Snart må alle taxier være elektriske: Bygget solceller og 50 ladere selv

Et stort ladeanlegg og strøm fra egen produksjon gjør drosjeselskapet Taxi1 i Bergen rustet for kravet om at alle drosjer med inntil ni seter skal være utslippsfrie.

Kravet er rett rundt hjørnet. 1. april skal alle drosjer som opererer innad i gamle Hordaland fylke være utslippsfrie, i praksis elbiler. Oslo følger etter til høsten. Krav kommer andre steder i landet også.

En omstilling til elektrisk drosjedrift er ikke bare enkel. I realiteten er de fleste av landets drosjeeiere enkeltmannsforetak som er knyttet til en sentral. Bilene befinner seg derfor som regel hjemme hos sjåfører eller eiere når de ikke er i bruk.

For alle som ikke har anledning til å lade hjemme gir det utfordringer.

Ett av selskapene, Taxi1, har en driftsform som er forholdsvis uvanlig i bransjen. Siden starten i 2004 har de eid de fleste av drosjene sine selv.

Bilene er hjemmehørende ved selskapets sentral i Drotningsvik i Bergen. Det har gjort det fornuftig for selskapet å investere i egen ladeinfrastruktur.

50 biler kan lade 22 kW samtidig

Ved sentralen har de satt opp 50 ladebokser som kan levere 22 kilowatt hver samtidig. Dette kan utvides til 100 ladebokser med 11 kilowatt samtidig effekt ved behov. Taxi 1 har også gjort klart for installasjon av hurtigladere i fremtiden.

Deler av strømmen de trenger produserer de selv med et solcelleanlegg på 43 kW_p på taket.

For å få dette på plass har de vært nødt til å få ny trafo på plass. Daglig leder Robert Aasmul anslår at investeringen totalt har kostet dem i overkant av fire millioner kroner. De har ikke fått noen offentlige støttemidler, forklarer han.

Da tanken om å sette opp eget ladeanlegg ble født, var håpet å få støtte fra Miljødirektoratet og fylkeskommunen. De prosjekterte, bestilte trafostasjon og ladebokser, men prosjektet ble ikke ferdigstilt før fristene var ute.

– Leverandøren som skulle levere ladeanlegget hadde trøbbel med sin utvikling, så det ble lange forsinkelser. Men vi hadde kommet langt og var sterke i troen, og valgte å ta alle kostnadene på egen kappe, sier Aasmul.

Han anslår at de kunne fått en støtte på rundt 750.000 kroner.

Solcelleanlegget var ikke en del av dette prosjektet, og ble satt opp i etterkant med støtte fra Bergen kommune. Det hele kom i drift sent i 2022.

I 2023 var produksjonen 26,5 megawattimer. I perioder har de fått penger for å selge strøm, men tanken er at de skal bruke så mye som mulig selv.

Han ser for seg at de skal bruke bilene til å bufre det meste av overskuddsproduksjonen om sommeren.

Tror investeringen vil lønne seg

– Når ser du for deg at investeringene er tjent inn igjen?

– Vi ser for oss at det totale rundt det å ha en base med egen infrastruktur er påkrevd i vår modell, og lykkes med å ha egne sjåfører. Vår tanke er at dette må gjøres om en slik modell skal drives i stor skala.

Taxi1 er løyvehaver, og eier en stor andel av drosjene som er tilknyttet sentralen. De har derfor arbeidsgiveransvar for mange sjåfører. Samtidig er inntjeningspotensialet større, mener Aasmul.

Han tror de setter seg selv i en god konkurransesituasjon ved å ha kontroll på egne ladekostnader og ikke være prisgitt ladeoperatørenes priser. De kan også tilby løyvehavere tilknyttet Taxi1 å bruke ledig ladekapasitet.

– Det er en vesentlig forskjell på å kjøpe strøm med eget anlegg og i andres anlegg. Strømprisene på ladestasjoner har vært oppe i ni kroner per kilowattime, mens vi her kanskje betaler en eller to kroner. Vi har gjort beregninger som viser at drivstoffkostnaden blir som med fossilt drivstoff hvis en skal kjøpe strøm på offentlige ladestasjoner, og da er mye av kostnadsreduksjonen borte, sier han.

Nå er de i innspurten for å bytte ut de siste drosjene med forbrenningsmotor med elbiler. Rundt 30 biler må byttes ut i løpet av de tre neste månedene.

Når det gjelder resten av drosjenæringen har Aasmul inntrykk av at de fleste har innfunnet seg med endringen som nå kommer.

Bransjen positiv, men ser flere utfordringer

Torbjørn Brenna, direktør i Norges Taxiforbund, bekrefter at bransjen er positiv, og ønsker å være med på det grønne skiftet.

Samtidig er bransjen spent på hva som vil skje når krav til nullutslipp innføres først i Bergen, og i november i Oslo.

– Vi må ha mer infrastruktur i Bergen og Oslo, og myndighetene har støttet seg til at kommersielle utbyggere skal stå for det, sier han.

I praksis er det en utfordring med både tilgang til strøm og areal i byene.

– Det er ingen tvil om at det kan bli store utfordringer, sier han.

Slik Taxiforbundet ser det er det ikke nok ladere til drosjer. De fleste sjåfører i Oslo har heller ikke tilgang på hjemmelading.

Å lade på hurtigladere er som regel langt dyrere enn å lade hjemme. Det kan gi utfordringer med lønnsomheten.

– Drosjenæringen drives på skarpe marginer. Hvis bilene i tillegg tvinges til å vente i ladekø eller må kjøre omveier for å få ladet, så er det veldig uheldig, sier Brenna.

Han mener myndighetene burde stille krav til infrastruktur når de også stiller krav til at drosjene skal være elektriske.

Han peker på at drosjenæringen er en avgjørende del av samfunnsberedskapen, og at de frakter mange som ikke har mulighet til å reise kollektivt på andre måter.