Veggvarmen slås på med en «lysbryter» og gjør rommet varmt umiddelbart

Varmefolien er tynn som papir og skal legges på veggen som et tapet. Når du går inn i rommet og trykker på bryteren, vil stråling fra veggene umiddelbart gi varme til alle fysiske overflater, inkludert kroppen din.

– Spenningen i dette systemet er så lav at det ikke er fare for stråleskader, forsikrer Jani-Mikael Kuusisto, daglig leder og en av grunnleggerne av The Warming Surfaces Company.

– Den store overflaten gjør at man ikke merker hvor varmen kommer fra. Bare at man blir varm, beskriver han.

Konseptet har fellestrekk med både elektrisk gulvvarme, infrarøde bygg- og terrassevarmere og stråleovnene fra 70-tallet som gjerne ble plassert over døra på badet. I stedet for glovarm punktvarme skal Halia, som er det patenterte varemerket, gi en mild, omsluttende varme.

Det skal også gi stor energisparing. For det første fordi det ikke er lufta i rommet som varmes opp, men de fysiske objektene. For det andre fordi varmen kan slås av og på akkurat som lyset. Ifølge Kuusisto er responsen nesten like rask som en taklampe.

Strålebasert veggvarme

– Grunnen til at vi føler oss kalde i et rom, er at kalde overflater trekker varme fra kroppen. Det er en termodynamisk lov. Ved moderat oppvarming av overflatene føles det ikke kaldt lenger, forklarer Kuusisto.

Han forteller at mange av utstillingene deres rundt i verden er blitt populære rett og slett fordi det er varmt der.

– Selv om kongressene er innendørs, kan det bli ganske gufsent i messehaller, påpeker Kuusisto.

Han forteller at løsningen deres vil bli billigere i produksjon og klare seg med mindre metall enn andre oppvarmingsapparater.

– Mye mindre. Og vi trenger ingen sjeldne metaller, bare kobber, nikkel og aluminium, sier han.

Legeringen i de flate metallsløyfene er 0,1 millimeter tykke og lamineres i en fleksibel, plastfri folie, ikke ulikt elektrisk gulvvarme. Men mens gulvvarmen må varme opp parketten før lufta i rommet begynner å finne varmen, er det ingen hindringer for den strålebaserte veggvarmen.

Unngår asymmetri

Den store overflaten og lave effekten skal sørge for at det ikke går med The Warming Surfaces Company som det gjorde med norske Eswa på slutten av 80-tallet – nedenom og hjem. Årsaken til undergangen var blant annet at folk følte seg trøtte og uvel av IR-varme fra stråleovner høyt oppe på veggen.

– Noen fikk rett og slett vondt i issen. Generelt oppleves varme ovenfra mindre behagelig enn når den kommer fra siden eller nedenfra, uttalte Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet til TU i en sak om infrarød takvarme.

Håkon Lund Fossli er inne på det samme i en masteroppgave om termisk komfort med strålevarme: «Utfordringene rundt en varmekilde som avgir varmestråling målrettet mot en person, er at man kan oppleve ubehag ved en temperaturdifferanse mellom hode og ankel eller hver side av kroppen.»

En av konklusjonene til Fossli er at lav overflatetemperatur på vegger kan føre til termisk ubehag – «da spesielt for temperaturdifferanser og strålingsasymmetri».

Denne utfordringen mener finnene å ha løst ved å utplassere strålevarme på alle fire vegger og i hele kroppens høyde.

– Det store arealet gjør at vi kan holde temperaturen relativt lav på veggene. Poenget er at overflatene ikke skal stjele varme fra dem som oppholder seg i rommet, sier Kuusisto.

Han legger til at de har utviklet et «pikselert» styringssystem som gjør at de kan detaljregulere varmen, slik at den oppleves jevn fra alle alle sider.

Avtalte med norsk distributør

Geir Thoresen, produksjonleder i Avantor, forteller til TU at de har installert veggvarme i deler av høyhuset «Vertikal Nydalen» i Oslo. Her er det imidlertid snakk om vannbåren varme, og det er samme løsning som i gulvet. Fordelen med veggvarme er at veggene ikke må beskyttes mot vekten av mennesker.

– For at varmen skal ha lett tilgang til innemiljøet, har vi ikke lagt tepper eller parkett på gulvene, sier Thoresen.

Finske The Warming Surfaces Company har mottatt flere utmerkelser for sin innovasjon, blant annet i Portugal, hvor de har inngått partnerskap med interiørprodusenten Surforma og konstruksjonsselskapet Grupo Casais.

– Når kan vi vente at systemet kommer for salg?

– Casais har gått ut med at de satser på å lansere de første sertifiserte warming wall-produktene i 2024, svarer Kuusisto.

– Forresten har vi nettopp begynt å samarbeide med en norsk distributør som skal innlemme Halia i produktutvalget, opplyser han.

– På nåværende tidspunkt kan jeg dessverre ikke røpe hvem det er.

Begynte som en militær løsning

Kuusisto hevder at det ikke bare er økonomi som motiverer han og de andre i The Warming Surfaces Company. Ifølge Eurostat går 64 prosent av europeiske energiutgifter til romoppvarming. For mange husholdninger er det disse kostnadene som velter budsjettet om vinteren. Økte priser som følge av krigen i Ukraina har forverret situasjonen for mange.

– 68.000 flere enn vanlig døde i fjor på grunn av energikrisen, sier Kuusisto.

Han viser til en artikkel i The Economist. Ikke alle land har så godt isolerte hus som i Norden, og kuldebølger om vinteren utgjorde et alvorlig problem lenge før Russland invaderte Ukraina. Ifølge offisielle tall er det registrert over 200.000 kulderelaterte dødsfall bare i England og Wales siden 1988.

– Både Jarno og jeg har bodd i Sør-Europa. Vi har fryst mye innendørs, fordi husene der ikke er bygd for kulde, sier Kuusisto.

Jarno Vehmas er en av medgründerne av The Warming Surfaces Company. Men det var den tredje partneren, Terho Kololuoma, som sådde det første frøet. Terho er i dag teknologisjef i selskapet.

– Han svarte på en utlysning fra det finske forsvaret om utvikling av avledningsutstyr. En av løsningen til Terho var varmematriser som kan lage autentiske, termiske fingeravtrykk, forteller Kuusisto.

– Siden skjønte han at ideen også kan utnyttes til sivile formål.