×
Annonse fra Delta V for

«Lyddoktoren»: Det er en tydelig sammenheng mellom støy og stress

Vi er skapt for å være utendørs, og gode lydforhold bør gjenspeile den opplevelsen, sier Halvor Berg.
Vi er skapt for å være utendørs, og gode lydforhold bør gjenspeile den opplevelsen, sier Halvor Berg.
  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Vi mennesker tilbringer mye tid på innsiden av bygg. Vi går på skole, jobber på kontor og utfører mange andre aktiviteter innendørs. Blir vi syke, ligger vi på sykehus.

Derfor legges det mye vekt på innemiljø, og et godt innemiljø består av en rekke faktorer. Mange er opptatt av gode lysforhold, som etterligner naturlig sollys. Det er viktig med god ventilasjon, fordi god luft er essensielt for å motvirke trøtthet. Dette er våre primærbehov, men god akustikk og gode lydforhold innendørs blir ofte nedprioritert. Og de er vel så viktige.

Hørselen vår er skapt for naturen

Kontormiljøer er ofte preget av støy, og har behov for bedre planlegging og bedre akustikk.

– Vi hører på en måte hjemme i skogen. Det er det som er det naturlige miljøet for sanseapparatet vårt. Der er det ingen lydrefleksjoner ovenfra. Hørselen vår har ikke forandret seg nevneverdig de siste to hundre tusen år, og den er utviklet til å være ute, mens vi sitter stort sett i kontorlandskap og bor i store byer, sier Halvor Berg.

Halvor Berg har alltid vært opptatt av lyd og akustikk, og har en fascinasjon for fenomenet og det fysiske rundt lyd. Han bruker interessen sin både privat, når han jobber som musiker, og profesjonelt som «Lyddoktor» og konseptutvikler for lyd/akustikk hos GLAVA.

Og lydene blir gjerne bare høyere og høyere. Berg refererer til en amerikansk undersøkelse som viser at lydnivået på sykehus har utelukkende økt fra 60-tallet og frem til i dag. Dette er gjerne gamle bygg som ikke er egnet for dagens aktiviteter, som nå har et mye høyere lydnivå. Det er mye teknologi; pumper, maskiner og pipelyder, samt flere mennesker og høyere aktivitetsnivå. Resultatet er rett og slett dårligere arbeidsforhold for personalet, og negativ påvirkning på kroppen for pasientene.

– Hjernen vår hører selv om vi sover. Er det bråkete, sover vi dårligere, og det påvirker rekonvalesens. Og det er jo viktig at pasientene får hvilt seg og blir friske så fort som mulig.

Han har flere eksempler på at dårlige lydforhold og støy ødelegger for hverdagen. Kirurgene jobber på operasjonssaler der lydnivået kan nærme seg 100 desibel, noe som nesten tilsvarer en rockekonsert. En kirurg er avhengig av å kunne snakke med assistenter, selv med munnbind, og med dårlig akustikk blir faren større for at legene gjør feil.

I kontorlandskap er utfordringen at det ofte er for stor lydspredning, at lyden beveger seg for langt til at den blir borte. Skoler og klasserom har ofte det samme problemet. Gjenklang og dårlig akustikk fører til at talen blir utydelig. Det fører igjen til at lærene må anstrenge seg, mens elevene følger dårlig med og blir ukonsentrert.

Dårlig akustikk sliter på folk

Både elever og lærere trenger et godt miljø, og akustikk er et svært viktig element av det.

– De fysiske egenskapene til lyd har mange likheter med vann. Lydisolering fungerer som fuktisolering. Den minste lille lekkasjen er nok til at lyden lekker gjennom. Og i et rom med flere harde overflater og mange mennesker tilstede, blir det litt som å demme opp en elv. Lydnivået vil bare stige.

– Når vi snakker oss i mellom er vi veldig avhengige av konsonanter. Men konsonanter er høyfrekvent lyd. Et rom som er feilregulert akustisk vil kvele konsonantene og ikke vokalene, og resultatet er grøtete lyd. For en skoleelev, for eksempel, blir det mye vanskeligere å oppfatte hva som blir sagt, sier Halvor Berg.

Det er andre plasser der mennesker samles, som har behov for bedre akustikk. Enten det er konserthus, svømmehaller eller restauranter, trengs det løsninger som hindrer de ansatte og besøkende fra å måtte snakke høyt til hverandre. Det er lett å anta at det hører med på et spisested at det er litt bråkete, men for de som jobber der hele dagen, er den konstante lyden er stor utfordring.

– Hjernen vår hører selv om vi sover.

Halvor Berg

– Du skal ikke trenge å konsentrere deg for å bruke en sans. Det skal bare gå av seg selv. For mye støy gjør at vi bruker mye krefter for å få lyd inn i hjernen.

– Det er mye dokumentasjon og forskning på at et miljø med høyt lydnivå fører til stress. En vifte som står på i bakgrunnen er ikke nødvendigvis bråkete nok til å være skadelig, men den er plagsom nok til å gjøre folk slitne. Og det fører igjen til konsentrasjonsvansker, dårlig produktivitet og til slutt sykemeldinger. Det er helt klart en sammenheng mellom støy og stress.

– Hvis du skal opereres på et sykehus, vil du tross alt helst at de som jobber der har et godt arbeidsmiljø, så de kan gjøre jobben sin, forteller Halvor Berg.

Skarpere fokus på å løse problemet

Det er ikke nødvendigvis dyrt eller komplisert å sørge for et godt lydmiljø, sier Halvor Berg.

Berg påpeker at norske lydstandarder er generelt veldig bra, og det satses mye på universiell utforming når nye bygninger oppføres. Men fokuset er gjerne på de med synlige funksjonshemninger, fremfor de som kanskje hører dårlig. Han viser til at de fleste skoler i Oslo ikke fyller minimumskravene til lyd, men at det heldigvis er flere og flere byggherrer som er opptatt av at tiltakene skal gjøres ordentlig, slik at lydforholdene blir tatt i betraktning.

Men også eldre bygg kan få bedre akustikk.

– Kultur og adferd er et viktig poeng. I et kontorlandskap kan man tenke på å plassere riktige folk sammen, bruke stillerom mest mulig, og gjøre andre tiltak enn å sette opp absorbenter. Men fysiske tiltak hjelper. Lydabsorberende plater på vegger fjerner de spisse lydene. Heldekkende himling i et klasserom spiser opp mye av de unødvendige lydene. På denne måten fjernes de lavfrekvente lydene som går i veien for konsonantene.

– Det koster ikke mye å gjøre et rom bedre akustisk, og det kommer alle til gode.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)