Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Dette huset ble til en moderne, energieffektiv bolig på noen få måneder

Del

Etterslepet av vedlikehold på gamle boliger er betydelig. Mellom 800.000 og en million norske boliger har behov for vindtetting og tilleggsisolasjon, da de lekker energi. Slike lekkasjer sløser energi, gir store utslipp og er kostbare for boligeiere. Det koster penger og energi å varme opp bygningsmasse som ikke er skikkelig isolert, der varmen lekker ut gjennom veggene eller taket.

Å etterisolere boliger til bedre energistandard har tidligere vært en omstendelig prosess. GLAVA har imidlertid lenge jobbet med å gjøre etterisoleringen enklere og raskere. Å løse denne utfordringen har fordeler både for entreprenører, boligeiere og beboere, samt at det bidrar til å redusere energibruk i tråd med Stortingets uttalte mål. Stortinget har vedtatt å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030, hvorav 4 TWh skal tas i privatboliger. Dette tilsvarer en halvering av energibruken i 400.000 av de 800.000 boligene som trenger oppgradering.

Ny løsning isolerer lynraskt

Bekledningen på fasadeelementet kan tilpasses estetiske behov. Huset i Skien har to typer fasade. <i>Foto:  DeltaV</i>
Bekledningen på fasadeelementet kan tilpasses estetiske behov. Huset i Skien har to typer fasade. Foto:  DeltaV

En veldig viktig brikke i denne prosessen er Glavas Front-fasadesystem. Det er en løsning som er både isolasjon, lufting og ytterkledning i ett fasadelement. Elementet er enkelt å transportere og montere, slik at oppgraderingsprosessen skal være så rask som mulig.

GLAVA har allerede gjennomført flere testprosjekter for å prøve ut mulighetene i Front-systemet. Først ble en eldre bolig i Askim oppgradert, deretter ble det gjennomført en etterisolering av et bygg tilhørende Glavas fabrikk.

Nå er testingen i ferd med å rulles ut over hele landet, med oppgradering av ti hus i forskjellig tilstand, som ble bygd i perioden fra 1950 til 1980. Fellestrekket er at alle husene er dårlig isolert og er langt unna dagens energikrav.

Oppgradert på noen måneder

Front-innovasjonsprosjektet

GLAVA har gjennom flere år jobbet for å få opp farten på etterisolering av norske hus. Et ledd i dette arbeidet var opprettelsen av datterselskapet Bolig Enøk (i dag Glavatech), som har bidratt til tettere dialog med myndighetene.

Etter en periode ønsket selskapet å komme i gang med utvikling av et eget elementsystem for å bidra til ytterligere fart på markedet.

Innovasjonsprosjektet har vært gjennom flere testfaser for å vise at type isolasjon, mål, tyngde, festemetoder, kledningsalternativer og mye annet, holder mål.

Det første huset som oppgraderes befinner seg i et rolig strøk i Skien. Det er en villa fra 1952, som var temmelig mangelfullt isolert:

– I dette huset rev vi av gammelt panel, og det viste seg at det var null isolasjon i huset. Det var omtrent som å bo i et telt, forteller Helge Aschjem, produktutvikler i Glavatech, som har vært prosjektleder for oppgraderingen av huset.

– Vi startet med å isolere det gamle bindingsverket, og vi gjorde det samme med takkonstruksjonen, fordi det heller ikke var noe isolasjon der. Vi rev den gamle bekledningen, isolerte, skrudde på et lag med diffusjonsåpne plywood-plater, og så monterte vi elementene, sier Helge Aschjem.

Han forteller at arbeidet ble satt i gang i januar, og to måneder senere er oppgraderingen av både veggene og taket ferdig. Selve elementene ble montert i løpet av et par uker.

– Det som står igjen er kjellerveggene, med montering av XPS-plater og pussing av disse, men da er det nødvendig for pussen at det er minimum fem plussgrader døgnet rundt. Til slutt må vi bygge opp igjen verandaer og terrasser.

Merkbart bedre hverdag

Helge Aschjem forteller at det har bare tatt noen måneder å oppgradere dette 50-talls huset til dagens energistandard.
Helge Aschjem forteller at det har bare tatt noen måneder å oppgradere dette 50-talls huset til dagens energistandard.

Nå som hoveddelen av oppgraderingen er ferdig, har ikke resultatene latt vente på seg. Helge Aschjem påpeker at det er et takknemlig hus å merke forskjell på, siden det var ingen isolasjon der fra før.

– Beboerne i huset forteller at de merker godt til lyddemping, det er en del trafikk på veien utenfor som nå er knapt hørbar. De merker også stor forskjell på temperatur, og hvor lite energi de trenger til å fyre opp. Når vi er ferdige med kjellerveggene blir forholdene enda bedre. I rene tall har dette huset fått redusert netto energibehov ned til en tredjedel av de de hadde før, og det er mye, sier han.

– Lekkasjetallet varierer fra hus til hus, men i det første pilothuset vi oppgraderte, gikk det ned til 0,6, som er det samme som er passivhus.

Det er imidlertid ikke bare rene tall som utgjør forskjellen. Det er den opplevde kvaliteten og hevingen av bokomfort som er en åpenbar fordel for de som bor i huset.

Ikke minst går arbeidet med Front raskt unna:

– Vi har jobbet i noen måneder, og rukket å oppgradere veggene, taket, dører og vinduer. Det å montere elementene tar halvparten av tiden sammenlignet med tradisjonelle metoder. Snekkerne våre er svært fornøyde med at det går så fort, og at man ser så tydelig fremgang.

Flere prosjekter med Enova-støtte

Monteringen er omtrent like enkel som å sette sammen Lego-klosser. <i>Foto:  DeltaV</i>
Monteringen er omtrent like enkel som å sette sammen Lego-klosser. Foto:  DeltaV

Neste hus som skal oppgraderes befinner seg på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Der er den gamle bekledningen ferdig revet, og håndverkerne venter bare på fasadeplatene som får kledning fra Møre Royal. Det er oppstart på prosjekt i Langhus om noen uker, og et prosjekt i Svolvær der monteringen starter om seks til syv uker.

– Vi fortsetter med prosjekter utover året, til alle de ti oppgraderingene er gjennomført, sier Helge Aschjem.

Han legger ikke skjul på at økonomisk støtte fra Enova har vært avgjørende for prosessen. Foretaket har bevilget 3,5 millioner kroner i støtte til utvikling av Front.

– Vi har fått 350.000 kroner i støtte per prosjekt. Dette brukes blant annet til å følge opp, logge utviklingen og gjennomføre målinger. Rett og slett for å gjøre hele byggeprosessen bedre og mer effektiv, avslutter Helge Aschjem.