Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Legendariske Grieghallen blir kraftig modernisert. Men hva skjer med det gamle glasset?

Hundrevis av gamle ruter fra Grieghallen settes i containere, og blir kjørt til gjenvinning.
Hundrevis av gamle ruter fra Grieghallen settes i containere, og blir kjørt til gjenvinning. Foto: Sandor Dahl

Den ikoniske konsertsalen Grieghallen er et landemerke i sentrum av Bergen, og har vært det siden 1978. Fasaden med glassvinduene er umiskjennelig, og på mange måter symbolsk for denne ærverdige kulturinstitusjonen. Fasaden er også 50 år gammel, med alt det innebærer av slitasje.

– Glassfasader blir slitt og slår sprekker. Vi har ikke hatt en ordentlig fornying av fasaden siden den ble bygget, vi har kun skiftet sprukne glass underveis, som generelt vedlikehold, forteller direktøren i Grieghallen, Olav Munch.

Den type vedlikehold fungerte greit frem til år 2002, så lenge riktig type glass fantes på lager. Senere kom også høyere krav til energisparing og isolasjon. 

Omfattende oppussing

Grieghallen i Bergen får helt nye fasadeglass. Her fra utskiftningen av ruter i sommer.

– Vi ble nødt til å ta dette mer grundig, over hele linja. Så vi skal skifte alle glassene. Og det blir billigere for oss å skifte mange glass enn å skifte ett og ett. Samtidig får vi redusert energiforbruket sammenlignet med dagens løsning, sier direktøren.

Grieghallen har altså satt i gang for fullt med oppgradering av fasaden denne sommeren. 550 store ruter skal skiftes ut, og det skal monteres nye stålrammer. Dermed får bygget nye glass, samt langt bedre isolering.

– Fra før ble u-verdien på vinduene anslått til 3,5 - så det var praktisk talt ingen isolasjon i det hele tatt. Vi satte krav på u-verdi på under 0,7, nevner Olav Munch.

Når hundrevis av glassruter skal skiftes ut i Grieghallen, byr det på en utfordring: Hva skjer med det gamle glasset? Glass er nemlig en verdifull ressurs, og alt for mye brukt glass forsvinner i deponier, i stedet for å bli resirkulert.

Ressurser som ikke brukes

Nye glassruter til Grieghallen leveres fra Friva i Spydeberg.

Fasadeentreprenør Harald Goksøyr kjenner godt til denne problemstillingen.

– Det vi mangler i Bergen og på Vestlandet generelt, er skikkelig retur av bygningsglass. I dag går det rett til deponi, som er en katastrofe miljømessig og gjenbruksmessig, sier han.

Derfor har Glass og Fasadeforeningen, Fasader og Glass AS, Glava AS, Norsk Gjenvinning AS, Grieghallen AS og Bergens Glassmesterlaug opprettet et pilotprosjekt som sikrer at glass fra Grieghallen blir 100% gjenvunnet til bruk i isolasjon. Langsiktig mål er at piloten blir til et etablert system for gjenvinning av bygningsglass i Bergen og omegn. Samtidig skapes det større bevissthet rundt resirkulering av glass, først og fremst fra riving av bygg, men også bilruter, flasker og industri.

– Vi må ha flere med på laget. Jeg vil derfor også oppfordre myndighetene og andre lokale aktører til å delta i opprettelsen av en fast returordning, slik at vi får samlet de tonnene med bygningsglass som i dag blir lagt på deponi rundt omkring på Vestlandet og landet for øvrig. Det er en ressurs som vi trenger å ta i bruk, forteller Goksøyr.

En ny verdikjede

Miljø og prosessingeniør Lise Gunn Storeheier Karlsen og driftssjef Fredrik Johnsen viser frem glasset som vil brukes til isolasjon. Foto: Paal-André Schwital

Tilbake til Grieghallen og de store mengdene av glass, som kunne blitt kastet. I stedet blir glasset gjenbrukt hos Glava Isolasjon i Askim, der det benyttes til produksjon av isolasjon.

Før det kommer så langt, blir glasset fra Bergen imidlertid transportert til Norsk Gjenvinning i Fredrikstad. Her blir glasset granulert, og lim og isolasjon blir fjernet. Råvarene gjenbrukes deretter av Glava til å produsere ny isolasjon.

De nye glassrutene til Grieghallen produseres hos Friva i Spydeberg.

De 550 gamle rutene fra Bergen er nok til å produsere isolasjon til rundt 60 gjennomsnittsboliger i Norge, med dagens byggestandard. Dette vil gi redusert energibehov til oppvarming, bedre innemiljø og reduserte utslipp i hele byggets levetid.   

Mads Rikardsen, leder for kvalitet og bærekraft i Glavagruppen, er enig i at det er svært mye å hente på å bruke mer resirkulert glass.

Full aktivitet rundt Grieghallen i sommer. Foto: Otto von Münchow

– Alt for mye glass sendes i dag til deponi og forbrenning. Vi har blant annet etablert et samarbeidsforum for glassbransjen, Glassforum Norge, der ett av hovedmålene er å få en større andel brukt glass inn i en sirkulær løsning. Vi trenger samarbeid på tvers for å påvirke myndighetene til mer sirkulære løsninger. Det er et overordnet mål for oss å få tak i mer glass som i dag går på deponi.

Vi ønsker å bruke mer glass i vår produksjon, som kommer fra vindusruter, bilglass eller emballasje. Sist år var andelen resirkulert glass i våre produkter over 67 prosent, så det er mer å gå på, sier han.

– Samfunnet trenger gode innsamlingsløsninger som er enkelt tilgjengelige og som motiverer til resirkulering av ressursene. 

– Det er viktig for oss på flere områder: Vi ønsker å få ned bruken av jomfruelige råvarer i produksjonen, fordi det er bærekraftig, bra for miljøet og det reduserer utslippene våre.  Samtidig reduseres avfall til deponi, sier Mads Rikardsen.

1 million kilowatt-timer spart

Utskiftningen av ruter er bare ett ledd i den store effektiviseringen av Grieghallen. Helheten handler om mye mer enn det. Det er installert LED-belysning, solcelle-anlegg, og det er redusert oppvarming i foajeen, slik at inneklimaet blir bedre og energibruken lavere.

– Når vi er ferdige med prosjektet, vil vi spare 1 million kilowatt-timer i oppvarming i året. Og visuelt kan vi ikke være bekjent av å ha haugevis av punkterte vinduer, avslutter Olav Munch.

Den ambisiøse planen om å bytte ut rutene og gjenvinne det gamle glasset skal bidra til at hele bransjen får opp øyene for verdien som ligger i bygningsglass. Dette er en endring som er nødvendig fra glassindustriens side - mengden av glass som ender på deponi må minimeres. Dette kan settes i sammenheng med at FN har utropt 2022 til Glassets år, nettopp for å sette søkelyset på hvor viktig det er i å skape en renere og mer bærekraftig fremtid.

Denne annonsen er publisert av TUM Studio, en underavdeling av Teknisk Ukeblad Media. Journalistene og redaksjonen i Tu.no og Digi.no er ikke involvert i produksjonen.
Personvern
© TUM Studio 2022