– Veldig ofte skyter vi spurv med kanoner når vi velger betong

I et boligprosjekt som Veidekke skal bygge i Trondheim vil de redusere klimagassutslippene med nesten 40 tonn – kun ved å optimalisere betongkvalitetene som blir brukt.

– Veldig ofte skyter vi spurv med kanoner når vi velger betong, sier Stefan Skjæret, produktsjef i Betong Øst.

Han gir støtte til Veidekke og prosjekteringsleder Sigbjørn Faanes som i et intervju i Teknisk Ukeblad hevder at halvparten av betongkvaliteten B30/M60 kan erstattes med lavere kvaliteter som gir redusert klimafotavtrykk. Anslagene til Faanes er at byggenæringen kan redusere utslippene med opp til 50.000 tonn CO₂-ekvivalenter, og samtidig spare penger.

– Han er tett på. Det anslaget høres riktig ut, sier Skjæret.

Også Unicon, en de store betongleverandørene gir støtte til Veidekkes utspill.

– Ja, vi er enige i tallene. Vi selger så lite B20 at vi knapt nevner det, sier teknologileder og sivilingeniør Berit Petersen hos Unicon. Hun forteller at B20 var populært tidligere, etter at Norcem kjørte noen kampanjer, men at det de senere årene knapt er etterspurt.

Skjæret sier seg også enig i kritikken fra Veidekke om at formuleringene i betongstandarden er upresise.

– Ja, det kan bli litt vagt dette med fukt. Men de aller fleste bygg er tørre i bruksfasen. I dag er det en trend at man bestiller B30/M90 der man kunne brukt B20/M90.

Lite fukt selv i yttervegger

Produktsjefen hos Unicon mener at selv yttervegger i mange tilfeller kan støpes med bestandighetsklasse M90.

– En utvendig vegg uten kledning krever B30/M60. Men vegger blir i stor grad kledd og de får aldri en fuktbelastning som vil gi karbonatisering. Om man trenger høyere fasthet er det også mulig å lage B30/M90.

Skjæret legger til at de som utfører støpejobben ofte velger høyere kvaliteter enn nødvendig fordi de er lettere å jobbe med. Kravene til rissvidde på gulv leder også til høyere kvaliteter, av og til må det benyttes M40.

– Men det fører til at man må bruke fryktelig mye armering. Med lavere kvaliteter kan man ofte klare seg med mindre armering fordi spenningspotensialet i betongen blir lavere. Der det er ønskelig å redusere riss kan det likevel brukes lavere bestandighetsklasser, det finnes svinnkompenserende tilslag, og gulvene kan støpes i flere trinn. For å redusere klimafotavtrykket må bransjen bli flinkere til å tenke helhet og ikke se så mye på enkeltkomponenter, sier Skjæret.

Ber om kommentarer

Standard Norge, som er ansvarlig for NS-EN206 skriver i en e-post at det nasjonale tillegget, som benyttes til å velge eksponeringsklasse, nå er på høring.

I utkastet er det foreslått en del endringer, herunder oppmykning av krav til tilslaget, økt k-faktorer for tilsetningsmateriale i klasse M90 og redusert krav til minste bindemiddelmengde. Det er også foreslått en mindre endring knyttet til eksponeringsklassene og parkeringshus. Når det nasjonale tillegget er på høring så er imidlertid hele tillegget på høring, så det er anledning til å kommentere på alt. Høringsfrist for nasjonalt tillegg til NS-EN 206 er 10. mai, for nasjonalt tillegg til Eurokode 2 er det 19. mai. Vi ser gjerne at dette blir gjort kjent og at bransjen kommenterer, skriver prosjektleder Hauke Burkart i Standard Norge.

Levetid foran miljø og klima

Også hos Cowi, som prosjekterer mye får innspillet fra Veidekke støtte.

– Konstruktørene, eller RIB’ene, bør nok bli dyktigere til å utnytte det handlingsrom standarden gir, skriver Lars Herbert Hamre, sivilingeniør i byggeteknikk, i en e-post.

Han skriver videre at bakgrunnen for at bygningsdeler ofte plasseres i strengere eksponerings- og bestandighetsklasser enn standarden åpner for trolig skyldes at man tradisjonelt i bransjen har hatt større fokus på levetid/bestandighet enn miljømessige vurderinger. For bygningsdeler innendørs er det nok slik at man i større grad bør vurdere å velge eksponeringsklasse X0 og en lavere bestandighetsklasse enn hva som er praksis i dag.

– Miljøaspektet som del av RIB-prosjekteringen er ganske nytt, men vil i fremtiden blir en naturlig del av denne. Miljøriktige og optimaliserte valg av betongkvaliteter vil kunne gi store reduksjoner i bæresystemenes CO₂-avtrykk, men er kun en av mange parametere som vil kunne påvirke miljøavtrykket til et bygg, sier Hamre.

Han peker på at råbygget, byggets skjelett, står for en vesentlig del av byggets totale CO₂-avtrykk. Konstruktøren bør derfor velge byggematerialer og utforme et bæresystem som er mest mulig enhetlig og effektivt.

Optimalisert bæresystem viktigst

– Et optimalisert bæresystem vil kunne gi en betydelig reduksjon av materialvolumer og dermed medføre en betydelig reduksjon av byggets klimafotavtrykk – Vesentlig større reduksjon av klimagassutslipp enn det et optimalisert valg av betongkvalitet vil gjøre, sier Hamre

Arbeidsgruppen som utarbeidet NS-EN206 ble ledet av Steinar Helland. Også han bekrefter at M90 kan brukes i større grad.

– Ja, der hvor X0 gjelder er det ikke noe tvil om at bestandighetsklasse M90 kan benyttes, sier Steinar Helland som ledet arbeidsgruppen som utarbeidet dagens betongstandard.

Helland sier at om en innvendig vegg munner ut i en utvendig gavl, så må M60 brukes.

– Det har jo også med antall støp å gjøre, jo flere kvaliteter man bruker jo større blir muligheten for feil. Vi underviser en god del i dette, og det er et potensial igjen for opplæring hos de prosjekterende, sier Helland.

– Men, etter mitt syn er det helt andre ting som er viktige for å spare utslipp. De fleste bygg prosjekteres for en levetid på 50 år. En levetid på 100 år burde vært mer brukt, spesielt der betong er benyttet i bærende konstruksjoner, legger han til.

Helland sier reparasjonsarbeider skjer i stort omfang, og at mange bedrifter har det som inntektskilde.

– I et klimaperspektiv vil det bety mye mer å prosjektere for 100 år så man slipper unna omfattende reparasjoner.

Han får støtte fra Cowi og Lars Herbert Hamre

– De fleste bygg som rives i Norge i dag rives ikke på grunn av bæresystemets dårlige tilstand, men fordi de ikke tilfredsstiller dagens funksjonskrav. Økt prosjektert levetid utover dagens 50 år, og fleksible planløsninger er et tverrfaglig område som vil fordre gode arbeidsprosesser mellom byggherren og prosjekteringsgruppen. I fremtiden blir det viktig å i større grad bruke ressurser på rehabilitering av eksisterende bygningsmasse enn å bygge nytt, mener Hamre.

Volum viktigere enn alt annet

Trygve Isaksen er styreleder i Norsk Betongforening. Han sier til Teknisk Ukeblad at reduksjon av klimagassutslipp er noe av det viktigste foreningen nå jobber med.

– Hvis man ikke kjenner betongstandarden godt er det et tungt dokument. Vi har en publikasjon, NB37, som ble revidert for et halvt år siden. Den er en god veileder for å velge optimalt, sier Isaksen.

Han legger til at av alle tiltak som kan gjøres vil redusert mengde betong bety mer enn noe annet.

– Vi jobber med kunnskapsformidling. Det er jo ikke mange årene siden man ikke tenkte på klimagassutslipp i det hele tatt. Hvis man gjør godt ingeniørarbeid og regner litt er det mye å hente, sier Isaksen.