Belønner vi bølla i det Hvite hus?

Gjedrem-utvalget foreslår ikke å avvikle de etiske retningslinjene, men å endre balansen mellom etikk, finans og geopolitikk. To nye kriterier kan gjøre at teknologigigantene slipper billigere unna.

Det første kan kalles «too big to exclude». Utvalget foreslår at Norges Bank ved mulig uttrekk skal ta hensyn til om fondet fortsatt kan være bredt, globalt og diversifisert.

Verdens aksjemarkeder er blitt stadig mer konsentrert rundt noen få amerikanske teknologigiganter. Microsoft, Alphabet, Amazon, Meta, Nvidia og Tesla veier tungt i indeksene og står sentralt i spørsmål om kunstig intelligens, overvåking, militær teknologi og personvern.

Sterkene vern for Big Tech

Selv om ett av disse selskapene skulle ha en så etisk tvilsom adferd at de kvalifiserer for utelukkelse, kan de likevel unngå det, bare fordi selskapet er så stort at det vil true fondets brede investeringsprofil.

Da oppstår et paradoks: Jo større og mektigere et selskap blir, desto vanskeligere kan det bli å bruke fondets sterkeste etiske virkemiddel mot det. Markedsmakten som gjør ansvarliggjøring viktig, kan bli begrunnelsen for å la være. Utvalget setter ingen størrelsesgrense for når hensynet skal slå inn. Norges Bank får dermed et vidt skjønn.

Resultatet kan bli et todelt etisk regime. Ett for selskaper fondet kan klare seg uten, og ett for teknologigigantene som er blitt for viktige for porteføljen. De største kan i praksis få et sterkere vern enn de mindre.

«Too big to fail» blir «too big to exclude». De kan fortsatt bli utsatt for eierskapsutøvelse, men kanskje ikke på en åpen måte, for her slår det andre hensynet inn.

Trump-hensynet

Det andre nye hensynet kan kalles Trump-hensynet. Utvalget peker på at etiske uttrekk kan utløse politiske motreaksjoner og i ytterste konsekvens true fondets markedsadgang.

Reaksjonene i USA etter utelukkelsen av Caterpillar brukes som eksempel. Uttrekk skal dermed også vurderes opp mot hvor kraftig selskapets hjemland kan reagere.

Hvis trusler om toll, visumrestriksjoner eller begrenset markedsadgang får betydning for etiske beslutninger, viser vi samtidig at press virker.

Tiltakene behøver ikke gjennomføres. Det kan være nok at Norges Bank oppfatter trusselen som troverdig. Selskaper fra mektige stater kan dermed få et vern selskaper fra små land ikke har.

Belønner vi bølla?

Jo sterkere pressmidler et land har, desto dyrere kan det bli å håndheve reglene mot landets selskaper. Et rammeverk som skulle være universelt, kan dermed praktiseres ulikt etter selskapets størrelse og hjemlandets makt.

Dette vil være særlig relevant overfor amerikanske teknologiselskaper. De er ikke bare store i indeksene. De har også betydelig politisk innflytelse og opererer i skjæringspunktet mellom kommersielle interesser, nasjonal sikkerhet og amerikansk strategisk makt.

Spørsmålet er om vi med dette belønner bølla i det Hvite hus. Og gjør vi det enda mer attraktivt for de store amerikanske selskapene å gi pengestøtte til spesielle presidenter som Donald Trump, som til enhver tid er villig til å sette hensynet til et USA-selskap foran vennskap med et alliert land?

Åpner for kjernevåpen

Utvalget foreslår samtidig at salg av generiske produkter normalt ikke skal gi grunnlag for utelukkelse når kunden bruker dem til grove normbrudd. Det åpner også for flere kjernevåpenprodusenter i fondet og mindre innsyn i Etikkrådets vurderinger.

Forslagene skal løse politiske problemer. Samtidig skaper de nye. Færre selskaper vil bli utelukket, Norges Bank får større skjønnsrom, og finansielle og geopolitiske hensyn får større vekt mot de etiske.

Det gjentas at fondet ikke skal være politisk, men ingen slipper unna politikken, for Norges Bank må nå skaffe seg kompetanse på geopolitikk, inkludert amerikansk innenrikspolitikk. Å unngå handlinger av politiske grunner vil skape nye politiske utfordringer.