke slitasje, korrosjon og overflatebehandling. Et område Stiesdal er spesielt spent på er forbindelsene mellom de prefabrikkerte delene i TetraSpar.

Tetraspar er det flytende fundamentet til vindturbinen.
Tetraspar er det flytende fundamentet til vindturbinen.

Fra fabrikk

Fundamentet er konstruert slik at delene kan produseres på en fabrikk, fraktes til havn og settes sammen der. I stedet for vanlige bolter under vann, brukes store pinner som sitter i komposittbøssinger.

– Det blir veldig interessant å se hvordan de har klart fem år. Er det noe slitasje på dem, eller er de fortsatt som nye?

Slitasjen der ankerkjettingene møter fundamentet skal også inspiseres. Her har det vært kontinuerlig bevegelse mens TetraSpar har ligget ute.

Dette er områder de ikke har klart å inspisere godt nok med ROV-er mens konstruksjonen lå i sjøen. Mengden marin begroing var større enn de hadde ventet, og Stiesdal forteller at dette gjorde undervannsinspeksjonene vanskeligere.

Siemens-turbinen skal løftes av før fundamentet skal demonteres. Foto: Marius Valle
Siemens-turbinen skal løftes av før fundamentet skal demonteres.

De siste fem årene har også gitt annen læring. For aerodynamiske laster kan moderne beregninger ifølge Stiesdal treffe med avvik på under fem prosent når de sammenlignes under samme vindforhold.

Beregningene av bølgelaster på det flytende fundamentet er imidlertid ikke like nøyaktige.

I TetraSpar-prosjektet har de kunnet sammenligne de opprinnelige beregningene med tankforsøk og målinger fra fem år i sjøen.

– Generelt er vår erfaring at bølgelastene på den virkelige møllen har vært litt lavere enn det vi kunne utlede fra tankforsøkene, og en hel del lavere enn det vi hadde i de opprinnelige beregningene, sier han.

En forklaring ligger i dempingen av bevegelsene. Stiesdal sier at dempingen er avhengig av amplituden på bevegelsene. Det gjør at førsteordensberegninger er mindre treffsikre.

Han forklarer at dette er en effekt de allerede kjente til, men som viste seg å ha betydelig innvirkning på et flytende havvindfundament.

Tetraspar under slep fra Grenaa i Danmark til testområdet til Metcentre vest av Karmøy. De brukte 10 døgn på ferden. Foto: Shell
Tetraspar under slep fra Grenaa i Danmark til testområdet til Metcentre vest av Karmøy. De brukte 10 døgn på ferden.

Kan bli endringer

Nå skal den fysiske konstruksjonen gi flere svar. Om de for eksempel finner mer korrosjon enn forventet, ser Stiesdal for seg endringer i detaljene heller enn i det overordnede designet. Ett resultat kan bli endringer i korrosjonsbeskyttelsen.

Fundamentet er både malt og beskyttet med offeranoder av sink eller aluminium. Anodene skal korrodere før stålet, og beskytte særlig der malingen eventuelt er skadet.

Arbeidet gjøres hos Semco Maritime på Hanøytangen, der selskapet har det de omtaler som Nord-Europas største tørrdokk. Her kan fundamentet tørrsettes, rengjøres for begroing, og demonteres under kontrollerte forhold.

Arbeidet kommer ikke til å gå raskt. Først skal turbinen tas av. Deretter skal fundamentet rengjøres, før inspeksjonene kan starte. Enkelte deler skal skjæres ut og undersøkes nærmere.

Stiesdal forventer at arbeidet er ferdig i første halvår neste år.

– Jeg synes jo spontant at det kan gjøres raskt, men all erfaring viser at det kan det ikke. Det kommer til å ta noe tid, sier han.

Powered by Labrador CMS