Brukt 4,5 mrd. uten at noe er demontert: – Det er jo helt krise

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er i gang med sitt syvende driftsår uten at det er demontert så mye som et lite rør fra atomreaktoren i Halden.

– Det er jo helt krise. Vi har masse som vi kunne begynt å demontere allerede nå, men vi har ikke noe lager. Vi stabler det både her og på Kjeller i 20 fots containere. Og vi prøver å produsere så lite avfall vi kan fordi vi ikke ha noe sted å gjøre av det, sier NND-direktør Pål Mikkelsen.

– Hva kan dere demontere allerede nå?

– Det kan være alt fra betong, asfalt, hansker, rør, ventiler og mye annet som ville gitt oss mer armslag om vi fikk startet med en opprydding.

NND har måttet søke om å få mellomlagre i et lengre tidsrom fordi det ikke er noe sted å gjøre av avfallet. Situasjonen er spesielt kritisk ettersom Norges kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen ble stengt.

– Dette er ikke farlig avfall, men det må lagres et sikkert sted, sier Mikkelsen.

NND har vokst i antall medarbeidere siden starten i 2019. I løpet av 2026 vil de bli rundt 220 ansatte. Da de startet, var vi fem.

Historisk avtale

For snart et år siden ble det skrevet historie: Atomreaktoren og anlegget i Halden ble overført fra Institutt for energiteknikk til NND.

– Nå er vi en operatør. Nå er det vi som har ansvaret for drift og vedlikehold, sier Mikkelsen.

Allerede ved utgangen av 2022 ble det levert en konsesjonssøknad på 7500 sider. 1. april i fjor skjedde den historiske overdragelsen.

– Jeg har ment at overdragelsen kunne vært gjort raskere. Men så er jeg en utålmodig sjel når det gjelder å få til fremdrift. Aldrende anlegg betyr økt risiko og økte kostnader, sier Mikkelsen.

– Dagens situasjon er helt krise. Vi har masse som vi kunne begynt å demontere, men vi har ikke noe lager.

I Himdalen i Aurskog-Høland ligger Norges kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA). Det er blitt stengt på grunn av påvist radioaktivitet.

Nils Lund-Bøhmer er teknisk direktør i NND. Han håper på tillatelse til å utnytte den fjerde hallen i Himdalen som et mellomlager for radioaktivt avfall.

Nå venter en mer omfattende prosess for å overta eierskap og driftsansvar for de tre atomreaktorene hos IFE på Kjeller. Der er det også midlertidig lager av gammelt radioaktivt avfall og et uranrenseanlegg.

– Hele anlegget på Kjeller er mer komplisert, men vi har et felles mål om at vi skal realisere overdragelsen i løpet av tredje kvartal 2028. I tillegg skal vi ta over Norges kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen i løpet av året, sier Mikkelsen.

Lageret er stengt

NND har søkt konsesjon hos DSA for å overta anlegget i Himdalen fra Statsbygg. Anlegget er midlertidig stengt på grunn av funn av det lavradioaktive stoffet tritium inne i anlegget. I dag lagres derfor radioaktivt avfall fra sykehusene midlertidig hos IFE på Kjeller.

Teknisk direktør Nils Lund-Bøhmer mener lageret i Himdalen kan gjenåpnes om det blir oppgradert og bedre sikret. Lageret består av fire fjellhaller, men tre av disse er deponihaller som er fylt opp og støpt igjen. Den fjerde hallen brukes til å lagre 166 tønner med plutoniumforurenset avfall, men den har – som de andre hallene – kapasitet til å lagre 2500 tønner.

– Det vi ønsker er at vi får tillatelse til å vurdere om vi kan utnytte den fjerde hallen bedre. Kanskje kan det være mulig å bygge et nytt midlertidig lager inne i fjellhallen, sier Lund-Bøhmer som er utdannet atomfysiker og i mange år var daglig leder i Bellona.

Et viktig delmål for NNDs ledelse, som de også har formidlet til regjeringen, er et ønske om å få bygge et KLDRA II, altså et nytt stort mellomdypdeponi for alt lavradioaktivt avfall unntatt de 16,5 tonnene med høyradioaktivt brensel.

– Det dreier seg om å sprenge seg ned 100 meter i god granitt og lage store fjellhaller slik at vi kan flytte alle tønnene og kassene med radioaktivt avfall dit innen 2040, sier Mikkelsen.

Men det er det brukte brenselet som er den største utfordringen.

Stengte uten plan

Han mener Norge har satt seg i en fryktelig vanskelig situasjon sammenlignet med alle andre land som har drevet med kjernekraft.

– De land jeg kjenner til har hatt en plan om å tømme reaktorene for brensel når de har stengt ned, mens vi har brukt atombrensel i reaktoren i Halden og brukt brensel lagret både på Kjeller og i Halden. Det hindrer nesten all fremdrift, for vi kan ikke begynne å demontere anleggene før brenselet er forsvarlig håndtert og fjernet. Dette er utfordring nummer en, sier Mikkelsen.

NNDs ønske er å få regjeringens tillatelse til å frakte det brukte brenselet til Studsvik i Sverige der det kan behandles og lagres i keramisk form før det sendes tilbake til et norsk dypdeponi når det en gang står ferdig.

Sverige har cirka 12.000 tonn brukt brensel, mens vi har 16,5 tonn. I Forsmark skal det bygges et dypdeponi for permanent lagring av brukt brensel.

– Hvis vi får alt dette på plass, er vi kommet til 2035. Først da kan vi starte med demontering av anleggene som gir radioaktivt avfall. Et permanent nasjonalt dypdeponi vil neppe være etablert før i 2050-60 og det er helt greit. Det er ikke det som haster mest, sier Mikkelsen.

NND har sendt forespørsel til 22 kommuner på Østlandet for å høre om de vil være med i en prosess der det blir vurdert om de er egnet for lokalisering av et mellomlager eller dypdeponi. Alle ligger på Østlandet og Mikkelsen håper at de kan levere en innstilling til departementet mot slutten av 2026.

Transportmessig vil det være en fordel om disse to lagrene ligger i samme område og ikke langt unna Halden og Kjeller.

Ble advart

– Vi har nettopp invitert til en dialog med avfallsindustrien for å høre om det er interesse for å drifte deponitjenester for NND. Det dreier seg om såkalt ikke-radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig, sier Mikkelsen som selv har bakgrunn fra nettopp den industrien. Han var direktør i Fortum Oslo Varme og før det i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune.

– Da jeg gikk på som NND-sjef første gang i 2018, trodde jeg at vi ikke vil bli mer enn 40-50 mennesker for å drive dekommisjoneringen. Men i løpet av året blir vi nok rundt 220 ansatte. Hovedgrunnen er at vi i praksis har atomreaktorer som er i drift og som må sikres så lenge vi ikke har fått fjernet brenselet, sier Mikkelsen.

Han forteller historien om da han ble ansatt. En departementsråd som satte sin underskrift under ansettelsesavtalen som sin siste gjerning før han pensjonerte seg, så Mikkelsen i øynene og sa:

– Du skal aldri ta over anlegget i drift. Så er det nettopp det vi har gjort! Og dermed har vi flere ansatte enn noen gang. Vi må ha en stor vaktstyrke for å passe på anleggene og reaktoren krever vedlikehold og en form for drift.

Gunnar Randers var den drivende kraften bak atomanlegget i Halden der han var direktør fra 1948 til 1968.

Reaktoren var verdens første kokende reaktor moderert med tungt vann. Her transporteres trykktanken til reaktoren som ble bygget fra 1955 til 1958.

I løpet av to til tre år vil NND også overta eierskap og driftsansvar for atomreaktoren på Kjeller.

Tida er ute for produksjon av damp fra kokvannsreaktoren i Halden. Den ble brukt til å forske på brensel- og materialteknologi og HTO(menneske, teknologi og organisasjon).

Sikkerhetsloven krever et svært strengt vakthold og adgangskontroll til atomreaktoren i Halden.

Mikkelsen legger ikke skjul på at alt tar lengre tid enn det man trodde da man etablerte NND. Prosessene som kreves for å overta eierskap og driftsansvar i en statlig etat er svært omfattende. Det kreves høy kompetanse og et stort antall ansatte for å forvalte juridiske spørsmål og anskaffelser i henhold til f.eks. offentlighetsloven og arkivloven.

– Hva er mest krevende?

– Jeg tror vi må si Sikkerhetsloven, sier sektordirektør for teknikk, Nils Lund-Bøhmer.

– Vi er avhengig av utenlandske konsulenter ettersom dekommisjonering er gjort i andre land. Og selv om Sikkerhetsloven er fra 2018 så er den blitt mye strengere i 2026 etter revisjoner både i 2023 og 2024. Å ansette konsulenter som skal jobbe med gradert informasjon, er krevende. Før Sverige kom med i Nato var det f.eks. krevende å få ansatt svenske konsulenter.

Høy kompetanse

Mikkelsen mener NND har opparbeidet seg svært høy kompetanse på de kravene som ligger i Sikkerhetsloven, blant annet fordi man har rekruttert ansatte fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og fra Forsvarets e-tjeneste.

– For at vi skal lykkes med vår operasjon som allerede har pågått i syv år uten at vi har demontert noe som helst i atomreaktoren og uten at det farlige brenselet kan lagres noe sted, er at vi må ha et godt samarbeid med DSA.

NND har allerede sin tekniske avdeling plassert i to etasjer hos Norske Skog Saugbrugs. De har ønsket tilgang på flere bygg i fabrikken og fredag kom meldingen om at regjeringen foreslår å kjøpe en større del av eiendommen til bruk for nedbygging av atomanleggene.

– Dette er en milepæl for oss. Når vi har lokaliteter som kan dekke behovet for lagring og behandling av radioaktivt avfall frem til et mer permanent deponi er klart. Selv om et lager krever ombygging av dagens lokaler, vil vi få etablert et lager raskere enn om det skulle bli bygget på et nytt område, sier kommunikasjonsdirekør i NND, Martin Johansson.

Da er på en måte ringen også sluttet. Det var nemlig Saugbrugsforeningen som stilte tomt til disposisjon da Institutt for energiteknikk skulle etablere forskningsreaktoren i Halden.