bygg
Vurderer å bygge nytt nasjonalteater på en av Oslos vanskeligste tomter
Tomten har høy grunnvannstand, kvikkleire, svært bratt grunnfjell og alunskifer. I tillegg er den omgitt av to fredete museumsbygg som begge flyter på treflåter. Statsbygg vil ikke bekrefte at det er mulig å bygge nye scener til Nationaltheatret på Tullinløkka.
Statsbygg hadde tegnet kontrakt med Veidekke om rehabilitering av Nationaltheatret. Byggestart skulle vært i fjor. Kontrakten ble kansellert, og planene lagt bort. Kostnadene ble beregnet til 4,5 milliarder kroner. Det ble for dyrt.
Nå vurderer Statsbygg i stedet en flytting av Nationaltheatret til Tullinløkka. I en mulighetsstudie Statsbygg har levert til Kulturdepartementet er det foreslått et nytt teaterbygg, hovedsakelig under bakkenivå.
– Dette er en krevende tomt. Nå har vi kun en mulighetsstudie, departementet må få et bedre beslutningsgrunnlag, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.
Overfor Teknisk Ukeblad vil hun ikke engang si med sikkerhet at det er mulig å bygge nye scener under Tullinløkka.
– Nå skal vi utforske alt, for å se om det er mulig. Vi skal bruke all tilgjengelig ekspertise og grunnundersøkelsene blir omfattende, sier Njaa Aschim.
Flyter på tre
Om det blir gjennomført vil Statsbygg stå overfor betydelige bygningstekniske utfordringer. Tomten har høy grunnvannstand, det er funnet kvikkleire i grunnen og grunnfjellet er bratt fallende mot det gamle Nasjonalgalleriet. Dybden ned til fjell varierer fra 15 til 45 meter, ifølge en rapport som sivilingeniør Ottar Kummeneje skrev for Statsbygg i 1996, da det ble vurdert å legge nytt Nasjonalmuseum til Tullinløkka.
Det er funnet alunskifer, som kompliserer byggeprosjektet. Så lenge alunskifer ligger i ro gjør den ingen fortred. Så fort den kommer i kontakt med luft starter en oksidasjonsprosess som omdanner sulfidforbindelser til sulfat som igjen danner svovelsyre. Den vil kunne ødelegge både betong og armeringsstål. Kommer det vann til forverres situasjonen, og alunskiferen begynner å avgi tungmetaller. Den inneholder også en god del uran.
Alunskifer er byggenæringens problembarn.
Prosjektet blir ytterligere komplisert av de to gamle museumsbyggene på hver side. Kulturhistorisk museum som ble bygget i perioden 1897-1902 hviler på cirka 2.300 trepeler, 1-12 meter lange, skriver Norges Geotekniske Institutt (NGI) i en rapport fra 1973, som Teknisk Ukeblad har tilgang til.
NGI skriver at «Målingene av grunnvannstanden antyder at vannet står opp til byggets såle.» Det gamle museet ble da vurdert å ha hatt setninger på 2-3 mm/år i perioden fra 1953 til 1973.
Det nå fraflyttete Nasjonalgalleriet hviler på en treflåte, to meter under terreng, skriver Sivilingeniør Otta Kummeneje AS i en rapport til Statsbygg fra 1996. Begge museumsbyggene er fredet.
Advarer mot setningsskader
«Løsmassene i sørøstre del av området er meget bløte, og selv mindre anleggsarbeider på den aktuelle tomten vil kunne føre til endringer i spenningssituasjonen i massene under Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Dette vil kunne føre til at det oppstår skadelige setninger på byggene» skrev Kummeneje til Statsbygg
Kummeneje skriver at spunt må fordybles til fjell, og det må påregnes spesielle tiltak for å hindre at spunten presses opp. Fra 8-10 meters dybde karakteriseres massene som «bløte og kompressible»
I løsningen som er skissert nå er det sirkulær byggegrop, ikke rektangulær, som forrige gang utbygging ble vurdert.
– Det er valgt for å unngå å komme for tett innpå de to eksisterende byggene, men det skal utforskes nærmere, sier Njaa Aschim.
Hun legger til at nytt Nasjonalmuseum på Tullinløkka aldri ble utforsket grundig eller prosjektert, det var kun et forslag.
Det går også frem at det er påvist forurensinger etter en bensinstasjonen som lenge lå på Tullinløkka, ut mot Christian Augusts gate.
Refundamentering, eller ikke?
I Statsbyggs mulighetsstudie går det frem at flere forskjellige konsepter for utbygging på Tullinløkka er vurdert, og forkastet. Det gelder blant annet de som ville kreve refundamentering av de to fredete byggene. Det samme gjaldt konsepter som kunne føre til rask endring av grunnvannstanden.
Det står i direkte strid til vurderingene som ble gjort tidligere. I Stortingsproposisjon nr. 67 fra 2008-2009 blir det vist til behov for svært omfattende masseuttak, og at det medfører risiko for at grunnvannsstanden blir endret. «Statsbygg vurderte det derfor som nødvendig å planlegge med refundamentering av Nasjonalgalleriet for å unngå skader på bygningen, som i dag står på treflåter på grunnvannet.» heter det i proposisjonen.
Njaa Aschim sier at konseptet som er beskrevet i mulighetsstudien som foreligge er annerledes enn tidligere vurderte byggegroper og det er denne sirkulære byggegropen som nå skal utforskes.
Det er dette konseptet som bidrar til at det ikke skal være nødvendig å refundamentere de fredete museumsbygningene. Den sirkulære byggegropen skal bidra til å redusere faren for setningsskader.
Hemmelig geoteknisk rapport
Statsbygg har nå fått Dr. Techn. Olav Olsen til å utarbeide en konstruksjonsteknisk og geoteknisk analyse av tomten. Den er unntatt offentlighet. Teknisk Ukeblad har, så langt, fått avslag på begjæring om innsyn. I mulighetsstudien står det at Rodeo arkitekter har benyttet den geotekniske analysen aktivt «for å identifisere konsepter som var gjennomførbare»
Olav Weider, administrerende direktør i selskapet avviser å kommentere innholdet i rapporten de har laget på oppdrag for Statsbygg.
– Men det er en spennende problemstilling, sier Weider om utbyggingsplanene. Den løsningen Statsbygg nå vurderer er kalt «Utvidet sokkel» og består av en sirkulær byggegrop med radius 37 meter, som da får et areal på 4.300m2. I dette konseptet er det tre plan under bakkenivå, først en mindre etasje på 351m2, så hovedetasjen om måler 2.267m2, og nederst kommer en kjeller på 976m2.
I tillegg til hovedscenen, kommer en bakscene, en sidescene og en inkubatorscene.
Publikumslokaler, garderober og servering blir lagt i det gamle Nasjonalgalleriet. Der kommer også mye av lokalene teatret trenger, ut over scenene.
Totalt blir det nybygg under bakken på 3.755 kvadratmeter nettoareal, i tillegg kommer 785 kvadratmeter nybygg over bakken og 1.342 kvadratmeter til det som i mulighetsstudien kalles «teaterfunksjoner» i den gamle fredete museumsbygningen. Dette er verksteder, kantine og arealer til formidling. Den foreslåtte løsningen blir totalt på cirka 8000 kvadratmeter.
Ingen modernisering
Dagens hovedbygning blir rehabilitert, men uten ombygd og moderne hovedscene. Det blir heller ingen refundamentering av det gamle Nationaltheatret. I de opprinnelige planene skulle de 12.070 kvadratmeterne i det opprinnelige bygget fra 1891 gjennom total rehabilitering. I tillegg skulle de bygges nye 2.500m2 under bakken, på plassen foran teatrets hovedinngang. All sceneteknologi skulle oppgraderes og moderniseres.
Selv om alt annet enn rehabilitering av bygget nå er lagt bort blir det ingen enkel jobb. Det lekker gjennom taket, og i kjelleren strømmer vannet inn når det regner tungt. Bygget har også setningsskader, hovedsakelig forårsaket av tunnelarbeidene som skjedde på 1980-tallet. Rett under teatret går både tog og t-baner.