bygg
Våtromstabbe: Risikerer å måtte rive over 100 nye bad
Entreprenøren for et milliardprosjekt i Bærum fulgte ikke anvisningen som gir teknisk godkjenning. Nå kan utbygger få kjemperegning.
Det var på oppdrag for et forsikringsselskap at Lars Olav Winjum oppdaget feilen. Takstmannen var på befaring etter en lekkasje da han la merke til de slette baderomsveggene.
Ved åpning av baderomsveggen avdekket han feil utførelse av malingssystemet som skal gi tette bad.
– Fiberduken som skal ligge under malingen, manglet, sier Winjum til Teknisk Ukeblad.
Både byggeforskriftene og Våtromsnormen stiller krav til membran i våtsoner.
– Vi sjekket rundt vasken, som definitivt er våt sone. Heller ikke der var det fiberduk, fortsetter Winjum.
Sammen med Geir Baastad, styremedlem i sameiet Bekkestua Have, tok han turen over til nabobadet.
– Der åpnet vi stikkontakten under vasken for å se nærmere på hva som var gjort. Det var ingen duk der, heller, konstaterer Winjum.
Da de fikk samme resultat i leiligheten over, bestemte de seg for å sende varsel til styret i sameiet. Winjum mente at det mest sannsynlig var snakk om en gjennomgående feil.
Mye på spill
Per i dag består Bekkestua Have av ni bygninger, til sammen skal det bygges 229 leiligheter. Prisnivået er høyt, mange av leilighetene har to bad. Hele boligprosjektet med 11 bygg er priset til én milliard.
– En del av badene har fliser på alle fire vegger. Denne feilen gjelder bare de badene som har malte gipsplater på to av veggene, presiserer Winjum.
Ifølge Geir Baastad, som står midt i flyttingen når vi ringer, gjelder dette over halvparten av badene. Det vil si godt over hundre bad.
Verken utbygger Gjelsten Bolig eller entreprenøren, Consto, ønsker å opplyse om antall bad som er berørt, eller hvordan de skal håndtere reklamasjonen fra sameiet.
Prosjektleder Glenn Svendsen i Consto sier at det er avtalt at bare utbygger skal uttale seg til pressen, men prosjektsjef Steinar Skui i Gjelsten Bolig ønsker heller ikke å si så mye.
– Vi ønsker ikke å kommentere dette før vi har kommet fram til en løsning. Når alt er avklart, skal vi sende ut en pressemelding, sier Skui.
Erkjenner avvik
Til Budstikka har Gjelsten Bolig erkjent at fiberduk er utelatt på de malte baderomsflatene, og at dette er et avvik fra prosjekteringen.
De hevder likevel at utførelsen tilfredsstiller funksjonskravene i byggteknisk forskrift (Tek 17). Nå jobber de med å fremskaffe dokumentasjon på dette.
Etter det TU erfarer har Gjelsten Bolig ikke fått støtte hos Jotun, som er produsent av det valgte våtromssystemet.
Jotun Aquatech, som det heter, har Sintef Teknisk Godkjenning (TG 2331). På Norsk bygningsfysikkdag i november forklarte Marius Kvalvik i Sintef Community hva dette innebærer.
Blant annet betyr det at produktet er testet av uavhengige aktører, og at testene viser at løsningen møter minstekrav i både Byggforskserien og de norske byggeforskriftene.
– Men godkjenningen dekker ikke utførelsen på byggeplass, understreket Kvalvik.
Lagvis oppbygging
Ifølge Jotun forutsetter godkjenningen og garantien at produktanvisningen er fulgt til punkt og prikke. Det gjelder også fiberduken, som er utelatt på Bekkestua.
Våtromssystemet til Jotun innbefatter en lagvis oppbygging av tettesjiktet, som skal holde veggene tørre. Systemet skal bygges opp i følgende rekkefølge (med produkter fra Jotuns våtromsserie): våtromssparkel, Grunning/Lim blandet med vann i forholdet 2:1, Grunning/Lim ufortynnet, glassfiberduk, Grunning/Lim ufortynnet, to strøk Jotaproff Aquatech maling. Herdetid: 10 dager.
– Tørketider og annet er detaljert beskrevet i produktanvisningen. Avvik vil føre til at løsningen ikke er i henhold til vår Sintef-godkjenning nummer 2331, fastslår Rolf-Henning Haldorsen, teknisk service-ingeniør i Jotun.
– Stria bakes inn i limet og blir som en sandwich i systemet. Vi kan kun garantere systemet når det er satt opp i tråd med Sintef-godkjenningen, sier han.
Anslår 60.000 og 80.000 kroner per bad
– Hvordan kan man utbedre bad med en slik mangel?
– Vi kan dessverre ikke anbefale annet enn at systemet blir satt opp på nytt i henhold til Sintef-godkjenningen, svarer Haldorsen.
Takstmann Lars Olav Winjum anslår at en lokal utbedring vil koste mellom 60.000 og 80.000 kroner per bad.
– Man trenger ikke å fjerne alle flisene. Det bør holde å løsne én fliserad nærmest malingsveggene, mener Winjum.
For 150 bad blir det 9–12 millioner kroner totalt. Gjelsten Bolig har forsikret boligkjøperne om at de vil gjøre det som skal til for at badene på Bekkestua Have blir teknisk godkjent.