Bemanningen burde ikke overgå 13.000 personer. Da Aasta Hansten ble bygget var det 23.000 på verftet

Aasta Hansteen, Norges første Spar-plattform, den største av sitt slag i verden, skulle bane vei for et nytt gasseventyr i Norskehavet. Ny infrastruktur ble utløst med gassrørledningen Polarled, som videre skulle ta gassen ut til markedet i Europa.

Kjempeutbyggingen skulle foregå på verftet Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea. Men her gikk det på ingen måte som planlagt.

Som vi har skrevet flere ganger har verftet hatt store problemer med HMS.

Ifølge en rapport fra Acona – som har sett nærmere på tre utbyggingsprosjekter til norsk sokkel – var det mye som kom skjevt ut for Aasta Hansteen. Blant annet dreide det seg om at da kontrakten ble inngått, var det et svært høyt aktivitetsnivå i bransjen.

– Aasta Hansteen havnet i realiteten i en prioritetskø. Dette gjorde at arbeidet kom sent i gang, og det ble tidlig klart at planen for ferdigstillelse måtte revideres, heter det i rapporten.

– Fikk ikke prioritet

Studieleder i Acona, Helge Hatlestad, sier til Teknisk Ukeblad at det i utgangspunktet så greit ut for Aasta Hansteen med tanke på prioritering av prosjektet.

– Det skulle egentlig ha gått greit, men så ble mange av de andre prosjektene forsinket, og det var for mye jobb på verftet. Da fikk ikke Aasta prioritet, sier Hatlestad.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, skal Equinor – den gang Statoil – ha betalt milliardbeløp til koreanske verft for å få sine prosjekter prioritert. Blant disse prosjektene var Aasta Hansteen.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med rapportforfatterne, som ikke ønsker å si noe om de såkalte prioritetsbonusene.

– Her har vi ikke nok informasjon til at vi ønsker å gå inn på dette, sier Hatlestad.

Men rapporten er tydelig på at Hansteen ikke ble prioritert.

– Spar-understellet var på kritisk linje tidsmessig. Prosjektet ble ikke prioritert av Hyundai i starten og ble dermed betydelig forsinket. I tillegg ble kompleksiteten og arbeidsomfanget større slik at byggeperioden gikk fra 13 til 35 måneder, heter det i rapporten.

Fra 2,5 til 10 millioner timer

På grunn av det høye aktivitetsnivået var det også store utfordringer på verftet, og det ble pumpet på med altfor mange arbeidere. Ifølge rapporten var den optimale bemanningen på verftet om lag 13.000 arbeidere. Men det ble overskredet betydelig.

– Verftet hadde i realiteten 23.000 mann i arbeid, ifølge Acona.

Dette skapte problemer. Den dårlige produktiviteten skyldes alt for mange arbeidere uten styring og relativt dyr innleid arbeidskraft. Når først prosjektet endelig fikk prioritet gikk arbeidet raskt unna, heter det.

Hatlestad sier at verftet tok på seg altfor mye jobb.

– De tapte også penger på de fleste kontraktene, ikke bare de norske, men også andre kontrakter, sier han.

Aasta Hansteen var på mange vis komplekst, og det var en del nybrottsarbeid. Blant annet har tidligere Spar-plattformer ikke hatt lager. Å inkludere et kondensatlager i skroget hadde større konsekvenser enn antatt. Arbeidet var med andre ord større og mer komplisert enn antatt ved kontraktsinngåelsen.

– Arbeidet med Spar-strukturen var underestimert og byggetimene gikk fra 2,5 millioner timer til 10 millioner timer, ifølge Acona.

– Technip og HHI løste det godt

Samtidig var det ikke alle av disse timene Equinor faktisk betalte for.

– HHI hadde en dårlig produktivitet og fikk kun kompensert for rundt en tredjedel av byggetimene, og gikk dermed på et betydelig tap, heter det.

Equinor, som er operatør på Aasta Hansteen-feltet, forteller at de har bidratt til Aconas omfattende rapport.

– Vi setter pris på grundigheten i arbeidet fra Acona. Evaluering av prosjekter vi leder eller er partner i har høy verdi for oss. Det gjør oss bedre, sier pressetalskvinne Lise Andreassen Hagir.

Hun mener at rapporten beskriver kompleksiteten i prosjektet godt, ikke minst utfordringene ved å designe og bygge verdens første spar-plattform med lagertanker.

– Aasta Hansteen er en stor, komplisert og helt unik plattform. Når det er sagt løste Technip og Hyundai oppgaven på en god måte. Det mener vi også at rapporten reflekterer. Den nevner at Aasta Hansteen viser en vellykket teknologikvalifisering i et prosjekt med gode HMS-resultater, drevet av en operatør med en erfaren og veldrevet prosjektorganisasjon, sier hun.

– Norske verft var ikke konkurransedyktige

Equinor hadde ifølge Hagir kontinuerlig dialog med ledelsen angående antallet arbeidere på verftet, med temaer som HMS, effektivitet og framdrift.

Hagir forteller videre at den manglende prioriteten på Aasta Hansteen kom av at det var en tid der hele bransjen hadde utfordringer med kapasitet.

– Mange prosjekter hadde utfordring med tid og kost – helt uavhengig av byggeland. Vi var i kontinuerlig dialog med Hyundai for å få framdrift i prosjektet, sier hun.

Rapporten fra Acona avslører at Equinor kun kompenserte verftet for en tredjedel av timene. Det ønsker ikke Equinor å kommentere, fordi det er en del av «den kommersielle dialogen» med verftet.

Problemene og utfordringene til tross: Det er ikke mye som tyder på at Equinor utad skulle ønske at de hadde valgt andre leverandører.

– Den mest komplekse og utfordrende delen av Aasta Hansteen var skroget. Det var aldri aktuelt å bygge dette i Norge, for vi hadde ingen norske anbydere. Norske verft var ikke konkurransedyktige. Derfor gikk både Aasta Hansteen og flere andre plattformdekk til koreanske verft, sier Hagir.

– Press på all kapasitet

Hun sier at Equinor i flere år har jobbet med norske leverandører for å styrke norsk konkurransekraft, og at de har sett resultater av dette arbeidet.

– Norske offshoreverft vinner igjen kontrakter og har høy aktivitet. Det vi er opptatt av er å holde jevn aktivitet for å unngå det overopphetede markedet vi hadde for noen år siden, sier hun.

Hyundai Heavy Industries vant også kontrakten for plattformdekket til Aasta Hansteen. Ifølge Hagir ble dette en god leveranse.

– Da Aasta Hansteen ble bygget var det svært stor aktivitet og press på all kapasitet, fra engineering til leveranser av stål og utstyr og bygging. Derfor ble prosjekter over hele verden forsinket og dyrere enn planlagt, uavhengig av byggested. HHI vant også kontrakten for plattformdekket og de leverte et plattformdekk av god kvalitet.

Teknisk Ukeblad har kontaktet Hyundai Heavy Industries, og vi venter på svar.