energi

Å rive Haldenreaktoren kan ta 20 år. Slik jobber de som har fått oppgaven

Ny etat har fått i oppgave å rive reaktoren. Ingen vet hvor mange milliarder det vil koste å rydde opp.

Haldenreaktoren var en tungtvannsmoderert kokvannsreaktor. Den ble satt i drift i 1958 og stengt i 2018. Arbeidet med å dekomissjonere den kan ta tjue år.
Haldenreaktoren var en tungtvannsmoderert kokvannsreaktor. Den ble satt i drift i 1958 og stengt i 2018. Arbeidet med å dekomissjonere den kan ta tjue år.

Etter 60 års drift, var det sommeren 2018 slutt for den såkalte «atomen» i Halden. Haldenreaktoren, som har tjent som forskningssenter for atombrensel fra hele verden, etterlater seg store mengder atomavfall.

– Hvor mye avfall det blir til slutt, vet vi ikke enda, sier Pål Mikkelsen, sjef i det nyopprettede Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Etaten har fått i oppgave å rive reaktoren, eller dekommisjonere den som det heter, og finne en løsning på hvordan man skal ta hånd om det norske atomavfallet.

I denne saken ser vi på hvordan den nyopprettede etaten jobber for å løse den krevende oppgaven.

– Mer komplekst enn ventet

Pål Mikkelsen er administrerende direktør i Norsk dekommisjonering (NND) Foto: NND
Pål Mikkelsen er administrerende direktør i Norsk dekommisjonering (NND)

Teknisk Ukeblad (TU) har i en serie artikler satt fokus på det norske atomavfallet. 23. mars fortalte vi historien om Norges glemte atomavfall, lagret i en brønn på Kjeller.

25. mars kom nyheten om at det ikke bare er norsk atomavfall Norge må håndtere, men også atombrensel fra andre land.

Pål Mikkelsen i NND innrømmer at oppgaven med å ta hånd om alt avfallet blir kompleks.

– Jeg kan ikke si jeg er overrasket over omfanget så langt, men kompleksiteten er større enn ventet, sier han til TU.

Å dekommisjonere gamle atomkraftverk tar vanligvis flere tiår. I Danmark har det tatt 19 år fra den siste forskningsreaktoren ble stengt i år 2000, til de innerste reaktorkomponentene ble fjernet nå i år.

Det er Dansk Dekommisjonering som har utført oppdraget på vegne av den danske regjeringen.

Norsk dekommisjonering (NND) er bygd opp etter dansk modell og ble opprettet så seint som i august 2018. Fortsatt er NND i dialog med IFE og Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan oppryddingen skal organiseres.

Seks ganger mer avfall

– Jeg syns vi har kommet langt siden august, sier Mikkelsen til TU.

  • Siden den første norske atomreaktoren ble satt i drift i 1951, har Norge hatt fire reaktorer i drift
  • Den største av disse var Haldenreaktoren, som ble stengt i 2018
  • Norge har en gjenværende forskningsreaktor, Jeep 2. Også denne kan nå bli permanent stengt
  • Kostnaden for å rydde opp i atomavfallet er beregnet til 14,5 milliarder kroner.

– Vi har vært heldige og fått med mange flinke medarbeidere på laget allerede. Det har gått veldig bra. Men samtidig er det klart at det er mye å gjøre. 2019 handler for oss om å bygge opp organisasjon og ytterligere kompetanse, sier han.

En dekommisjonering omfatter å fjerne alt eller deler av radioaktivt materiale, demontere utstyr og systemer, rive strukturer og bygninger, og overføre radioaktivt materiale, -avfall og -komponenter til et anlegg som er godkjent for mottak av det resulterende avfallet.

Dekommisjoneringsnivå bestemmes av hvor mye radioaktiv forurensning som skal fjernes fra det nukleære området, det vil si hvor mye som rives av eksisterende bygninger, materiale og masse. Dette vil igjen påvirke hva området kan benyttes til i ettertid.

I Norge er det foreløpig lagt opp til at området skal ryddes helt opp, slik at det blir såkalt «friklasset» og kan tas i bruk til ny næringsvirksomhet, eller annet. Mikkelsen legger vekt på at NND må bygge på erfaringer fra utlandet.

– Vi har vært i Danmark, Sverige, Nederland og Storbritannia. Vi har hatt konferanse med Canada og deltatt på flere internasjonale seminarer. Så har vi lagt stor vekt på å bygge mer egenkompetanse og hente inn internasjonale erfaringer.

– Utover året skal vi legge strategier og planer. Blant annet bruker vi mye tid på samhandling med IFE, sier han.

Etaten har så langt 12-13 ansatte, men at han sier de regner med å ha 19 ansatte før året er omme.

Haldenreaktoren er bygd inne i en fjellhall. Det er unikt i verden. Illustrasjon: IFE
Haldenreaktoren er bygd inne i en fjellhall. Det er unikt i verden.

– Har dere noe kostnadsoverslag? Hvor mye vil det koste å rydde opp?

– Vi forholder oss til kostnadsanslagene som kom fra Oslo Economics i 2016. De anslo at det ville koste rundt 15 milliarder å rydde opp, sier han.

– Men så har jeg sagt at det er mye som fortsatt ikke er kjent per dato. Vi har flere utredninger på gang for å finne ut hvor mye det vil koste, sier NND-sjefen.

Kostnadene for Haldenreaktoren

Det var i 2015 og 2016 at to statlige utredninger ble gjort for å beregne kostnadene for å rive Haldenreaktoren og ta hånd om avfallet.

Rapportene var overordnede strategier som så på om det ville være mest samfunnsøkonomisk lønnsomt å dekommisjonere reaktoren tidlig, eller seint. Etter at reaktoren ble stengt i 2018, har forutsetningene endret seg, og i vinter kom en mer detaljert kostnadsanalyse for hva det ville koste å dekommisjonere Haldenreaktoren alene.

Denne studien ble utført av DNV GL og fastslo at det ville bli tre ganger dyrere å dekommisjonere Haldenreaktoren enn hva som ble anslått i 2016, opp fra 1 milliard kroner til nesten 3 milliarder. Håndtering av atombrensel kommer i tillegg.

– Det blir seks ganger mer avfall fra Haldenreaktoren enn hva man beregnet i KVU og KS-rapportene i 2015-2016, og det er mer komplekst å rive enn hva Oslo Economics og Atkins la til grunn den gang, sier administrerende direktør i IFE Nils Morten Huseby, til TU.

Han peker blant annet på at Haldenreaktoren ligger inne i fjellet og at dette fordyrer rivningsarbeidet.

Eksperimentene i Haldenreaktoren pågikk i nesten 60 år. Her lastes det inn et brenselselement. Foto: Torbjørn Tandberg/Thor Energy
Eksperimentene i Haldenreaktoren pågikk i nesten 60 år. Her lastes det inn et brenselselement.

Selve dekommisjoneringsarbeidet for Haldenreaktoren er nå beregnet å koste rundt 3 milliarder. Men dette estimatet tar altså ikke med seg hva det vil koste å behandle og deponere atombrenselet. Dette kommer i tillegg, og er estimert å koste langt mer en selve rivingen.

I Oslo economics og Atkins rapport fra 2016, om oppbevaring av norsk radioaktivt avfall, opereres det med en kostnadsramme for investering på 19 milliarder for å behandle, lagre og deponere det brukte atombrenselet, eksklusiv merverdiavgift, og avhengig av hva slags løsning man velger for avfallet.

Samarbeider godt

Huseby sier IFE er i ferd med å oppdatere kostnadsestimatene for Kjeller også. Også her ligger det en atomreaktor som nå trues av nedleggelse.

– Da Oslo economics gjorde sitt arbeid tilbake i 2016 var ikke IFE involvert. Nå har vi jobbet oss gjennom dette, og funnet at det er flere ting kostnadsestimatene ikke har tatt høyde for. Da er det vår oppgave å informere departementet og NND om det, sier Huseby i IFE.

– Det er viktig at man ikke lurer seg selv, sier han.

– Vi har ikke per i dag et godt bilde av hva det vil koste å rydde opp, og dette er mye mer komplekst enn det man beregnet i 2016, sier han. Han roser det nye samarbeidet med NND:

– Vi har en god dialog med dem og vi jobber samme med dem også for å finne gode løsninger for avfallet, sier han.

Anslår minst 19 år

Noe av det som gjør oppgaven med avfallet komplisert, er at Norge sitter på så mye forskjellig atomavfall. Der land som Danmark, Sverige og Finland sitter på vanlig atomavfall fra sine kraftreaktorer, sitter Norge igjen med eksperimentelt atombrensel som ingen vet sikkert hvordan man skal lagre og deponere trygt. Noe av brenslet er også ødelagt slik at det ikke egner seg for langtidslagring.

Når det kommer til dekommisjoneringen av Haldenreaktoren, vil det bli NNDs oppgave. Pål Mikkelsen mener rivingen vil ta minst 19 år.

Haldenreaktoren var en tungtvannsmoderert kokvannsreaktor. Den ble satt i drift i 1958. Illustrasjon: IAEA.
Haldenreaktoren var en tungtvannsmoderert kokvannsreaktor. Den ble satt i drift i 1958.

– Anslagene baserer seg på det arbeidet som er gjort av IFE og Veritas. I første fase vil det handle om å detaljplanlegge og rydde opp innenfor det som er gjeldende konsesjon. Vi regner med det vil ta tre til fem år.

– Så må det søkes nye konsesjoner for dekommisjonering, vi må finne løsninger for atombrenslet og tungtvannet i reaktoren, og gjøre det klart til riving. Etter den innledende fasen regner vi 15 år på det fysiske dekommisjoneringsarbeidet, sier han.

En av utfordringene er det brukte atombrenselet som fortsatt står i reaktoren. Ifølge DNV GL er det behov for å frigjøre plass både i brenselslageret i fjellhallen i Halden og i brenselslageret utenfor. "Dette er nødvendig for å kunne starte dekommisjoneringen," står det i rapporten.

I tillegg må det etableres et anlegg for pakking av brukt brensel ved uttransportering fra Halden, det må anskaffes nye transportbeholdere både for avfall og brukt brensel, og det trengs ytterligere miljøundersøkelser av grunnen rundt reaktoren.

Mikkelsen sier NND vil overta ansvaret for den nedstengte reaktoren, og også være den som søker konsesjon for dekommisjonering.

– Hvem gjøre den fysiske jobben. Vil NND gjøre det selv, eller blir det anbudsrunder?

– Det vil være en blandet modell. Vi vil beholde nødvendig kompetanse. Erfaring fra andre land tilsier at vi bør ha relativt høy andel fast ansatte. Men vi trenger også fleksibilitet, og vil legge ut på anbud en rekke operasjoner, og kjøpe mange tjenester, sier han.

– Hva med Kjeller-reaktoren? Skal dere overta den også, om den stenges?

– Det planlegger vi for. Når det blir bestemt at den skal stenges, vil vi vi samarbeide med IFE for å overta alt av nukleære anlegg også på kjeller, sier han.

Powered by Labrador CMS