Varer til det nye Regjeringskvartalet må leveres via et kontrollsenter utenfor Oslo. Det gjelder også næringslivet rundt

Ett av tiltakene for å sikre Regjeringskvartalet mot nye terrorangrep er å etablere et kontrollsenter for innkommende varer. Dette gjelder ikke bare leveranser til Regjeringskvartalet, men til alle som holder til nærmere enn cirka 70 meter fra regjeringsbyggene som skal reises langs Grubbegata.

Denne sonen skal sikres mot samtlige kjøretøy som er bredere enn en tohjulssykkel. Dels med permanente sperre-elementer, dels med pullerter som kan åpnes ved behov. Mange av sperre-elementene vil inngå som vanlige bymøbler, betongbenker og blytunge plantekasser. I praksis vil det kun være regjeringens egne biler som slipper helt inn til regjeringsbyggene, hvor det etableres nok en ring med sperringer.

Disse ringene kalles indre og ytre perimeter (omkrets), og det vil bli ulike sikkerhetsregler for hver perimeter. Det eneste unntaket for ytre perimeter, er mat og leveranser som er så små at du får dem med deg under armen, på sykkelen eller på tralle.

Kontrollstasjon utenfor byen

Også næringsdrivende i området må forholde seg til dette sikkerhetsregimet, en logistikk vi ikke har sett maken til i Norge. Når det nye Regjeringskvartalet tas i bruk i 2025, må leverandørene til de ulike bedriftene frakte varene til kontrollsenteret utenfor Oslo, hvor de skal sjekkes og forsegles før de kjører videre.

Når restaurantene på vestsiden av Youngstorget trenger nye fat fra bryggeriet, når elektronikkbutikken i Møllergata får inn nye spillkonsoller og når galleriet på gamle Deichman skal fylles med ny kunst, må de altså be leverandørene sine om å kjøre varene til en lokasjon utenfor byen.

Hvor lang forsinkelse dette vil innebære, vites ikke, men kontrollsenteret kommer høyst sannsynlig til å bygges i Nordre Follo. Etter det TU Bygg forstår, gjenstår det kun formaliteter før Statsbygg har sikret seg en tomt på Mastemyr som er stor nok, og som tilfredsstiller øvrige krav til et slikt kontrollsenter.

– Det tar bare 18 minutter å kjøre til Regjeringskvartalet fra Mastemyr, sier Pål Weiby, kommunikasjonsleder i Statsbygg, som er byggherre for det omstridte og i særklasse dyreste kvartalet vi har bygd her i landet.

– Fortsatt et attraktivt område

Statsbygg praktiserer nå den vanskelige øvelsen det må være å utvise åpenhet om nye sikkerhetstiltak, samtidig som de ikke kan avsløre detaljer som kan svekke sikkerheten. Verken Weiby eller Morten Haveraaen, som er prosjektleder for det eksterne kontrollsenteret i Statsbygg, tror imidlertid at de omfattende tiltakene vil forringe området for næringsdrivende.

– Vi skal klare å bevare dette som en levende del av sentrum. Det vil fortsatt være attraktivt å drive forretning her, og vi har ikke inntrykk av at dagens næringsdrivende ønsker å forlate området, sier Weiby.

– Snarere tvert imot. Se bare på Møller Eiendom, som nylig kjøpte gamle Deichman for en pris godt over verdivurdering, tilføyer Haveraaen.

Må flytte varemottaket

Det stemmer at Møller Eiendom måtte grave dypt i lommene for å vinne budrunden om det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg. Budet som til slutt fikk de andre interessentene til å melde pass, lød på 245 millioner kroner, 186 millioner over takst.

De nye eierne hevder likevel at de ikke angrer på kjøpet og har store planer for den nyklassisistiske 1700-tallsbygningen, som fotogalleri, servering og møteplasser.

– Kjente dere til de nye sikkerhetsrutinene da dere kastet dere inn i budrunden?

– Ja, det var vi informert om, konstaterer Pål Bøe, markedsdirektør i Møller Eiendom.

– Det er bare den ene siden av bygget som blir berørt. Dermed slipper vi unna ved å flytte varemottaket til baksiden, forklarer han.

Denne ombyggingen har de allerede planer for nå som bygget uansett skal gjennom en storstilt rehabilitering.

Møller Eiendom eier også flere kontorlokaler i Møllergata (nei, de er ikke opphav til gatenavnet), men Bøe er usikker på hvor sterkt disse eiendommene vil rammes av perimeteren.

– De har ikke landet hvordan det vil bli ennå. Muligens vil vi kunne få varer levert til Torggata rett nedenfor, sier Bøe.

– Vil bli utrolig vanskelig

Mer bekymring er det å spore hos Morten Usterud, som er medeier i to utesteder som vil bli direkte og indirekte berørt av de nye sikkerhetsforanstaltningene. Aktivitetspuben Oslo Camping i Møllergata ligger godt innenfor perimeteren.

– Det kommer til å bli utrolig vanskelig å drive dette stedet framover. Det går sikkert an å tilpasse logistikken til Ringnes og de andre store leverandørene, men mye av det vi driver med, er å fylle på med småting etter hvert som vi trenger det. Plutselig må vi bestille noen kasser øl fra et lokalt mikrobryggeri. Hvordan skal vi gjøre det nå? Få det rullet inn på tralle fra utsiden av perimeteren? Bare det å finne parkering i nærheten kommer til å bli håpløst, sier Usterud oppgitt.

Han frykter at perimeteren kommer til å drepe det yrende livet med uteserveringer og boder på Youngstorget, hvor sikkerhetsgrensa vil gå nesten opp mot Folketeaterbygningen og Usteruds andre utested, Youngs.

– Lite medvirkning

– Her vil vi i stor grad kunne fortsette som før, men uteserveringen vår med 200 stoler kan jeg aldri tenke meg at vi får beholde, sier han.

Selv om kafeen ligger rett på utsiden av perimeteren, er han engstelig for at biltrafikken vil øke rundt Youngstorget.

– Alle som skal levere noe til de som har lokaler på innsiden, vil jo søke seg hit for å få kortest mulig vei inn, argumenterer han.

I likhet med mange andre næringsdrivende rundt Regjeringskvartalet, har Morten Usterud deltatt på ett av informasjonsmøtene som Statsbygg har invitert til. Han synes imidlertid det var lite rom for å komme med innspill på møtet.

– Vi hadde ikke mye vi skulle ha sagt. Det meste ble lagt fram som fakta om hvordan det kommer til å bli, sier Usterud.

– Liten sone

Morten Haveraaen i Statsbygg sier at de har gått aktivt ut med informasjon om sikkerheten rundt Regjeringskvartalet i fire år. Han understreker at hovedhensikten med de mange tiltakene, er å unngå tilsvarende hendelser som det vi ble rammet av 22. juli 2011.

Pål Weiby påpeker at perimetersikringen har likhetstrekk med byrådets ønske om bilfritt sentrum, og at det ikke er uvanlig at gående og syklende prioriteres foran bilister i den sentrale bykjernen. En av fordelene med at regjeringsbyggene samles, gjør at sikkerhetsbufferen ikke behøver å være så stor, fremhever han.

Større varer som skal til næringsdrivende og andre innenfor perimeteren, må imidlertid innom kontrollstasjonen. Punktum.

Færre lastebiler

– Vi jobber for å minske ulempen for næringslivet som ligger nærmest. Vi undersøker alternative konsepter for å få leveranser til dem, og har snakket mye med forskjellige transportører, sier Morten Haveraaen.

– Vi har også vært i dialog med de berørte naboene i fire år, blant annet for å sette oss ordentlig inn i deres situasjon. Vi skjønner at dette kan virke komplisert for dem, sier Weiby.

Han og Haveraaen forteller at de også ser på nye transport- og omfordelingsløsninger, og kan forsikre at det ikke vil bli flere lastebiler eller trailere i sentrum som følge av perimeteren.

– Vi skal dra nytte av utviklingen og innovasjoner innen bylogistikk, som gjør transporten i byene mer effektiv og smidig, forsikrer Haveraaen.

Enten kontrollstasjonen blir liggende på Mastemyr eller et annet sted, vil objektene bli kontrollert før de får kjøre inn til sentrum.

– Hva om en sjåfør lar seg bestikke til å ta med noe på veien, hvordan skal dere overvåke bilene?

– Det finnes nå god teknologi som kan følge med på kjøremønstre for at slikt ikke skal forekomme, sier Haveraaen.

– Så mye mer enn det kan vi ikke si. Dette er sikkerhetstiltak som vi ikke ønsker at alle skal vite om, presiserer Weiby.

Inspirert av Nato

Om selve kontrollstasjonen kan de heller ikke opplyse all verden på nåværende tidspunkt. Annet enn at det blir et lageraktig bygg på mellom 3000 og 5000 kvadratmeter, hvorav kontrolldelen vil oppta rundt 2000 kvadratmeter.

Prosjekteringsgruppen har vært på befaring på flere tilsvarende bygg i utlandet, blant annet Nato-hovedkvarteret i Brussel, for å hente råd og inspirasjon.

En av fordelene med et eksternt kontrollsenter er at ikke alle sikkerhetsrutinene må foregå i selve Regjeringskvartalet. Det borger for en mer åpen og inviterende bygningsmasse, mener Weiby og Haveraaen.

– Byliv er svært viktig for oss, og målet er at dette skal bli en hyggelig, åpen og inkluderende del av byen til tross for sikkerheten, sier Haveraaen.