×
Annonse fra Delta V for

Slik reduserte de karbonavtrykket med femti prosent

ANNONSE: Slik reduserte de karbonavtrykket med femti prosent
(Paal-André Schwital)
  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Kringsjå studentby er et populært sted å bo av god grunn. Det ligger idyllisk til, med Sognsvann som nærmeste nabo. Det er bare minutter til sykkel- og turmuligheter, samtidig som Blindern ligger en rask T-banetur unna. Det er ikke rart at mange søker seg dit.

Men den flotte beliggenheten forplikter. Studentsamskipnaden i Oslo, som driver studentboligene, er medlem av miljønettverket Grønn Byggallianse, og har et uttalt mål om grønnere studentboligdrift og grønnere byggeprosjekter.

De jobber i disse dager med å utvide studentbyen med 82 familieboliger, og disse bygges i massivtre. Det er snakk om tre bygg, og målet er at klimabelastningen skal være rundt nullutslippsnivået.

– Det overordnede målet i dette prosjektet er en femti prosent reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med et tilsvarende bygg i stål og betong. Kunden er opptatt av å støtte opp under Norges forpliktelser i Parisavtalen, så vi fikk tydelige føringer for maksimumsutslipp for ulike byggematerialer, forteller Hans Foyn Friis, assisterende prosjekteringsleder i Seby, Veidekke Entreprenør.

Høy andel gjenvunnet materiale

BAS Magnus Lunder med hånda på en stender i GLAVA® Pluss System. Foto: Paal-André Schwital

Boligbyggene er isolert med GLAVA® Robust på tak og GLAVA® Pluss System i veggene.

Det var blant annet bruken av resirkulerte råvarer i produksjonen som gjorde at Glava innfridde kravene til god miljødokumentasjon. Glassullproduktene er laget med inntil 70 prosent resirkulert glass.

– Vi får mesteparten av glasset vårt fra Norsk Gjenvinnings fabrikk i Fredrikstad. Det er ikke langt fra anlegget vårt i Askim, så vi sørger for at denne fornybare ressursen er kortreist også, sier Trond Larsen, prosjektrådgiver hos Glava.

Studentsamskipnadens satsning på gode miljøtiltak fortsetter etter at isolasjonen er på plass og byggene står ferdige. Det skal installeres solceller på tak og to av veggfasadene for egenproduksjon av elektrisitet. I tillegg skal det borres 16 nye geovarmebrønner som skal forsyne studentene med lokal jordvarme. Produksjonen av varme og elektrisitet er planlagt større enn de tre byggenes behov, og overskuddet er tenkt eksportert og fordelt til andre bygg i studentbyen.

– Vi fortsetter å satse på de gode miljøtiltakene. Massivtre er et miljøvennlig materiale som vi har gode erfaringer med, og solceller og lokal geovarme er tiltak vi ser gode resultater av på Kringsjå, sier Helge Chr. Haugen, eiendomsdirektør i SiO.

Viktig med god miljødokumentasjon

Tømrerlærling skrur mens BAS Magnus Lunder legger GLAVA® Robust på det nesten ferdige taket. Foto: Paal-André Schwital

Karbonavtrykk er det totale utslippet av karbondioksid i et land, en organisasjon eller et miljø. I et bygg er det mange faktorer som bidrar til utslipp: Materialer, transport til og fra bygget og energibruken gjennom hele byggets levetid er noen av de viktigste elementene.

Asplan Viak har vært involvert i utformingen av solcelleanlegget på Kringsjå. De gir også følgende generelle anbefalinger for å bygge med lavest mulig klimagassutslipp:

– For å minimere klimagassutslipp fra bygg, er det viktig å følge en strategi som sikrer en mest mulig effektiv materialbruk over livsløpet. Det er dessuten avgjørende å se materialbruk og energibruk i sammenheng, slik at man finner den kombinasjonen av løsninger der materialbruk og energibruk totalt sett gir lavest utslipp over byggets livsløp. Dette er spesielt relevant for isolasjonsmaterialer, fordi det finnes et skjæringspunkt der utslipp fra produksjon av isolasjonen veier opp for reduserte utslipp fra energieffektivisering, forteller Mie Fuglseth i Asplan Viak.

For å kunne regne ut det totale karbonavtrykket til et prosjekt, er entreprenørene avhengige av gode miljødeklarasjoner, såkalte EPDer (Environmental Product Declaration). Det er på bakgrunn av disse at produktene velges.

– Når materialbruken er optimalisert, bør man forsøke å finne muligheter for å gjenbruke og benytte resirkulerte materialer så langt det lar seg gjøre. Deretter kan utbygger se på alternativer for nye produkter og materialer. Her er EPD et godt hjelpemiddel. Hva som gir et klimavennlig produkt er et sammensatt bilde, men avhenger oftest av energibruk og effektivitet i produksjonen, innhold av resirkulerte råvarer og transportdistanse til byggeplass. Ikke minst er produktets robusthet og levetid i bygget avgjørende for klimaprestasjon, sier Mie Fuglseth.

– Det blir innhentet EPD-er for alle produktene som vurderes. Når vi sammenligner produktene, er det det globale oppvarmingspotensialet i et hundreårsperspektiv, GWP100, i EPD-en som vurderes. Vi er interesserte i det totale bildet. Velger vi et produkt med høye utslipp et sted, må vi kompensere et annet sted, forteller Hans Froyn Friis.

Av isolasjonsalternativene var det altså Glava som kom best ut. Det er utelukkende brukt produkter fra Glava i dette prosjektet, og særlig GLAVA® Pluss System var en favoritt både for prosjekterende og for arbeiderne på byggeplassen.

– Det er en rasjonell og fin måte å bygge på. Det går veldig fort, sier Friis.

Lavt volum og enkel logistikk

– Dette er en veldig ryddig og bra byggeplass, sier Trond Larsen, prosjektrådgiver hos GLAVA®. Foto: Paal-André Schwital

Det er ikke bare de fornybare ressursene, den effektive byggingen og de gode isolasjonsverdiene som gjør at isolasjonen fra Glava har et lavt karbonavtrykk. På grunn av de lange fibrene i glassullen kan den komprimeres så mye at den har førti prosent lavere volum enn tilsvarende fiberbasert isolasjon. Dette blir ikke hensyntatt i EPD-en, men man skal ikke kimse av at det trengs færre lastebiler under transport og at arbeiderne på byggeplassen får færre tunge løft.

– Til dette bygget kom all isolasjonen på én lastebil, forteller Magnus Lunder, BAS hos Veidekke Seby.

Han har blant annet ansvaret for at sekkene med isolasjon ligger klare når arbeidsdagen begynner. 

– Nå som vi har teknikken i fingertuppene går det veldig fort å jobbe med dette systemet. Det er lett å håndtere og veldig slitesterkt. Jeg tror gjengen her synes det er morsomt å jobbe med, avslutter Lunder.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)