Vi savner neste steg for norsk transportteknologi

Norske teknologibedrifter kan bidra til å løse disse utfordringene. Men skal bedriftene kunne investere, ansette og vokse, trenger de forutsigbare rammevilkår og muligheter til å selge løsningene sine.

Statsbudsjettet for 2027 inneholder positive tiltak. Samtidig savner vi en tydeligere sammenheng mellom støtten til teknologiutvikling og ambisjonene om næringsutvikling, skalering og eksport.

Regjeringen foreslår 78,8 millioner kroner til Pilot-T. Det er en viktig ordning for utvikling og testing av nye transportløsninger. Men evalueringene som omtales i budsjettet, peker på at kommersialiseringen tar tid og møter barrierer utenfor prosjektenes og ordningens kontroll. Vi etterlyser et tydeligere svar på hvordan disse barrierene skal håndteres.

Forutsigbare vilkår

Regjeringen åpner for at Investinor over tid kan reinvestere ytterligere 940 millioner kroner. Det kan styrke kapitaltilgangen til vekstbedrifter. Samtidig foreslås innstramminger i Skattefunn og en realreduksjon i Innovasjon Norges midler til blant annet oppstartsfinansiering og innovasjonskontrakter. Vi er bekymret for at dette samlet kan gjøre veien fra utvikling til marked mer krevende og gjøre innovasjonsarbeidet mindre forutsigbart for bedrifter med begrenset kapital. Kapitalen må til for å vokse, og bedriftene trenger forutsigbare vilkår for å utvikle løsningene de skal leve av.

Finansiering, utvikling og markedsadgang henger sammen. En vellykket demonstrasjon er en milepæl, men inntektene kommer først når noen kjøper løsningen. Usikkerhet om veien videre kan gjøre det vanskeligere for både bedriften og investorene å satse. Derfor må overgangen fra pilot til kommersiell drift få større oppmerksomhet.

Teknologi og beredskap

Samfunnsbehovene gir et godt utgangspunkt. Digital tilstandsovervåking kan bidra til mer treffsikkert vedlikehold av aldrende infrastruktur. Automatisering og selvkjøring kan forbedre kollektivtilbudet samtidig som teknologien kan gi sikrere og mer effektiv drift. Bedre informasjonsdeling mellom vei, bane og sjø kan redusere venting og utnytte kapasiteten i det helhetlige transportsystemet bedre. Slike løsninger kan også redusere behovet for kostbare utbygginger og styrke evnen til å håndtere driftsforstyrrelser.

Det gjøres allerede mye gjennom innovative offentlige anskaffelser, regelverksutvikling og europeisk samarbeid. Det gjenstår likevel et spørsmål om hvordan innsatsen samlet sett kan gjøre det enklere for bedriftene å få løsningene i kommersiell bruk og nå flere kunder. Her bør myndighetene og næringen sammen identifisere hvor overgangen stopper opp, og hva som kan forbedres.

Arbeidet med neste Nasjonal transportplan og den kommende maritime strategien for Norge gir anledning til å koble transportpolitikken tettere til næringspolitikken. Målet bør være at norske bedrifter kan utvikle løsninger for hjemmemarkedet med muligheter for internasjonal vekst.

I en mer urolig verden er sterke norske og europeiske teknologimiljøer også viktige for beredskapen. Bedre vilkår for å utvikle og ta i bruk transportteknologi kan gi både varige arbeidsplasser, eksportinntekter og et sikrere transportsystem.

Fire år uten svar om krigsberedskap – nå er saken sendt til et annet departement