– Skadene etter ekstremværet er en varslet krise

«State of the Nation konkluderer med at våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag».

Sitatet er hentet fra en omfattende rapport som bransjeorganisasjonen Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ga ut i 2010. Det lå mye arbeid fra flere hundre ingeniører landet rundt bak rapporten, som fikk hovedoppslag på Dagsrevyen og VG.

Fem år senere ga ingeniørene ut en oppdatert versjon av teknisk tilstand på offentlige bygg, anlegg, infrastruktur, jernbane og veinett, til sammen 12 områder. Foreningen beregnet da et totalt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på 2600 milliarder, som nesten tilsvarte et halvt oljefond. Mest kritisk var det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. Rapporten viste at funksjonaliteten og påliteligheten var truet. RIF advarte om at ekstremvær forårsaker milliardskader og skrev at «Klimaendringene er store. Kombinasjonen av ekstremvær og dårlig vedlikehold av offentlige bygg og infrastruktur, gir dramatisk større skader».

Så kom ekstremværet Hans, og både mobilnett, veier, jernbane og bygg ble satt ut av drift, i noen tilfeller totalskadd. I skrivende stund er det fortsatt brudd i veiforbindelsen mellom Trondheim og Oslo, og både Dovrebanen og Rørosbanen er stengt, halvannen uke etter at ekstremværet Hans tok slutt.

Beskyldt for å overdrive

Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Hansteen, ledet arbeidet med den første rapporten.

– I 2010 var etterslepet 800 milliarder, nå er det 3000 milliarder kroner. Så store tall virker overveldende, de er vanskelige å forholde seg til og å formidle. Magnhild Meltveit Kleppa var samferdselsminister den gangen, og hun sa på Dagsrevyen 10. mars i 2010 at «ingeniørene har kanskje overdrevet noe», men hun kunne ikke komme andre tall, sier Hansteen som helst vil snakke om løsninger og ikke kroner og øre.

Tu.no har ringt Kleppa, som nå er pensjonist. Hun ler godt når vi minner henne på uttalelsen, men ønsker ikke å kommentere den i dag.

Vegvesenet driver skrivebordsøvelser

RIF har likevel beregnet at det vil kreve 700 milliarder kroner å sette landets fylkesveier i forsvarlig stand stand. Samtidig arbeider Statens vegvesen med en rapport som kommer i høst.

– Jeg tror de kommer til å ende et sted rundt 90 milliarder, men tallene de presenterer er mer som en skrivebordsøvelse, sier Hansteen.

Hun forklarer at når Statens Vegvesen fikk i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å vurdere vedlikeholdskostnadene på fylkesveiene, skulle de kun se på hva det vil koste å tilbakeføre veiene til standarden de hadde som nye. RIF har derimot sett på kostnadene ved å oppgradere veien til dagens standard og behov, både i forhold dagens trafikk og dagens sikkerhetskrav, samt klimaendringer og beredskapsbehov.

– Det er sjelden nok å oppgradere en vei til standarden fra 1950, om det var byggeåret. I dag har vi helt andre krav til fremkommelighet og sikkerhet. Kjøretøy er både tyngre og større og det er mer trafikk. Det vil ofte føre til behov for å gjøre breddeutvidelser og rette opp kurvatur. I tillegg kan det også være behov for ras- og skredsikkerhet, samt tilrettelegge for de gående og syklende. Fylkesveiene er svært underfinansiert, vi kan ikke bare oppgradere dem til gamle standarder.

Bjørn Laksforsmo er direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen. Han sier at RIF har beregnet standard etterslep, som tar hensyn til de forholdene Hansteen tar opp. Vegvesenet regner derimot på vedlikeholdsetterslep, som ikke tar inn kostnader ved å oppgradere standard.

– Vi vil ikke beregne kostnadene for å oppgradere til for eksempel gul midtstripe. Men om en vei har sviktende grunn og bæreevne, så vil vi oppgradere til dagens standard, sier Laksforsmo.

Han vil ikke bekrefte de 90 milliardene Hansteen anslår, og avviket på 610 milliarder fra RIFs beregninger, men avviser heller ikke tallet.

– Svaret ligger et eller annet sted på en skala mellom de to ytterpunktene. Vi skal levere våre tall i løpet av høsten, arbeidet er ikke ferdig.

Vi putter penger i et sort hull

Så over til løsningene, som også gjelder kroner. Det første RIF anbefaler er å gå bort fra ettårige budsjetter. Hansteen sier at det ofte er behov for også å gjøre andre tiltak når en først er inne i et område og gjør utbedringstiltak. Det blir totalt sett billigere, enn å vente til for eksempel neste års budsjett hvis det ikke er tilstrekkelig budsjettrammer det året til å gjøre alt sammen samtidig. RIF mener det er behov for at fagetatene får større fleksibilitet og får lengre og mer forutsigbare finansieringsrammer.

– Det er ikke smart å legge ny asfalt på en dårlig drenert vei. En må bort fra ad-hoc løsninger, der en bare har nok penger til reparasjoner og ikke muligheter til å forebygge skader. Det blir dyrt og er feil bruk av penger. God kartlegging av tilstand og behov, samt legge en skikkelig plan for arbeidet, er helt avgjørende.

Fra RIFs ståsted er utviklingen der stadig mer av drift og vedlikeholdspotten går til å holde dårlig vedlikeholdte veier åpne, som å putte penger i et sort hull, i stedet for å bruke pengene på verdibevarende vedlikehold og oppgradering.

Tenker langsiktig

Hansteen trekker frem Statnett, Statkraft og Statsbygg som offentlige etater som ikke er underlagt ettårige budsjetter for oppgradering og vedlikehold, men som har større frihet til å tenke langsiktig. Enten ved å låne penger eller ha en husleieordning som tar høyde for vedlikehold. Hun mener tilsvarende må brukes for flere etater. Fra RIFs ståsted gir også større budsjettfrihet rom for å bruke kompetansen som finnes på en bedre måte.

– Ja, for det er god kompetanse både i offentlig sektor og private bedrifter, men de trenger mer forutsigbarhet og langsiktig finansiering og planer som tar høyde for fremtidig behov. Det vi ser, er at de som jobber med vedlikehold alltid har lengre tidsperspektiv enn et år. Det er to forhold her. Det ene er å stoppe det gradvise forfallet som forårsakes av klimaendringer og dårlig vedlikehold som igjen akselerer forfallet. Det andre er å bygge mer klimarobuste løsninger som sikrer bedre mot skader av mer ekstremvær.

Det neste RIF vil gjøre noe med er alle siloene. I offentlige virksomheter er det meste fordelt på sektorer. Selv lovgivingen er sektorbasert.

– Men skred, ekstremvær og flom bryr seg ikke om sektorer eller kommunegrenser. Vi må utvikle løsninger som ikke møter slike hindringer.

Uforberedte kommuner

RIF hadde nylig en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner. 91 av våre 356 kommuner svarte. Resultatene viste av 87 prosent av kommunene oppgir å ikke har rutiner og systemer for å følge opp skolebygg for påvirkninger fra klimaendringer.

Hansteen vil ikke peke ut noen syndebukker, men oppfordrer politikerne til å tenke annerledes og gi fra seg noe makt.

– Politisk detaljstyring er uklokt for da blir ikke pengene brukt klokt. Isteden må politikerne vise lederskap ved å peke ut tydelig retning og våge å gi etatene frihet til å bruke sin kompetanse, slik at vi får mest mulig ut av hver krone.

Rapportene «State of the Nation», der den siste kom i 2021, viser alle omfattende forfall i offentlig sektor og behov for enorme summer til oppgradering. Hansteen avviser at organisasjonen er mistenkt for å bruke tallene til egen vinning og for skape et større marked for sine medlemmer.

– Nei, det vi gjør er en uavhengig vurdering og gir råd om hvordan pengene kan brukes mer klokt. Vi ønsker å adressere utfordringer fra et samfunnsperspektiv. Pengene må bevilges der samfunnsbehovet er størst, og ikke der det skrikes mest. Når det gjelder tallene, er det dessverre konservative anslag, og dernest har vi brukt uavhengige tredjeparter til kontroll, blant annet NTNU. Men fra enkelte politikere har det vært gjort forsøk på å så tvil om tallene. Det mener vi er å stikke hodet i sanden. Uten å se realitetene i øynene, kan en heller begynne å gjøre noe med problemene.