×
Annonse fra Delta V for

Slik skapte havklyngen en ny vekstnæring på rekordtid

Ocean Suns anlegg for flytende solenergi
Ocean Suns anlegg for flytende solenergi
  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

 

Oljeprisfallet var det beste som kunne skjedd Norge.

Torger Reve

– Klyngene er en konsentrasjon av kunnskap som gjør at bedrifter kan lære av hverandre, bli mer innovative og få høyere verdiskaping, sier Torger Reve. Han er professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI. Gjennom en produktiv akademisk karriere har Reve opparbeidet seg en status som en av verdens fremste eksperter på bedriftssamarbeid, konkurranseevne og klynger.

– Da jeg samarbeidet tett med MIT, sa en amerikansk professorkollega til meg at oljeprisfallet var det beste som kunne skjedd Norge. Da skjønte norske bedrifter at de måtte satse på mer enn bare å levere teknologi og tjenester til olje- og gassnæringen, og man begynte å bruke kompetansen sin på andre ting. Fornybar havenergi er et slikt område, fortsetter Reve.

Naturlige havklynger i Norge

Torger Reve 

Med en kystlinje på 2500 kilometer har Norge blitt dyktige på havnæringer. Her har det pågått fiske og skipsbygging siden vikingtiden, og da petroleumsressurser ble oppdaget i norske farvann, stod Norge klar til å utvikle en ny havbasert næring. På rekordtid ble Norge en ledende offshorenasjon.

Nå ligger det klynger av havbedrifter langs hele norskekysten, verdensledende kompetansesentre på shipping og skipsutstyr, fiskeoppdrett og olje- og gassutvinning. Dette er steder hvor kunnskap og kompetanse avler innovasjon og verdiskaping – og de finnes ikke alltid der det er lettest å drive næringsvirksomhet.

– Kulturen er avgjørende for framveksten av klynger.

Torger Reve

– De finnes ofte på litt uventede steder, der de nesten imot alle odds har utviklet et slikt miljø. Mitt favoritteksempel er Austevoll, noen holmer utenfor Bergen hvor det blåser så mye at de knapt kan ha sau der. Der har fiskeri- og havbruksnæringene samlet seg, forteller Reve.

Poenget er at det er kunnskap og kompetanse som utgjør kjernen i en klynge, ikke gunstige naturgitt forhold. Selv om klynger per definisjon er geografiske samlinger av bedrifter, trenger de ikke å være samlet der det er lettest å drive verdiskaping, som i de største byene.

– Jeg bruker ofte Houston som eksempel på en næringsklynge med stor omstillingskraft. Houston er fortsatt en av verdens oljehovedsteder, men i dag er det ikke mye oljeproduksjon igjen verken i Texas eller Mexicogulfen. Men kunnskapen om olje- og gassvirksomhet er fortsatt stor i Houston.

Mer innovative og produktive

Forskningen viser at det lønner seg å være en del av en klynge.

Ulsteins tjenestefarttøy for offshore wind

– Det vi vet empirisk om klyngene er at de er mer innovative og har både høyere verdiskaping og produktivitet – det vil si verdiskaping per ansatt – sammenlignet med andre, tilsvarende bedrifter, sier Reve.

Klynger kan være formelle, det vil si at de er en del av et formelt samarbeidsprogram med andre bedrifter, eller uformelle, hvor flyten av kompetanse og innovasjon skjer organisk, gjennom uformelle nettverk. Felles for begge er at det har vokst fram et miljø med mye kunnskap.

– Noen ganger kan du spore en klynge tilbake til en enkeltperson eller enkeltbedrift. Et eksempel på det første er offshoremiljøet på Sørlandet – et verdensledende miljø innen boreteknologi – som går tilbake til gründeren Bjarne Skeie, som begynte å utvikle teknologi for borerigger, forteller Reve.

– Kulturen er avgjørende for framveksten av klynger. Du må kunne samarbeide og ha tillit. Klynger utvikler seg raskest der hvor det er lite hierarki og høyt under taket, sier han.

– Du må ha to ting på plass

Kunnskapen om alt som har med havets ressurser å gjøre sitter i ryggmargen hos norske klynger, noe som gjør dem dyktige på omstilling og innovasjon.

Nå investerer norske havklynger mer og mer av kompetansen sin i fornybare næringer.

Les mer om norske havklynger som satser på crossover-teknologi og andre blå næringer.

Dette er nødvendig både for norsk verdiskaping og for framtidens miljø, og klynger er spesielt godt rustet til å bidra til det grønne skiftet, mener Reve.

– For å få til de bærekraftige løsningene, må du ha to ting på plass. Du må ha gode teknologiske løsninger, og du må ha overlegne kommersielle løsninger – det vil si en forretningsmodell som får den teknologiske løsningen til å bli lønnsom. Hvis du bare har teknologisk løsning, så blir det ikke noe næringsliv av det. Da blir det bare en interessant prototype, sier Reve.

Og da er klyngene gode å ha:

– I klynger er man flinke til å ta ideer og finne ut hvordan man tjener penger på dem, slår han fast.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)