– Alle kan ikke ubegrenset få klage på alt hele tiden

I dag legger regjeringens Energikommisjon fram sine anbefalinger for hvordan Norge skal komme seg gjennom omstillingen, og samtidig unngå et kraftunderskudd på lang sikt.

Flertallet i Kommisjonen konkluderer med at hvis Norge skal ha en sjanse til å nå klimamålene sine, må vi ha 40 TWh ny kraftproduksjon i 2030 – og i tillegg spare 20 TWh strøm. Mindretallet mener at dette ikke er realistisk, og at det vil føre til for store inngrep i norsk natur.

– Det er et veldig høyt tall presentert fra flertallet i kommisjonen. Hovedbudskapet er at vi trenger mer fornybar kraft raskt, og det er regjeringen enige i, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Mye vind og sol - og enøk

Kommisjonen har i like under ett år jobbet med å kartlegge energibehovet og foreslå tiltak for å øke kraftproduksjonen. De har sett på mulighetene for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon av både solenergi, vind- og vannkraft.

Dette er energikildene Kommisjonen har mest tro på på kort sikt:

• Vindkraft på land: Kommisjonen foreslår at en større andel av inntektene fra vindkraft skal gå til vertskommunene og at 15 prosent av grunnrenteskatten til staten skal gå til den berørte kommunen.
• Nærvind, altså vindturbiner langs større veier og på industriområder, som kan skape mindre miljøvirkninger enn i uberørt natur.
• Solenergi: Energikommisjonen skriver at solenergi kan etableres raskt, og at det må vurderes å innføre krav om andel egenproduksjon av energi på nye bygg.
• Vannkraft: Flertallet at det bør legges til rette for økt produksjon av regulerbar vannkraft.
• Enøk: Mener det må stilles sterke krav og gis støtte til energieffektivisering for industri, bygg og boliger.

Kjernekraft er ikke vurdert som en aktuell energikilde i Norge de neste åtte årene. Kommisjonen tror heller ikke at det vil komme mye kraft fra norsk havvind på så kort sikt.

Vil halvere saksbehandlingstiden

Kommisjonen anbefaler også at alle konsesjonsprosesser hos NVE, Statnett og nettselskapene gjennomgås med mål om å halvere behandlingstiden.

– Alle kan ikke ubegrenset få klage på alt hele tiden, da blir vi ute av stand til å levere, sier utvalgsmedlem Liv Monica Stubholt.

Hun er også partner i Advokatfirmaet Selmer og tidligere statssekretær for Sp. Stubholt sier at saksbehandlingen skal være ordentlig og ryddig, samtidig som vi må lære oss å elske kompromisser.

Hun peker også på at raskere behandling krever økte ressurser til å få opp kapasiteten. Ellers anbefaler utvalget følgende for å få ned saksbehandlingstiden:

• Prioritert rekkefølge i saksbehandlingen
• I større grad parallelle prosesser
• Sette tidsfrister for saksbehandlingen
• Forenkle behandlingen av klager, særlig der det ikke er nye, relevante opplysninger
• Styrke kapasiteten i saksbehandlingen

Hvem skal prioritere?

Kommisjonen er samstemt i behovet for å bygge mer kraft og nett, og vil at Statnett skal få et tydeligere mandat til å bygge ut nettet både på land og til havs.

Køen av ny og gammel industri som ønsker mer kraft er lang, og Statnett har flere ganger advart om at Norge går mot et kraftunderskudd allerede om 3-4 år.

I dag er det Statnett og nettselskapene som prioriterer køen etter hvem som søkte først, og hvor modne prosjektene er.

Et mindretall i Energikommisjonen mener at politikerne må prioritere, men de sier ikke hvilke næringer som skal prioriteres eller ekskluderes.

– En avveining for politikerne

Leder for kommisjonen Lars Sørgard, peker på at det vil være opp til politikerne å gjøre prioriteringer. Det er flere potensielle hindre for å oppnå den kraftutbyggingen Energikommisjonen mener er nødvendig, og Sørgard viser til naturhensyn, folkelig motstand og høye kostnader.

Han peker videre på at dersom vi både skal nå klimamålene for dagens økonomi og ha ny grønn industri, så vil dette gi et redusert kraftoverskudd.

– En konsekvens kan bli at prisene blir høyere, og den avveiningen om prioriteringer er det politikerne som må ta, sier Sørgard.

Aasland påpeker at det vil bli viktig å få innbyggerne og kommuner med seg, for å kunne produsere mer strøm i tiden fremover.

– Å sørge for at lokalsamfunn sitter igjen med deler av verdiskapningen er en vesentlig del av å få tilslutning til dette, sier han.

I gang

Han sier at regjeringen vil jobbe raskt for å vurdere tiltakene i kommisjonen, og vil nå sende rapporten på høring.

– Men vi ser også på om det er noen av tiltakene vi raskt kan sette i gang, uavhengig av høringsprosessen, sier han.

Aasland påpeker også at de allerede er i gang med flere tiltak kommisjonen peker på, og viser til forsyningssikkerhet, sikre lokal forankring for vindkraft på land, blant annet gjennom å sørge for at en større del av verdiene kommer lokalsamfunnene til gode, og utbygging av nett.

– Jeg skulle gjerne sett at vi kunne gjort ting enda raskere, men det er viktig å få med oss de ulike aktørene. Vi må gjøre det i takt med de interessene det er viktig å ha med i fortsettelsen, sier Aasland.

Sier lite om utenlandskabler

Energikommisjonen tar ikke stilling til hvordan Norge skal drifte de kablene vi allerede har, for eksempel om eksporten skal strupes i visse situasjoner. Begrunnelsen er at mye avhenger av reguleringer som kommer fra EU og ennå ikke er vedtatt.

Kommisjonen stiller imidlertid spørsmål ved om de to eldste kablene mellom Norge og Danmark bør erstattes når de når sin levetid i løpet av få år. Flertallet i kommisjonen mener det ikke er åpenbart.

Et flertall i Energikommisjonen at det bør utredes hvordan mellomlandskablene kan driftes, slik at pris-smitten fra andre land ikke overstyrer norske energipolitiske mål.

Fordi kommisjonen har avgrenset sitt eget mandat til å se sju år fram i tid, tar de heller ikke stilling til eventuelle hybridkabler for havvind mellom flere land.

Få dissenser

Liv Monica Stubholt synes det er verdt å merke seg at kommisjonen i stor grad har vært enige, og at det er relativt få dissenser i rapporten.

– Tatt i betraktning hvor kompleks kraftsituasjonen er for tiden, så skulle en trodd at det var flere motstridende synspunkter på flere områder. Det har vært mange temaer som har vært diskutert intensivt, men vi har likevel kommet til en rekke enstemmige synspunkter og analyser. Det synes jeg er bra, sier hun, og håper det bidrar til at rapporten blir nyttig for beslutningstakere og den videre kraftdebatten.