Cowi vil kopiere bydel i Kristiansand og lage en flytende smartby

KRISTIANSANDUnder Agder Energi-konferansen som gikk av stabelen sist uke presenterte Cowi en visjon for hvordan Kristiansand kan nå sitt mål om å bli en helelektrisk by innen 2050.

Ingeniørene i selskapet har de to siste månedene studert digitalbymodellen til byen, og fra den lagd en modell der de dupliserte Kvadraturen, som er bebyggelsen i sentrum av Kristiansand. Hovedtanken er å vende bydelen opp ned, og bygge et smartgrid som skal forsyne hele byen med strøm.

– Vi legger det samme formatet med de samme målene som Kvadraturen har vestover og bretter bydelen over havnen, sier Håkon Iversen i Cowi til Teknisk Ukeblad.

• Se video av Cowis visjon øverst i artikkelen

Ingen oversikt over det som er under jorda

Han mener at de fleste byer i dag er ikke rigget for å bli helelektriske, fordi infrastrukturen og det som er under bakken ikke samsvarer. Løsningen kan derfor være å bygge byer underifra og opp.

– Når det som skal ligge under jorda bygges i etterkant av bygningene i en by, så oppstår det mange utfordringer. Norske byer har et vedlikeholdsetterslep på nesten 250 milliarder kroner på alt som ligger under bakken. Byene har dårlig oversikt hvor ting ligger, mener Iversen.

Cowi så på utformingen av Kvadraturen, og vurderte den som et godt utgangspunkt for visjonen. Kvadraturen består av 54 rektangulære kvartaler med fem langgater og åtte tverrgater.

I prosjektvisjonen skal alle aksene som går langs langgatene beholde stedsnavnene fra opprinnelig, mens de nye tverrgatene får nye navn.

Kobler byen på smartnettet

Den nye kopien vil være et elektrisk smartnett, forteller Iversen. Bydelen skal bygges på et smartgridsystem der elektrisiteten hentes fra punktene i nettet. Visjonen er å koble hele strømforsyningen til Kristiansand på smartnettet i Kvadraturen.

– All fornybar energi, fra vannkraft og solceller, skal kobles på smartnettet og gradvis tas inn i det eksisterende nettet.

Idéen er å legge om hele området der jernbanen ligger og legge på fyllmasse. En del av bydelen vil måtte bygges på områder der det er vann i dag. For å løse det kan man bruke offshore-teknologi og legge på flytende moduler.

– Vi har erfaring med å bygge oljeplattformer i Norge, og det er jo egentlig små flytende byer som tåler alt av vær og vind.

Han tenker at moduler kan bygges ut videre ved behov, for eksempel ved befolkningsvekst, og påpeker at idéen ikke er ny. Han henviser til internasjonale byer, som blant annet Amsterdam som ser på flytende byer som en form for forebygging av klimautfordringer og havstigninger.

– Dette er ikke noe nytt, men de fleste andre land har ikke den teknologien som Norge har. Men vi bruker den ikke maksimalt ut, sier Iversen.

Ingeniørkunst

Visjonen til Cowi er basert på forutsetninger som legges i samfunnsdelen av Kristiansand kommune. Det planlegges for et bilfritt sentrum i 2041.

– Ønskene om «gå-by», autonom fremtid og elektrifisering har vi ivaretatt i visjonen, men vi har gått litt utenfor rammene og hatt mer luft i vingene. Tradisjonell måte å bygge by på er ovenifra og ned. Dette er ingeniørkunst.

Cowi har lagt det faglige til grunn når de lagde visjonen, men ikke tatt hensyn til økonomi. Iversen mener at den er en realiserbar:

– Kristiansand kommune har lagd en hårete visjon om at de skal være Norges elektriske hovedstad. Vår visjon kan være en mulig løsning som bidrar til at den elektriske hovedstaden blir en realitet.

– Kvadraturen er hellig

Harald Furre (H) er ordfører i Kristiansand, og han synes at det er mye bra med visjonen til Cowi, men sier at den er helt på tvers av byplanleggingen.

– I visjonen er det snakk om å rive Kvadraturen, men den er hellig for oss. Vi skal beholde den kvadratkilometeren som Christian IV tegnet i 1641, sier han.

Containerhavnen der Cowis duplisering av Kvadraturen skulle ligge, skal flyttes øst for byen og det skal bygges en ny bydel på området, forteller Furre. Men han påpeker at de visuelt sett ikke ønsker å lage en kopi av Kvadraturen. Det er heller ikke snakk om å lage noe bebyggelse på flytende grunn mellom havnen og jernbanen.