Easee legger klage om standard for laderinstallasjon død

Easee har via det rådgivende ingeniørforetaket Omega Holtan klaget på utformingen av den norske standarden for installasjon av ladebokser.

De mener standarden NEK 400 gjør det unødvendig dyrt å sette opp ladebokser, og viser til at en setning som finnes i den internasjonale standarden den er bygget på er fjernet i den norske utgaven.

Kort sagt kreves det i praksis at en rekke ladebokser som selges her, inkludert Easees produkter, må ha et ekstra jordfeilvern.

Det er Norsk elektroteknisk komite (NEK) som utformer standardene. De avviste den første klagen, og forrige uke også anken Omega Holtan leverte.

Nå legges saken død fra Easees side. De vil ikke forfølge klagen videre, da de har kommet frem til en løsning som gjør at standardens utforming ikke lenger skaper problemer for dem.

– Vi tar dette til etterretning og stoler på at NEK har gode, faglige prosesser rundt behandlingen av denne typen klager, sier Martin Langeland, kommunikasjonssjef i Easee.

– Vi var forberedt på dette utfallet, og har iverksatt et alternativt løp for å eliminere misforståelser ute hos elektriker rundt NEK 400 i forbindelse med installasjon av våre produkter, sier han.

Langeland sier Easee har funnet en løsning som fungerer godt for dem, men at de følger spent med på prosessen videre dersom noen andre vil ta opp stafettpinnen og forfølge saken videre på europeisk nivå.

Selskapet ønsker ikke å si spesifikt hva løsningen er, men etter det TU erfarer skal det være snakk om oppdatert dokumentasjon.

Opp til oppdragsgiver

Om avslaget eventuelt skal følges opp videre, er avhengig av hva oppdragsgiver ønsker, forteller Ragnar Holtan i Omega Holtan, som har ført klagen på vegne av Easee.

– Vi er engasjert som en uavhengig rådgiver, og om oppdragsgiver mener det er noe å følge opp videre, så gjør vi det. Men det er ikke et valg vi styrer. Vi klager ikke på egne vegne, og har ingen interesser i dette utover at vi er opptatt av at standardisering må gjøres riktig, sier Holtan.

Holtan sier at Omega Holtan og Rejlers, som de er en del av, uansett ønsker å bidra inn i standardiseringsarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Men å grave dypere i hvorvidt det har blitt gjort feil i den aktuelle saken må noen andre eventuelt ta initiativ til.

Mener teknisk forklaring er mangelfull

Når det gjelder selve svaret de fikk på ankebehandlingen i styret til NEK, mener Holtan at det ikke inneholdt noe nytt.

– Når man går til roten av dette og ser på den tekniske begrunnelsen som skal ligge til grunn for avviket, så har vi ikke fått noen gode argumenter for at den er riktig. Men vi respekterer det svaret vi har fått.

Holtan sier at de likevel kommer til å utfordre det tekniske grunnlaget for avviket gjennom arbeid i den aktuelle arbeidsgruppen i NEK fremover.

– Da blir det viktig med et større grunnlag, blant annet gjennom masteroppgaver som NTNU tar initiativ til, sier han.

– Systemet åpner ikke for kompromisser

Hos NEK anser de saken som endelig avgjort.

– De har uttømt alle klagemuligheter i vårt system, både i komiteen og i klagen på det formalistiske, sier Leif Aanensen, administrerende direktør i NEK.

Han legger til at de likevel er velkommen til å jobbe for sine standpunkter i både nasjonale og internasjonale komiteer i kommende revisjoner, om de føler det er grunnlag for det.

– Men vi kan ikke annet enn å bekrefte at spillereglene er fulgt i denne saken.

Aanensen sier at han forstår at standarden kan oppleves utfordrende for enkelte produsenter.

– Samtidig må vi ikke glemme at kravene dreier seg om tilfredsstillende funksjon, helse, miljø og sikkerhet ved installasjon av og bruk av elektrisk utstyr. At kravene oppleves tyngende er leit, men systemet ikke åpner for kompromisser til fordel for enkeltaktører, sier han.

Klager av den typen Omega Holtan har fremmet på vegne av Easee er sjelden kost for NEK, forklarer Aanensen. Det skyldes måten systemet for å utvikle slike standarder er utformet.

– Om det finnes uenigheter må de håndteres. Det er tydelige regler for hvordan dette gjøres, både i det globale, europeiske og vårt nasjonale system. I de internasjonale komiteene sitter til og med medlemsland som kan være i konflikt med hverandre, men ved å følge regelverket, evner man om å bli enige om kompliserte tekniske forhold.

Han viser til at det er et system som har fungert godt i mange år, og at man er vant til meningsbrytning.

– Systemet er nettopp tuftet på behovet for å håndtere dette på en ryddig måte, sier han.

Avhengig av konsensus

Komiteene er avhengig av konsensus. Om det hadde vært sterk og vedvarende uenighet om det aktuelle punktet da de norske unntakene skulle meldes inn til den internasjonale komiteen, så ville de trolig ikke blitt meldt inn, forklarer Aanensen.

– Den gangen var det tvert imot full enighet i komiteen, sier han.

Når saken nok en gang ble drøftet i komiteen som har ansvaret for NEK 400, var det enkelte medlemmer som hevdet at det kanskje ikke er hold i den tekniske begrunnelsen.

– Da er det naturlig å undersøke det nærmere, men det er ingen erkjennelse av at det har blitt gjort en feil. I den grad komiteen får nye tekniske opplysninger som tilsier at de skal endre på ting, så har de mulighet til det. Standarden er ikke hogget i stein, sier han.

Når det gjelder Teslas brev til NEK hvor de ba om svar på aspekter ved det tekniske grunnlaget for standardens utforming, sier Aanensen at de har besvart spørsmålene og ikke hørt noe tilbake fra Tesla.