Aasland: Vi har ikke hjemmel til å pålegge karbonfangst på Melkøya

Det har stormet rundt Regjeringen etter at de sa ja til at Equinor får elektrifisere sitt anlegg på Melkøya i Hammerfest med strøm fra kraftnettet. Kritikerne mener at karbonfangst som alternativ har blitt for dårlig utredet, og at regjeringens plan for å bygge opp nok kraftproduksjon er for vag.

– Man har ønsket å finne den beste og billigste løsningen for selskapet, men jeg stiller spørsmål ved om det er den beste og mest effektive løsningen for samfunnet, sa styregrossist Liv Monica Stubholt til TU tirsdag.

Hun mener at utredningen av karbonfangst på Melkøya ble gjort for raskt og uten å søke råd fra statens kunnskapsmiljø Gassnova.

– Karbonfangst ligger ikke på bordet

Nå slår olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tilbake. Han viser til at karbonfangst og -lagring på Melkøya ikke er et alternativ som ligger på bordet.

– Lisenshaverne på Melkøya har søkt om elektrifisering med kraft fra nettet, og det kunne vi si ja eller nei til. Vi har ikke hjemmel til å pålegge private næringsaktører å investere i en karbonfangst og -lagringsløsning, skriver Aasland til TU.

Han mener uansett at karbonfangst er et dårligere alternativ:

– Dersom vi skulle sagt nei, og lisenshaverne selv hadde valgt å søke på nytt med en løsning som er tre ganger så dyr, kutter mindre utslipp og ikke er mulig å realisere innen 2029, så mener vi fortsatt det ville vært en veldig dårlig idé.

– Årsaken er at det ville vært å ta store ressurser fra fellesskapet og sette dem inn i en midlertidig løsning som ikke gir Finnmark én meter mer nett eller én megawatt mer kraft. Det er en dårlig løsning, skriver Aasland.

Kraft-anslag ikke knyttet til konkrete prosjekter

Han viser til at regjeringen har utsatt oppstart av Snøhvit Future-prosjektet for å få tid til å få på plass den kraften som trengs. Han holder fast på at det er realistisk å bygge ut 670 MW ny kraft innen 2030:

– Det er stort potensial for vindkraft i Finnmark, og svært gode vindforhold som gir effektiv drift. Allerede er det gitt konsesjon for 170 MW, som kan bygges ut så fort det er bedre nettkapasitet. Vi vil prioritere behandlingen av nett som legger til rette for at vindkraft som allerede har konsesjon kan bli realisert, skriver Aasland til TU.

I et svar til Stortinget skriver han at anslaget på 670 MW ikke er knyttet til konkrete vindkraftprosjekter, men basert på at tiltak i nettet i Finnmark vil gjøre kraftsystemet i stand til å ta imot så mye ny kraft.

– Naturlig at vi spurte ekspertene i Oljedirektoratet

Aasland svarer også på kritikken om at det var Oljedirektoratet, ikke Gassnova, som fikk oppdraget med å utrede karbonfangst på Melkøya. Han peker på at Oljedirektoratet er statens fagetat innen utbygging og drift knyttet til petroleumsressurser, og at de har fulgt opp Snøhvitfeltet i over 40 år.

Oljedirektoratet har også oversikt over erfaringene fra dagens fangst og lagring av CO₂ på Snøhvit, og tidligere vurderinger av CO₂-håndtering på Melkøya.

– Gassnova (...)har mye kompetanse på CO₂-fangst, men dette handler om å integrere karbonfangst som en del av et etablert prosessanlegg som ikke i utgangspunktet er laget for det. Da er det naturlig at vi spurte ekspertene i Oljedirektoratet.