Grafitten som graves frem på Senja, skal inn i elbilbatterier

Grafittverket på Senja har begynt å grave seg nedover til en ny forekomst. Denne befinner seg under allerede eksisterende, produsert forekomst på Trælen.

Det er Norske Skaland Graphite, som eies av australske MRC Mineral Commodities Ltd, som har rettighetene til forekomsten, og som nå er i gang med å grave. Til jobben har de hyret inn et tunneldriverlag fra vossabedriften Flage Maskin, som graver en spiralformet tunnel nedover til forekomsten like under havoverflaten.

Arbeidet startet i slutten av april, og det er ventet at de skal nå frem til grafittåren om to til fire uker. Uttak av malm kan da starte samtidig som tunneldriverne sprenger ut sideganger.

Grafittforekomsten på Senja er spesiell, forklarer Ole Martin Otterlei, daglig leder i Skaland Graphite.

For eksempel drives det kommersielle grafittgruver på forekomster helt ned til 5 prosent grafitt i malmen i Kina, forklarer han. Malmen fra Senja har til sammenligning opp til 35 prosent grafitt og noen ganger enda høyere. Han mener geologien på Senja er helt eksepsjonell.

Grafitt er helt sentralt i et batteri

I en rapport utgitt av Norges forskningsråd heter det at Norge har en unik mulighet for verdiskapning i batteriverdikjeden. Her er råvarene sentrale, og grafitt er en helt avgjørende del av et litiumionbatteri.

Anodematerialet i battericellene består for det meste av grafitt som holder litiumet som vandrer til katoden og tilbake.

I dag er det meste av verdens produksjon av naturlig forekommende grafitt, flakgrafitt, i Kina. I Europa er det bare to grafittverk i drift. Det andre er i Ukraina. Det foregår imidlertid flere prosjekter som vil munne ut i åpning av flere grafittverk, blant annet i Sverige.

Ettersom grafitt er en helt sentral komponent i et litiumionbatteri – et Tesla-batteri kan inneholde et sted mellom 50 og 90 kilo grafitt – er det også avgjørende at grafitten kommer fra Europa når det skal produseres batterier her i stor skala.

Kritisk råmateriale

EU har klassifisert grafitt som kritisk råmateriale. Det vil si at det er et råstoff som har stor økonomisk betydning for EU, men som også er utsatt for geopolitisk risiko.

Over halvparten av all produksjon av naturlig forekommende grafitt foregår i dag i Kina. Ifølge Roskill har grafittprisen jevnt og trutt gått oppover siden 2017. Dagens grafittproduksjon kan ikke dekke behovene i fremtiden, og det er ventet at vi får se en rekke nye grafittverk satt i drift.

En rapport fra Industrial Minerals i 2014 anslo at Teslas Gigafactory ville ha behov for minst 93.000 tonn flakgrafitt i året i 2020, tilsvarende produksjonen fra seks grafittverk.

Produksjonen på Senja vil ikke kunne dekke et slikt behov alene. Otterlei forteller at de vil ha en årlig produksjon på 10.000 til 12.000 tonn flakgrafitt. Men leterettigheter i området ved Bakkemoen, som er eid av Senja kommune og Statskog, har store forekomster. Til sommeren vil det bli foretatt et geologisk feltarbeid for å kartlegge nye forekomster.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forekomster på Senja, i Vesterålen og i Lofoten og har blant annet estimert volum og tonnasje i en rapport. Det er beregnet at til sammen 28 identifiserte forekomster her har en samlet tonnasje på 241,6 millioner, som kan gi 21,51 millioner tonn grafitt.

Må behandles for å kunne brukes i batterier

Videre er det slik at flakgrafitt behandles til å bli sfærisk grafitt før det kan brukes som anodemateriale. Rundt regnet en tredel av flakgrafitten ender opp som sfærisk grafitt.

Det er imidlertid ikke slik at batteriproduksjon er avhengig av naturlig forekommende grafitt. Grafitt fremstilles også syntetisk, ved å bruke avfallsstoffer fra oljeindustrien. Elkem skal etablere slik produksjon på Herøya.

Dette er en energikrevende prosess som gjør grafitten dyrere. I land hvor kraften for det meste kommer fra fossile kilder, har det også et stort CO₂-fotavtrykk.

Det er heller ikke et enten-eller-spørsmål om man skal bruke naturlig forekommende eller syntetisk fremstilt grafitt. I de fleste batterifabrikker, som Teslas, benyttes sannsynligvis en blanding av de to.

Det er ventet at gruven skal ha en såkalt «life of mine» (LOM, altså levetid) på 10 til 12 år. Med tre skift kan de ta ut 10.450 tonn grafitt i året. Ved å øke til fem skift, kan dette økes til omtrent 17.000 tonn ved full produksjon.

Sendes til Sverige

Malmen videreforedles på stedet og sendes videre til kunder i Europa for prosessering. Skaland Graphite og Superior Graphite i Sundsvall i Sverige inngikk nylig en intensjonsavtale om å opprette et fellesforetak. Tanken er at grafitten som tas ut på Senja, skal foredles der før den sendes videre til Sverige, hvor den foredles ferdig til et produkt som kan selges direkte til for eksempel batteriprodusenter.

– Miljø er i fokus hos oss. Vi er pådriver for at produksjonen skal være så ren og miljøvennlig som mulig, sier Otterlei.

Han forteller at avfallet som slippes ut, begrenser seg til tailings, altså vann og sand fra bergrestene. Med tanke på CO₂-fotavtrykket, er planen å elektrifisere hele gruvedriften i løpet av tre år.

Hvilke batterifabrikker Senja-grafitten vil havne i, kan ikke Otterlei si noe om. Men det er dialog med norske og europeiske batteriselskaper, og det kan tenkes å være for eksempel Northvolt i Sverige. Grafitt med lavt klimaavtrykk, levert fra kilder i nærheten, vil være bra for CO₂-regnskapet til batteriene.