Utvalg anbefalte byggskadeforsikring. To år senere kan staten fortsatt ikke svare på om ordningen er aktuell i Norge

Kampen mot byggfeil, altså feil utførelse eller feil prosjektering, har så langt ikke ført til stort annet enn en erkjennelse av at fuktskader er dominerende.

For å sikre byggkvalitet for boligkjøpere og bedre etterlevelse av regelverket, bør det innføres en obligatorisk byggskadeforsikring, skrev Byggkvalitetsutvalget i sin rapport Forsvarlig byggkvalitet fra 2020.

Venter på utredning

I tildelingsbrevet til Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, skriver Kommunal og distriktsdepartementet, KDD, at i år skal «DiBK fortsatt bidra i arbeidet med å kartlegge omfanget av byggfeil.» KDD viser også til Byggkvalitetsutvalgets rapport fra 2020 der det heter at det er behov for mer systematisk innhenting av informasjon om byggfeil, og at det bør etableres metoder for mer systematisk innhenting av informasjon fra tilsyn og ulovlighetsoppfølging.

– Til høsten mottar DiBK en ekstern utredning om byggfeil. Denne utredningen håper jeg at vil gi mer informasjon om hvor det er spesielt viktig å prioritere tiltak, for å redusere byggfeil på kritiske områder, skriver statssekretær Nancy P. Anti i Kommunal og distriktsdepartementet i en e-post.

Det er Menon Economics som gjør den jobben. Rapporten fra Menon skal, etter det Teknisk Ukeblad erfarer, leveres i september. Menon ønsker ikke å kommentere oppdraget så lenge det pågår.

Anti skriver videre at DiBK ikke bare skal digitalisere, men også forenkle byggereglene, og at det skal gjøre det enklere å følge opp at de faktisk blir fulgt.

Tidligere analyser om byggfeil er upresise, de antyder at byggfeil utgjør mellom 2 og 6 prosent av samlet omsetning i byggenæringen. Innen utførende del av bygge- og anleggsnæringen var det i 2019 57.000 bedrifter som omsatte for 626 milliarder, ifølge SSB. Dette inkluderer mer enn kun oppføring og rehabilitering av bygg. Det siste året er det ført opp 15.277 nye boligblokker, 5.111 eneboliger, 4.153 rekkehus og andre småhus samt nærmere 5000 andre typer boligbygg. Gjeldende byggekostnad for eneboliger er 38.693 kroner per kvadratmeter. Samlet utgjør 2–6 prosent da svært store summer.

Kritiske boligprodusenter

Boligprodusentenes Forening er derimot svært kritiske til om omfanget av byggfeil er så stort. På spørsmål fra Teknisk Ukeblad viser kvalitetssjef Morten Meyer til foreningens uttalelser til Byggkvalitetsutvalgets rapport:

«Diskusjon om feil og feilkostnader har vært gjenganger i byggenæringen hvor ulike interesser har ment ulikt. Det har imidlertid manglet et godt faktagrunnlag. Det beste utgangspunktet er arbeidene til Thorbjørn Ingvaldsen, Sintef Byggforsk fra 1994 og 2008» Foreningen skrev også at den «vanskelig kan dele den virkelighetsbeskrivelsen som ligger til grunn for utvalgets arbeid.»

Vurderer utvidet garanti

I Danmark har de ordninger som har ansvaret for å håndtere en obligatorisk forsikringsordning. Det har vist seg å være en suksess. Tidlig på 1990-tallet var det «alvorlige byggetekniske svigt i over 25 % af nybyggerierne. I dag er det alvorlige svigt i under 8 % af de nye bygninger.» skriver Byggeskadefonden på sine nettsider. Der går det også frem at for renoverte bygg har utviklingen vært enda bedre.

Teknisk Ukeblad har spurt Anti, via kommunikasjonsavdelingen i departementet, om en tilsvarende ordning kan være aktuelt i Norge. Det vil i så fall løse problemene med å få utbedret skader eller erstatning fra firmaer som er slått konkurs.

Anti har ikke svart klart på det spørsmålet, men viser til rapporten fra Byggkvalitetsutvalget som fastslår at dagens ordning med fem års reklamasjonstid ikke er tilstrekkelig. Utvalget skrev at det kan være hensiktsmessig å utvide dagens reklamasjonsrett og varigheten på garantien, eksempelvis fra fem til ti år. En utvidelse av garantiordningen kan også skje ved at dendekker større skader.

Etterlyser kunnskap

Meyer skriver i en e-post at endringer må gjøres treffsikre ved å bygge på bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag.

– Før en går videre med nye reformer må det klargjøres om uavhengig kontroll i dag fungerer etter hensikten. Uavhengig kontroll er moden for evaluering, svarer Meyer, som legger til at arbeide med regelverk må vektlegge bruk av foreliggende standarder

– Vi mener at det er viktig å se et byggskaderegister i sammenheng med forsikring og garantier slik det er beskrevet i Rapporten «forsvarlig byggkvalitet» som ble overlevert til KMD i begynnelsen av 2020, sier Kari Sandberg, administrerende direktør i EBA, bransjeforeningen for entreprenørene i Norge.

Hva skal registreres?

Sandberg peker også på at Danmark, i tillegg til Byggeksadefonden, har Byggskadeforsikring med skaderegister, og sier at for en norsk ordning er det viktig å diskutere hva et eventuelt register skal inneholder. Hun skisserer to muligheter.

Den første er et register over utbyggere og hvor mange byggskader en virksomhet (utbygger) har på sine prosjekter, ikke ulikt ordningen knyttet til den danske byggskadeforsikringen.

Alternativet er et register som registrerer hyppige feil og skader med teknisk faglig forklaring og analyse, som den danske byggskadefondens statistikk og formidlingskonsept.

Sandberg tar opp en rekke problemstillinger og skriver i en e-post at det må avklares hva som skal være registerets operative og finansielle element.

Et annet spørsmål er også hvem eller hvilken instans som kan drifte et slikt register, hvordan det skal få informasjon, hvilke fagfolk/fagmiljø skal registeret ha eller være knyttes til, og hvordan skal det finansieres.

Manglende etterspørsel

Meyer og Boligprodusentene er skeptiske til om det er behov for en norsk variant av danske Byggeskadefonden, eller annen forsikring.

– Det har ikke har vært marked for en frivillig forsikringsløsning – da hadde vi hatt denne modellen allerede.

Meyer sier også at ulikt regelverk ofte gjør det vanskelig å overføre ordninger fra andre land. Han viser til at den erstatningsmessige terskelen for den danske ordningen for byggfeil er forholdsvis høy.

– Den har hatt mest suksess med å rydde opp i systematiske tekniske feil. Det er ikke åpenbart at situasjonen er den samme i Norge, og i tillegg kommer valg av virkemidler hvor vi har en sterk forbrukerlovgivning på boligsiden, kombinert med et ansvarssystem og kvalifikasjonskrav som er et annet opplegg enn i Danmark.

Utbygger legger premissene

Hvis en ordning med registrering blir innført er det EBAs oppfatning at det må være tiltakshaver/utbygger/selger som må registreres, som i Danmark.

– Det er utbygger som legger premissene for byggeprosjektet og hyrer inn entreprenører. Kontraktsmodellene kan være ulike og det kan være mange ulike entreprenører inne i bildet. Det gjør at det blir feil å registrere bare entreprenør, blant annet fordi det er usikkert hva denne entreprenøren har gjort og på hvilke vilkår. En kombinasjon er imidlertid mulig; utbygger + alle entreprenører med angivelse av hva de gjorde på prosjektet, sier Sandberg.

EBA mener det bør utredes nærmere om byggskadeforsikringen skal komme i tillegg til garantiordningen i bustad-oppføringslova, eller om forsikringen også skal dekke ferdigstillelse. Dersom vi skulle få en ordning i Norge hvor vi mer effektivt kan lære av feil, skape insitamenter og effektive kontrollordninger for å få færre byggfeil trenger ikke ordningen å være identisk med noen av ordningene for eksempel i Danmark.

– Det er uansett slik at det ikke bli innført nye krav eller større endringer uten en grundig høringsprosess. Jeg kan ikke si så mye mer enn at slike prosesser tar tid, avslutter Anti.