Forsvarsevne kan ikke hastebestilles

Norge skal bruke 1854 milliarder kroner på å styrke Forsvaret fram til 2036. Det er nødvendig. Sikkerhetssituasjonen er mer alvorlig, leveringstidene på forsvarsmateriell er lange, og den teknologiske utviklingen går raskt.

Bevilgninger, kontrakter og leveranser er nødvendige milepæler i oppbyggingen av Forsvaret. Men det er ikke i seg selv forsvarsevne. Vi kan bruke enorme summer og likevel overvurdere hvor raskt kapasiteten bygges dersom beredskap, utholdenhet og forsyningssikkerhet ikke inngår i kravene fra starten.

Forsvaret må anskaffe raskere enn før. Men tempo kan ikke være det eneste målet.

Dette gjelder spesielt strømforsyning og andre kritiske støttefunksjoner, som moderne militære kapasiteter er avhengige av. Forsvaret har selv pekt på at energi er en forutsetning for hele virksomheten – fra strøm, nettverk og kommunikasjon til drivstoff for kampsystemer og kjøretøy.

Etter hvert som Forsvaret og samfunnet tar i bruk flere digitale systemer, blir strømforsyningen stadig viktigere. Strømberedskap kan derfor ikke behandles som en teknisk detalj som kommer på slutten av en anskaffelse. Den må tas med når kravene utformes, basert på vurderinger av hvilke hendelser og belastninger løsningene skal tåle.

Lar seg ikke fremskynde

Kritisk infrastruktur kan ikke bare bestilles og settes i drift. Den vil ofte måtte dokumenteres, tilpasses, leveres, installeres, integreres med eksisterende systemer og testes. Hvert ledd tar tid.

I en ordinær anskaffelse kan forsinkelser være kostbare og frustrerende. I en beredskapsanskaffelse kan de bety at en kritisk funksjon mangler når den trengs som mest.

Beredskap har en pris. Den krever marginer i kapasitet, reservedeler, vedlikehold og kompetanse som kan virke overflødige i fredstid. I krise og krig kan de være avgjørende for om kapasiteten kan brukes.

Når veien fra beslutning til ferdig løsning er lang, er det ikke nok å bli enige om ambisjonen når krisen allerede er synlig. Skal kapasiteten være på plass når den trengs, må beslutningene tas før situasjonen tvinger dem fram.

Poenget er ikke å bremse, men å komme i gang for å utnytte tiden. Jo tidligere behovene avklares og kravene stilles, jo større er sjansen for at investeringene gir effekt når det haster.

Mer enn reservekapasitet

Planleggingen kan ikke bygge på at samfunnet ellers fungerer normalt. I en alvorlig situasjon kan strøm, ekom, transport, drivstofforsyning og tilgang på fagfolk svikte samtidig.

Nødstrømberedskap er mer enn reservekapasitet. Den krever oversikt over hvilke funksjoner som må holdes i gang, hvor lenge de må fungere og om løsningene er testet under forhold som ligner dem de er ment å tåle.

Vedlikehold er en del av det samme bildet. Teknologi som ikke følges opp, mister raskt verdi. Reservekapasitet som ikke er testet, er i beste fall en antakelse.

Det gjelder også forsyningssikkerheten rundt løsningene. Når vi bygger sikkerhetskritisk infrastruktur, må det være avklart om reservedeler, service og nødvendig kompetanse er tilgjengelig når samfunnet er under press. Det kan ikke være et spørsmål som først stilles etter at anskaffelsen er gjennomført.

Den raske oppbyggingen av norsk forsvarsevne vil kreve prioriteringer, investeringer og høyere tempo. Men resultatet kan ikke måles i hvor fort penger blir bevilget, kontrakter blir inngått eller utstyr blir levert.

Det må måles i om kapasitetene virker som planlagt og kan holdes i drift den dagen de virkelig trengs. Først da styrker en leveranse forsvarsevnen.

FSI-sjefen: – Kan bli utsettelse av fregattanskaffelsen