Den ene får strøm, den andre må vente i årevis

Norgips i Drammen har fått beskjed om at de tidligst kan få de 30 megawattene de trenger for å redusere utslippene av klimagasser i 2029. Strømnettet er fullt og har ikke kapasitet til å forsyne mer strøm selv om den er tilgjengelig.

– Man blir litt oppgitt og frustrert. Seks år er lenge å vente, sier Christian Stålem, administrerende direktør i Norgips.

Den frustrasjonen er lett å forstå når Stålem ser at nettselskapet Elvia kan garantere effekt på 28 megawatt til konkurrenten Gyproc i Fredrikstad, mens nettselskapet Lede ikke kan levere til Drammen.

Beredskapsleder Trond Eriksen i Glitre Energi Nett bekrefter at også de har fått forespørsel fra Norgips, men at de ikke kan levere.

– Vi samarbeider med Lede og har bygget en ledning som avlaster deres nett og øker forsyningssikkerheten, men det er ikke kapasitet til å levere ytterligere 30 MW, sier Eriksen.

Ingen ledig kapasitet

Han opplyser at Statnett er i ferd med å bygge to nye trafostasjoner i området for å øke kapasiteten, men at den jobben tar tid.

– På Østlandet er det stort sett ikke kapasitet ledig i dag. Vi får forespørsler om å levere til datasentre helt opp til 200 MW. Det er en ren drømmetanke og vil ta mange år å bygge ut, sier Eriksen.

Gyproc var nok ute i siste liten. I en e-post skriver kommunikasjonsavdelingen i Eidsiva Energi AS som eier Elvia, at totalt forespurt effekt er 2.500 MW fra forbrukskunder og 3.850 MW fra produksjonskunder. Produksjonskunder er de som leverer strøm inn til nettet, mens forbrukskunder bruker strømmen.

– De aller fleste av disse kundene forespør så mye effekt at Elvia i tillegg til å vurdere eventuelle tiltak i sitt nett, også må kontakte Statnett for at de kan vurdere kapasitet og tiltak i transmisjonsnettet, skriver kommunikasjonsrådgiver Vegar Stokset i Eidsiva Energi som eier Elvia.

Norgips og Christian Stålem er ikke alene. Statnett melder at nettet er fullt.

«De siste årene har Statnett og de regionale nettselskapene opplevd en dramatisk vekst i forespørsler etter tilknytning til kraftnettet – primært fra forbruksaktører. Ledig kapasitet til forbruk i dagens transmisjonsnett og fra pågående prosjekter under planlegging og gjennomføring er i stor grad reservert – nettet er fullt», skrev Statnett i brev til NVE 1. november i fjor.

Krever økt utbygging

– Vår anleggsmasse er aldrende og har behov for fornyelse, sa konserndirektør Håkon Borgen på Statnetts Nasjonalt kraftsystemmøte allerede i oktober 2020.

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri er heller ikke fornøyd med situasjonen, og mener myndighetene må få opp farten.

– At kun den ene av to konkurrerende bedriftene får tilgang til nok strøm til å elektrifisere, understreker hvor ille det er. Vi må nå få en massiv forsering av både kraftforsyning og nett, sier Ole Børge Yttredal, direktør i energi- og miljøavdelingen i Norsk Industri.

Yttredal mener det er uakseptabelt at en industribedrift må vente i flere år på tilgang til strøm. Han mener at nettutbyggingen i mye større grad må skje i forkant, ikke etter at en bedrift melder et behov. Også Energikommisjonen tar til orde for dette.

Selv om behovet for utslippskutt og elektrifisering har vært kjent i årevis, vil ikke Yttredal være med på at industrien har sovet i timen.

– Dette har strammet seg veldig til på grunn av alle elektrifiseringprosjektene vi nå ser, både for ny industri og eksisterende. Inntil for et par-tre år siden var situasjonen en helt annen, sier han.

Fra Eidsiva Energi er det lite trøst å få. Vegar Stokset skriver at den store utfordringen ligger i transmisjonsnettet til Statnett. For bedrifter som trenger ekstra strøm, kan ventetiden variere fra noen måneder til mange år.

– Tiltak i trafostasjoner tar erfaringsmessig 1–3 år, mens ved behov for bygging av nye ledninger, så vil det fort ta 5–10 år. Ledetiden vil være sterkt avhengig av hvor lang tid det tar med konsesjonsbehandling av aktuelle tiltak, skriver Stokset.

Statsministeren lover økt kapasitet

– I områder hvor tilgjengelig kapasitet er i bruk eller er reservert, opplever dessverre aktører som ønsker tilknytning til strømnettet å måtte stå i kø. Det er en av grunnene til at regjeringen har gjort mer kraft, mer nett og mer enøk til en hovedprioritering i energipolitikken. Vårt mål er at både eksisterende industri og nye virksomheter skal få den kraften de trenger, og at vi gjennom utbygging av mer kraft og nett også skal ta viktige steg mot å nå klimamålene, skriver Jonas Gahr Støre i en e-post.

Støre skriver at regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å forsterke kapasiteten i strømnettet i hele landet og for at behandlingen av konsesjonene skal ta kortere tid.

– I april la vi for eksempel fram en handlingsplan som skal bidra til raskere konsesjonsbehandling av saker hos energimyndighetene, mer effektiv tilknytning til strømnettet og bedre utnyttelse av dagens nettkapasitet.

Vil vinne utslippskampen

Norsk industri leverte 2. mai sin høringsuttalelse til Energikommisjonens rapport, «mer av alt raskere». Der karakteriserer organisasjonen mer kraft og et vel fungerende energisystem som «bunnplanken for den elektrifiseringen og industriutviklingen vi trenger for å nå våre klimamål».

I mellomfasen velger Stålem en alternativ rute for å redusere utslippene. Så langt det er mulig bruker Norgips biogass fra avfall i produksjonen. Bruken av biogass fremfor naturgass, gir rundt 70 prosent reduksjon av utslippene på en ferdig gipsplate, viser livsløpsanalyser, såkalt Life cycle assessment.

– Det er fortsatt ikke slik at hele markedet etterspør utslippsreduserte produkter, delvis fordi gipskonstruksjoner, uansett energibærer, er et meget miljøvennlig alternativ til tyngre konstruksjoner. Når vi fyller gasstanken med biogass, produserer vi en batch utslippsreduserte plater med egen produktspesifikasjon og miljødeklarasjon, sier Stålem.

Det er i dag begrenset tilgang på biogass, men det er ventet økt kapasitet fra neste år.

Stålem forteller at over 20 prosent av rågipsen som benyttes er resirkulert gips fra norske byggeplasser. Øvrig rågips fraktes fra utlandet i store kvanta på båt direkte til fabrikken. Transport av ferdige gipsplater flyttes fra vei til tog, samt til gassdrevne lastebiler.

Norgips er eid av det tyske industrikonsernet Knauf og tar neste år i bruk en ny løsning deres ingeniører har utviklet for å redusere energibruken ytterligere. Etter kalsineringen innføres et ekstra trinn i produksjonen der litt forstøvet vann blir tilsatt. Etter 5–6 minutter går den uferdige gipsen videre, og får tilsatt mer vann. Denne ekstra vanntilførselen reduserer den totale vannmengden, dermed går det mindre energi til tørking.

– Vi skal vinne utslippskampen. Mer enn 50 prosent av vår produksjon fraktes nå med bærekraftig transport ut til markedet, sier Stålem.

Har din bedrift behov for mer elektrisitet enn nettselskapet kan levere? Tips oss gjerne på e-post.