Årdals kamp mot Kina

Årdalstangen: Morgensola kryper sakte nedover de bratte fjellsidene som rammer inn den lille industribygda innerst i Sognefjorden.

– Det har vært en rollercoaster, som de sier på engelsk. Det betyr jo opp og ned, men vi har stort sett hatt nedturer, sier Steinar Fodnes.

Han er hovedtillitsvalgt i Norsun, den vestlige verdens siste produsent av de materialene en solcelle er laget av. Vi står i en hall fylt av smelteovner kalt trekkere, men bare et fåtall av dem er i drift.

Nå i juni lager de en liten ordre for en ukjent europeisk kunde. Uten nye kontrakter kan dette bli de siste solcellene som lages i Norge.

– Vi har ikke en ny kontrakt ennå som gjør at vi kan være sikre på å starte opp igjen i august, sier Fodnes.

Nylig lanserte Norsun en storsatsing i USA; en fabrikk fem ganger så stor som den i Årdal. I mellomtiden er framtiden i Årdal helt avhengig av nye kunder.

Etter at alle ansatte ble permittert i september, er 60 nå tilbake på jobb for å lage solcellematerialer. Fodnes mener at det egentlig er utrolig at såpass mange er igjen, etter alt de har vært gjennom.

Mange av kollegene har i løpet av permitteringstida gått over gjerdet – bokstavelig talt – til tryggere jobber i hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium.

To av tre har bukket under

Selv gikk Fodnes motsatt vei i 2009. Da hadde Norsun godt over 200 ansatte.

Han hadde vært industrimurer i gamle Hydro-haller med støy, støv og avgasser. På Norsun er det stille og nesten klinisk rent; et hårstrå kan være nok til å ødelegge en ingot.

Fodnes fryder seg fortsatt over å kunne gå i T-skjorte på jobb.

– Det er en unik arbeidsplass når du er i industrien. Men hadde jeg visst om alle nedturene som kom, er det ikke sikkert jeg hadde byttet, sier han.

To av landets solcelle-produsenter har allerede bukket under. I høst gikk Norwegian Crystals og REC Solar Norway konkurs. Også i Årdal ble nesten alle ansatte permittert.

Markedet er fullstendig dominert av Kina, og prisene har stupt det siste året.

Glimt av lys

Dette er ikke første gang at storpolitikk fra Kina og USA skyller inn over vesle Årdal. Både i 2012 og 2018 falt prisene kraftig fordi Kina hadde økt produksjonen.

Også da var det permitteringer, og avisene skrev om «solnedgang i Årdal». Men investorer og ledelse bet seg fast.

Og da årdølene tok sommerferie i fjor, så det faktisk lyst ut: Norsun hadde fått en langtidskontrakt med et solid, tysk selskap. Og i juli fikk de nesten 600 millioner fra EUs Innovasjonsfond.

– Det var fantastisk. Alt så veldig bra ut. Det var en opptur vi hadde tro på, sier tillitsvalgt Fodnes.

– Men plutselig var det slutt på alt.

Kinesiske skip måtte snu

I 2022 hadde USA stengt grensene for solceller fra uigur-provinsen Xinjiang, hvor nesten halvparten av verdens solceller ble laget. Tusenvis av skipslaster ble stanset i amerikanske havner.

Snart flommet billige, kinesiske solcellepaneler inn over Europa i stedet.

I august i fjor signerte USAs president Joe Biden Inflation Reduction Act, kalt IRA. En enorm subsidiepakke for grønne næringer som for alvor skulle ta opp kampen med Kina.

I Årdal forsto de straks at dette kom til å treffe dem. Hardt.

– Jeg forsøkte å ha sommerferie, men jeg avbrøt den ferien. Fra jeg fikk nyss i hva som skjedde, gikk det fort. Da forsvant den største kunden vi hadde, en kunde vi hadde store planer om å vokse med, sier fabrikksjef Anders Søreng.

Han hadde forlatt jobben som teknologidirektør i hydrogenselskapet Nel for å bygge opp noe nytt i Årdal. Han hadde bare jobbet i Norsun i noen måneder da han måtte starte permitteringer.

Steinar Fodnes sier at mange i fagforeninga mistet troen i fjor sommer.

– Det meste foregår over hodet på oss. Det er ikke vi som styrer fremtiden vår. Samme hvor bra du gjør det, er du avhengig av andre.

Krisehøsten

Også for de andre norske solcelleprodusentene ble ordrebøkene tomme på et blunk.

• I august gikk Norwegian Crystals i Glomfjord konkurs.
• I september permitterte Norsun i Årdal alle ansatte.
• I november stengte REC Solar, selve flaggskipet i det norske solcelleeventyret, sine fabrikker i Kristiansand (Fiskå) og Porsgrunn (Herøya).
• Til sammen 700 ansatte mistet jobben.

REC Solar flyttet all produksjon til fabrikken sin i Singapore. Rundt ti ansatte ble igjen for å stenge ned fabrikkene.

Også i Årdal ble 10–12 ansatte igjen på jobb. Én av dem var fabrikksjef Anders Søreng. Oppdraget var tydelig og stort: Å lage en plan for Årdal-fabrikkens overlevelse og vekst.

– En del av strategien er å lage større wafere og først bygge om det utstyret vi har her. Videre ønsker vi å kjøpe nytt utstyr og fylle hele hallen her med cirka 100 trekkere av neste generasjon, som er enda større, sier Søreng.

Satser i USA

Samtidig som Joe Bidens støttepakke slo beina under fabrikken i Norge, har Norsun også kastet seg over de samme subsidiene og er på vei inn i USA.

Målet er å bygge en fabrikk i Oklahoma med fem ganger så stor kapasitet som Årdal. En giga-investering på over 6,5 milliarder kroner. Jakten på amerikanske investorer er allerede i gang.

Fabrikksjef Søreng tror at det, ironisk nok, kan bli redningen for Årdal.

– Vi jobber med å utvikle fabrikken vår i Årdal til å bli et opptreningssenter for fabrikken i USA, hvor de lærer opp folkene sine, tester ut utstyret og slikt, sier han.

I tillegg ønsker Norsun å utvide fabrikken i Årdal for å kunne produsere mindre ordrer, gjerne til kunder i USA. På grunn av USAs Kina-blokade er prisene bedre der enn i Europa.

– Vi håper at vi får en premie på grunn av det lave CO₂-fotavtrykket vårt. At vi produserer alt med vannkraft, er verdifullt for mange, sier Søreng.

– Er du optimistisk?

– Ja, alltid. Men det er som Steinar sier; politiske beslutninger bestemmer mye av dette. Men USA-markedet er veldig interessant, absolutt.

Søreng har vært i solbransjen før. I glansdagene var han med på å bygge opp RECs fabrikk i Singapore. Så gikk han til Nel, hvor han var med på oppbyggingen på Herøya og i USA, dit han flyttet og ble fabrikksjef.

– Hvorfor gikk du tilbake til solbransjen?

– Jeg synes det er moro å bygge noe. Å bygge opp i USA, men samtidig sikre norske arbeidsplasser. Å gjøre sitt beste for å være med på det … Det er utfordrende på en positiv måte.

– Er det fortsatt en norsk triumf hvis Norsun lykkes i USA?

– Absolutt. Absolutt.

– Men kanskje ikke like populært i Årdal?

– Men vi planlegger å bygge her også. Det er jo det å lykkes i USA som er så viktig for å lykkes i Årdal. Å få lov til å fylle denne fabrikken med utstyr, cirka 2–3 GW … Det er derfor jeg ønsker å være med på dette.

De mørke klumpene er silisium, som skal smeltes sammen til én perfekt krystall.

Fabrikksjefen kikker ned i ovnen, som kalles en trekker. Der smeltes silisium på 1400 grader, før det sakte trekkes opp en stor sylinder, kalt ingot.

Ingoten vokser med ni kilo i timen, og er ferdig når den er cirka 250 kilo.

Svein Huun har jobbet på Norsun siden før fabrikken var ferdig. Her holder han toppen på en ingot. Topper og bunner skjæres av, før ingoten kuttes til en firkantet søyle.

I denne gigantiske «eggdeleren» sages ingoten opp i løvtynne skiver.

Skivene kalles wafere. De absorberer sollys og skaper elektrisk ladning.

Wafer er de mørkeblå firkantene i et solcellepanel; der magien skjer. Norsun selger wafer til andre selskaper som setter dem sammen til solcellepaneler.

Etterlyser Kina-tiltak

Også fagforeningsleder Steinar Fodnes tror at Årdal skulle klart å konkurrere med Kina hvis de fikk nytt utstyr og ellers like premisser.

– Men så er det dette med like forhold … Det sliter også bilprodusentene med; man klarer ikke å lage en bil så billig. Så de må bli enige i EU, og sette noen grenser, for at det skal være liv laga.

Han tror ikke at Norge tør å sette hardt mot hardt hvis det innebærer å bli uvenner med Kina.

– Dalai Lama måtte vel gå kjøkkeninngangen på Stortinget etter en viss fredsprisutdeling … Jeg tror ikke Norge er de som står fremst i køen og maser mest. De skal vel selge fisk og noe greier. Det er ikke vi her i Årdal som bestemmer utfallet av dette, sier Fodnes.

I juli innfører EU straffetoll på kinesiske elbiler, men så langt er det ikke varslet lignende tiltak for solceller.

EU har ambisjon om å dekke 40 prosent av eget behov for solceller i 2030. Det er mildt sagt et stykke fram: I dag kommer over 95 prosent av Europas solcellepaneler fra Kina.

Kilder i Næringsdepartementet sier til TU at man må tolke fraværet av handling fra EU-hold. Det spekuleres på om EU i stedet retter oppmerksomheten mot de grønne industriene som ennå ikke er tapt til Kina.

Fodnes hadde håpet på øremerkede midler til Norsun da regjeringen i høst ga 15 milliarder til grønne næringer. Det skjedde ikke. Han er dessuten usikker på om det hadde hjulpet.

– Vi kunne fått noen milliarder til å bygge en fabrikk, men det er ikke sikkert du hadde fått solgt wafer fra den likevel. Man må sette inn tiltak mot Kina.

«Veldig avhengig» av grep fra Europa

Produksjonsordren som pågår nå, avsluttes i sommer.

Strategidirektør Helge Skaarberg Holen i Norsun jobber nå intenst med å finne nye kunder. Han sier at de har en veldig lovende dialog med en håndfull kunder i Europa, men at alt er veldig avhengig av om Europa vil innføre tollbarrierer eller reguleringer.

Per i dag er Frankrike et av få land som har innført restriksjoner mot tvangsarbeid, krav om lavt CO₂-avtrykk og lokalt innhold. Også Norge oppfattes som «lokalt innhold» etter de franske reglene.

Holen sier at de er i dialog med et stort prosjekt som er under planlegging i Frankrike, men at produksjonsstart først vil skje «et stykke inn i 2026».

– Hva skjer i mellomtiden?

– Vi jobber med kundegrunnlag for å fylle ordreboka.

– Er det noen tegn til at EU vil innføre toll eller andre handelshindringer for solcellematerialer fra Kina?

– EU har ikke vært villig til å innføre generelle importbegrensninger. Men Frankrike har sine begrensninger. Østerrike og Italia har innført noen restriksjoner, og Tyrkia har 200 prosent importtoll på paneler, sier Holen.

– Må være lønnsom

Næringsdepartementet skriver til TU at solindustrien i hele Europa står i en utfordrende situasjon med overkapasitet:

– Det selges solcellepaneler til en pris under produksjonskostnad, og det er åpenbart svært krevende for europeisk solindustri å drive lønnsomt under disse forholdene, skriver statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap).

Han skriver at regjeringen ønsker at Norge skal utvikle en solindustri:

– Men solindustrien må til syvende og sist også være lønnsom og vekstkraftig. Utviklingen må i hovedsak være markedsbasert, og privat kapital må lede an.

Hele svaret fra Næringsdepartementet kan leses her: