Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Byggeplasser flyter over av trepaller. Nå blir de endelig effektivt gjenbrukt

Del

På hver byggeplass rundt om i landet trengs det materialer. Og disse materialene blir gjerne transportert til byggeplassen på trepaller. Stabler av trepaller er altså et vanlig syn der det bygges - og under andre transportsammenhenger.

Men hva skjer med alle disse pallene når de er ferdig brukt? De blir stort sett kastet, og brent. Det er ikke bærekraftig.

Trepaller sorteres og repareres hos SmartRetur, før de kan brukes på nytt.
Trepaller sorteres og repareres hos SmartRetur, før de kan brukes på nytt.

– Vi får veldig mye emballasje til våre byggeplasser. Mange produkter blir levert på trepaller. Vi ser at mange av disse er vanskelige å bli kvitt. Flere typer paller, for eksempel Glava Isolasjon sine, er snekret sammen til å passe et spesifikt produkt, så kommer de til vårt prosjekt, brukes, og tidligere ble de bare kastet. Vi syntes det var meningsløst å kaste paller av god kvalitet, forteller Cecilie Nødtvedt, leder bærekraft i JM Norge, som utvikler boliger rundt Oslo, Drammen, Vestfold, Trondheim og Bergen.

– Vår logistikkleder, Morten Trosterud, kom over bedriften som heter SmartRetur, og tok kontakt med dem. Da begynte ballen å rulle. Vi begynte med prosjektet om å få resirkulert pallene høsten 2019, og det har gått veldig bra for vår del. Det har vært veldig lett for oss å gjennomføre, sier hun.

Prosessen fungerer altså slik at JM har en avtale med SmartRetur, mens leverandørene på produsentsiden, som Glava Isolasjon, har et kundeforhold til SmartRetur og kjøper altså en del av pallene sine tilbake fra dem.

Eksperter på ombruk av trepaller

Daniel Østbye, daglig leder i SmartRetur, så behovet for gjenbruk av trepaller tidlig:

– Dette er blitt kjernevirksomheten vår der vi er etablert i Norge, Sverige og Danmark. I Norge håndterer vi nå cirka 4,5 millioner paller hvert år. Hele 98 prosent av disse klarer vi å sortere, reparere og sende ut igjen i markedet. Dette er hva vi definerer som ombruk, noe som er spesielt viktig i et marked som skriker etter treembalasje. Og 30 prosent av de pallene som kommer inn kan vi i utgangspunktet kalle for ødelagte. Dette er paller som tidligere ble bare kastet. Returordningen skaper bedre logistikk rundt paller, bedre transportløsninger, bedre økonomi og viktigst er at det er en god løsning rundt miljø og bærekraft.

Innsamling av brukte paller på en av byggeplassene til JM.
Innsamling av brukte paller på en av byggeplassene til JM.

Det er i like stor grad viktig at prosessen er enkel for alle de involverte aktørene. Daniel Østbye forteller det som har tidligere vært vanlig på byggeplasser, er at det har stått avfallscontainere der det ble satt trevirke i. Det ble da kastet, og eventuelt brukt til oppvarming. Det SmartRetur gjør, er å sette sin egen, lukket container på byggeplassen, der det settes av alt paller. Uavhengig av type - det kan være Europaller, langpaller eller engangspaller. Når containeren er full, går kunden inn i en webportal og bestiller henting av containeren.

– SmartRetur har 16 lokasjoner, fire av dem er i Norge. I Oslo, Langhus, Stavanger og Trondheim. Når du har bestilt henting, kjører vi pallene til nærmeste lager, der de blir sortert. Pallene kunden ønsker å utveksle mot sine leverandører, settes på en konto som vises i webportalen. Disse henter kunden direkte ut via portalen og Smart Retur leverer dem til kundens leverandør. Resterende paller kjøpes til en avtalt god pris.

– Når pallene er sortert ferdig, kan kunden gå inn og se på hva som er blitt tatt i mot. Hvor mange GLAVA-paller det er, hvor mange engangspaller, og så videre. I løsningen får også kundene et eget miljøregnskap hvor det informeres om antall enheter, antall tonn trevirke som er levert, fyllingsgrad på bilen og ombruk. I tillegg ligger det et eget CO2-regnskap i rapporten, sier Daniel.

Fremmer bærekraft hos produsentene

Effektivitet er også et svært viktig aspekt for de som leverer pallene, som Glava Isolasjon. Iver Kasbo, som er innkjøpssjef hos Glava Isolasjon, påpeker at anleggene deres er svært avanserte, med døgnkontinuerlig drift, og helautomatiserte systemer. Det er ikke nødvendigvis folk i kontakt med varene før de er ferdig lagret på lageret til bedriften.

– For å få dette systemet til å gli så effektivt som mulig, har vi ganske høye krav til kvalitet på en pall. Den må være innenfor de spesifikasjonene og toleransene som anlegget vårt har.

– Vi har vært litt skeptiske til å bruke en pall som allerede har vært brukt på en byggeplass, og kanskje fått røff behandling. Nøye sortering må derfor til, og SmartRetur kunne bidra med det, sier Iver.

Hans erfaring i dag er at opplegget fungerer bedre enn forventet, og at prosessen glir nesten like godt som ved bruk av helt nye paller.

– For oss på produsentsiden har dette også kjempegod effekt på bærekraft, men også med dagens galopperende trevarepriser er det gunstig økonomisk å faktisk få gjenbrukt disse pallene, fremfor å ta ut nye paller og nytt trevirke. Men det viktigste av alt er klima- og miljøfordelene med at vi sparer en del trær og utslipp på å ikke produsere nye paller.

Enkelt for alle parter

Et av SmartReturs lagre, der gjenvinningen foregår.
Et av SmartReturs lagre, der gjenvinningen foregår.

Cecilie Nødtvedt er enig i at prosessen er veldig smidig:

– Vi bestiller byggevarer til byggeplassen, tar av produktene, stabler pallene, så bestiller vi en 45 fots container fra SmartRetur. Det er også mulig med mindre containere om det er mindre plass på prosjektet. Vi lagrer pallene i containeren, og når den er full, kommer SmartRetur og henter den. De tar kvalitetssjekk på pallene på lageret sitt og kan også reparere dem.

– For vår del har vi redusert mengden treavfall som tidligere ble brent, med cirka 24 prosent. Det er et veldig bra klima- og miljøtiltak. Det lønner seg for oss økonomisk, men det viktigste er å redusere mengden avfall og ha mer sirkulære produkter. Og vi vil gjerne at flere aktører skal begynne med dette, sier hun.

Også Daniel Østbye merker økende interesse for returordningen.

– Jeg har jobbet med dette i ti år, og tidligere snakket jeg med lagersjefer eller logistikk og økonomi. Men den siste tiden er det personer som har ansvar for bærekraft i selskapene som henvender seg til oss. Det er en økende bevissthet rundt dette, avslutter Østbye.