Dronepilot dømt for flyvning over VG-lista

To kinesiske statsborgere på rundt 30 år, begge bosatt i Stockholm, ble i begynnelsen av juli dømt av Oslo tingrett til bøter og inndragning av en drone med utstyr. En av dem fløy en drone over Rådhusplassen samtidig med at VG-lista Topp 40-arrangementet pågikk der lørdag den 14. juni i år.

Ingen av dem jobber med droner på profesjonell basis. Med dronen skulle de gjøre opptak til en reklamefilm for en kinesisk leverandør av husholdningsprodukter.

Tillatelse med begrensninger

I utgangspunktet er det forbudt å fly med drone over Oslo sentrum. Men det kan søkes om dispensasjon hos Luftfartstilsynet. Dette hadde de tiltalte gjort og fått godkjent, med visse begrensninger.

Den ene av disse begrensningene innebærer at droneflyvningen ikke kunne skje over uvedkommende personer, altså personer som ikke er involvert i eller kjent med droneflyvningen.

På Rådhusplassen denne kvelden var det tusenvis av mennesker.

De tiltalte skal ha forklart i avhør at de ikke var kjent med arrangementet, men ifølge dommen er det uansett sannsynlig at det en lørdag kveld i juni er mange som ferdes i dette området.

«Dette taler for at tiltalte i det minste måtte ha ansett det som mest

sannsynlig at han fløy dronen over uvedkommende.», heter det i dommen.

Sensorforbud

Oslo sentrum ligger i det som kalles for restriksjonsområde 102 (R-102) hos Luftfartstilsynet. Innenfor dette området er det også områder med sensorforbud, det vil si at det aldri er tillatt å fotografere, filme eller bruke andre sensorer fra luften over disse områdene. Akershus festning er blant disse, siden det er et militært område.

Ifølge tiltalen skal de to også ha fløyet dronen over Akershus festning og gjort opptak i sensorforbudsområdet.

Aktor la ned påstand om at begge de tiltalte dømmes til bot på 30.000 kroner, subsidiært 30 dager fengsel, til å betale sakskostnader, samt til inndragning av dronen med utstyr.

Frifunnet for ulovlig opptak

Retten mener at det ble fløyet over Akershus festning, men «at det foreligger rimelig tvil om at tiltalte har gjort opptak eller på annen måte brukt informasjon i sensorforbudområdet ved blant annet Akershus festning».

Derfor ble begge frifunnet på dette punktet.

Derimot finner retten det bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte handlet forsettlig da de fløy eller medvirket til flyvning av dronen over mot Rådhuset, og at de må ha sett at dette skjedde over mange mennesker.

Retten valgte å gi de tiltalte hver sin bot på 12.000 kroner, subsidiært 12 dager fengsel. I tillegg må droneoperatøren tåle at dronen med kontrollenhet, batteri og lader blir inndratt. Ifølge Prisjakt.no koster en DJI Mavic Pro 4, inkludert fjernkontroll, batteri og lader, fra 26.000 kroner og oppover i Norge.

De tiltalte er også dømt til å betale 1500 kroner hver for sakskostnader.

Alle parter har anket

Aktor i saken, politiadvokat Marte Øverland Danielsen, skriver i en kommentar til TU at påtalemyndigheten mener at dommen er riktig når det gjelder domfellelse for brudd på restriksjonsforbudet, men har valgt å anke den delen av dommen hvor de tiltalte er frifunnet for brudd på sensorforbudet.

Men også punktet som de tiltalte faktisk ble funnet skyldige i, vil bli behandlet på nytt. For begge de tiltalte har valgt å anke dommen, nå med nye forsvarere.

Det er advokat Sunniva Yde Aksnes i Advokatfirmaet Sulland som nå representerer droneoperatøren. Hun skriver i en e-post til TU at hennes klient er fornøyd med at han ble frifunnet for tiltalens post II, opptak med drone ved Akershus festning.

– Her mener vi tingretten har gjort en riktig vurdering av saken. Vi er imidlertid uenig i at han kunne straffes for å ha fløyet over en større folkemengde, tiltalens post I, og min klient har derfor valgt å anke denne delen av dommen. Selv om han erkjenner å faktisk ha fløyet over folkemengden, er vår oppfatning at dette på grunn av de konkrete omstendighetene i denne saken ikke er en straffbar handling, skriver Aksnes.

Mangelfull oversettelse

Også den tiltalte produsenten har anket saken. Han representeres nå av advokatfullmektig Mathias Helseth i Elden.

Helseth begrunner anken blant annet med at det i den engelskspråklige oversettelsen av regelverket som de to tiltalte ble presentert på nettet, står «with a minimum of 30 meters from uninvolved persons», mens det i den gjeldende EU-forordningen (som det vises til i dommen) står «udføres i en sikker horisontal afstand på mindst 30 meter fra dem [dvs. uvedkommende personer]».

Presiseringen «horisontal» er altså utelatt i Luftfartstilsynets retningslinjer på engelsk, men ikke i versjonen som er tilgjengelig på norsk.

– Opplysningene fra Luftfartstilsynet tilsa altså at dronen kunne flys med 30 meters avstand fra uvedkommende personer, uavhengig av om avstanden ble regnet horisontalt eller vertikalt. Dronen ble også flydd i tråd med dette, altså i 30 meters avstand fra uvedkommende personer, skriver Helseth.

Han viser også til at Luftfartstilsynet ga tillatelse til å fly over det aktuelle området på det aktuelle tidspunktet.

– Dette var egnet til å underbygge den uriktige informasjonen på nettsiden, ettersom det praktisk talt ville være umulig å gjennomføre den forhåndsmeldte flyvningen uten å fly over uvedkommende personer, mener Helseth.

Tilleggsstraff for utlendinger

Det er ifølge Helseth også slik at selv når den formelle straffen bare utgjør en bot, vil utlendinger i tillegg utvises, ilegges innreiseforbud og meldes inn i Schengen informasjonssystem (SIS).

– Utlendingsmyndighetenes vedtak medfører i praksis at utlendingen får innreiseforbud til hele Schengen, opplyser Helseth.

Via Helseth har TU fått følgende kommentar fra den tiltalte produsenten:

– [Denne saken] kan skape en nedkjølende effekt der utenlandske borgere føler at de ikke kan stole på noen offisielle uttalelser fra norske myndigheter. Selv med grundige forberedelser kan de likevel risikere å få en strafferegisterføring. Dette vil undergrave tilliten til myndighetenes kommunikasjon og skade Norges troverdighet internasjonalt.