Har funnet svekket koronavirus. Kan føre til at pandemien ebber ut

Koronaviruset, som nå tar tusenvis av menneskelig hver dag, kan svekke seg over tid. Det sier flere eksperter TU har snakket med. En såkalt andre bølge av viruset trenger derfor ikke å bli like aggressiv, eller ta like mange menneskeliv, som den første bølgen gjorde.

– Generelt er det veldig vanlig at virus svekker seg. Det er bare et spørsmål om tid. Over tid vil det utvikle seg mer balanse mellom virus og vert, sier Anne Spurkland, professor i medisin ved Universitetet i Oslo

Oppsiktsvekkende funn

Nå har amerikanske forskere også funnet en svekket versjon av viruset, og den svekkede varianten er svært interessant.

Som kjent er det likheter mellom det SARS-CoV-2-viruset som forårsaker Covid-19 og SARS-viruset som forårsaket den farlige SARS-epidemien i Hongkong i 2003. Den gang forsvant viruset uten at det utviklet seg til en pandemi. En av forklaringene skal ha vært at viruset muterte og utviklet seg til en mindre farlig variant. Nå tror forskere at noe tilsvarende kan skje med dagens SARS-CoV-2-virus.

Tidlig i mai publiserte amerikanske forskere en oppsiktsvekkende artikkel i Journal of Virology. Der viser de at de har funnet en mutasjon i SARS-CoV-2, som gjenspeilet mutasjon som svekket SARS-utbruddet i 2003. Oppdagelsen ble gjort hos en pasient i Arizona, av forskere ved Universitetet i Arizona (ASU).

– En av årsakene til at dette er så interessant, er at mutasjonen gjenspeiler en tilsvarende mutasjon hos SARS-viruset i 2003, sier Dr. Efrem Lim, førsteamanuensis og en av forskerne bak studien, til Medical News Today.

Forskerteamet hans gjorde i utgangspunktet undersøkelser av influensavirus hos flere pasienter, da de mer eller mindre snublet over den nye varianten av SARS-CoV-2. Av prøver fra 382 pasienter fant de SARS-CoV-2-virus i fem pasienter.

Forskerne gjorde da en ny undersøkelse, der de sekvenserte RNA-et, altså arvematerialet, i prøvene med SARS-CoV-2. I en av prøvene fant de et virus med et helt unikt RNA, der 81 såkalte bokstaver var slettet fra genkoden (genomet). Det slettede genmaterialet påvirket virusets evne til å produsere et protein, som igjen er viktig for dets evne til å unngå menneskers immunforsvar og slik kopiere seg selv så ofte som det nå gjør.

Et svekket virus kan har redusert evne til å spre seg i starten, men kan ha større evne til å overleve på sikt i og med at det ikke dreper like mange verter.

Varsler om svekket virus i Italia

Spurkland advarer likevel mot å feire oppdagelsen for tidlig.

– En pasient som har et virus som har mutert er ikke oppsiktsvekkende. For at et slikt virus som har mutert skal komme seg videre, må det smitte en person til. Det er ikke sikkert at det skjer, sier hun.

Forskerne fra Arizona mener likevel at mutasjonen kan være langt mer utbredt og at om virus fra flere pasienter i verden ble gensekvensert, ville man kanskje funnet langt flere muterte varianter.

I Italia varsler flere leger om at viruset har forandret seg og forteller at viruset ikke dreper like mange pasienter som før.

Alberto Zangrillo, som er er leder for Milanos San Raffaele Sykehuset, fortalte Italiensk TV for en tid tilbake at viruset praktisk talt ikke fins lenger i Italia, rapporterer Reuters.

Det er likevel ikke dokumentert at viruset i Italia har mutert.

Spurkland forteller at de aller fleste virus svekker seg over tid.

– Det er ikke en vellykket strategi for et virus å drepe verten sin. Det vil ikke drepe verten sin, det vil jo bare øke seg selv. Når det dukker opp nye virus, vil det alltid være en trend med at det blir en balanse mellom virus og vert, forklarer hun.

SARS-CoV-2 har likevel vist seg å være et ganske stabilt virus vist som ikke forandre seg mye over tid. Dette kan være en fordel for dem som skal utvikle en vaksine mot viruset. Men ettersom det kan ta lang tid å utvikle en vaksine, kan mange mennesker dø før vaksinen er klar. Derfor kan også en mutasjon i viruset være til vår fordel, dersom det gjør viruset mindre virulent.

Kan også bli verre

Likevel er det en fare for at viruset også kan bli mer aggressivt. Eksempelvis var den andre bølgen av spanskesyken i 1919 langt mer dødelig enn den første bølgen.

– Av 15 000 som døde av spanskesyken i Norge, døde nesten 10 000 i den andre bølgen, forteller Svenn-Erik Mamelund til TU. Han er Dr. Med i demografi og en av verdens fremste eksperter på nettopp spanskesyken.

For noen år siden klarte amerikanske forskere å gjenskape det gamle viruset som forårsaket spanskesyken. En av hensiktene var å finne ut av hvorfor den andre bølgen under spanskesyken var verre enn den første.

– Man trodde at man gjennom å gjenskape viruset ville klare å finne ut hvorfor det forverret seg høsten 1918. Men det har man dessverre ikke klart å finne ut, forklarer Mamelund.

– Man har ikke hatt lungevevsprøver fra folks som har dødd på ulike tidspunkt og derfor har man ikke kunnet finne ut hvordan viruset utviklet seg under spanskesyken, forklarer han.

– Det vanlige er likevel at virus taper virulens over tid og ikke øker, sier han.

Den nye varianten av SARS-CoV-2 som nå er funnet i Arizona kan kanskje hjelpe forskerne å finne ut hvorfor viruset gjør noen folk mer syke enn andre. Kanskje kan det også hjelpe forskerne å utvikle medisiner som kan bedre pasientenes sykdomsforløp. Men som vanlig trengs det mer forskning. Forskerteamet ved Universitetet i Arizona jobber nå videre med å undersøke hva slags effekt mutasjonen de har oppdaget har på hvordan viruset opptrer.

Mamelund presiserer at det er mye usikkerhet om hvor stor sykdomsbyrden til COVID-19 vil bli. han sier man ikke vet sikkert om man vil få flere bølger av COVID-19, for eksempel allerede denne høsten.