Undervurderer energiforbruket: Intelligente bygninger er ikke smarte nok

Jo mere energieffektivt vi bygger, desto større blir forskjellen på det beregnede og det faktiske energiforbruket. Moderne bygninger er proppfulle av sensorer og programvare som gjør bygningene energieffektive. Men energiforbruket blir som regel betydelig høyere enn forventet i de smarte bygningene.

– Det er ikke bare slik at de smarte bygningene har et høyere energiforbruk enn beregnet. Jo mer smart, intelligent og energieffektive vi bygger dem, desto større er forskjellen på det beregnede og det faktiske energiforbruket. I stort sett alle moderne energieffektive bygninger har man støtt på utfordringer. Et av de mest sentrale problemene er at man har glemt å skrive mennesker inn i ligningen, og ikke har vært spesifikke nok når det gjelder hva bygningen skal brukes til, sier energiantropolog Babette Peulicke Slott fra Teknologisk Institut i Danmark.

Hun har, sammen med en rekke kolleger, analysert FN Byen i København som ble innviet for drøyt fem år siden. Med sin platinum LEED-sertifisering er nettopp FN Byen i toppklasse som energieffektiv bygning. Men i praksis har energiforbruket vært det dobbelte av det som ble beregnet.

• Jordal Amfi: Blir verdens mest energieffektive ishall

Forståelse for brukeradferden

– Dette er et avvik som slett ikke er uvanlig. Men selv om det er snakk om en vesentlig overskridelse, må man ikke glemme at det beregnede energiforbruket er svært lavt sammenlignet med andre bygninger. Så poenget er altså ikke at man like godt kan droppe å bruke teknologien til å energieffektivisere, understreker Babette Peulicke Slott.

– Vi har behov for en tverrfaglig tilnærming. De tekniske løsningene tar slett ikke alltid hensyn til brukeradferden. Det beregnede energiforbruket er ofte for optimistisk, og brukeradferden kan øke forbruket enda mer ved å avvike fra det antatte. Bedre forståelse av brukeradferden vil derfor bidra til å redusere dette gapet. Det er dette antropologer kan kartlegge, slik at vi kan tilpasse teknologien, sier Babette Peulicke Slott.

Vannutsikt ga økt energiforbruk til kjøling

– Dette er først og fremst et menneskelig paradoks. Når du forteller en gruppe mennesker at arbeidsplassen deres vil være i en intelligent bygning, stiger forventningene deres, mens ansvaret for å slå av lys og utstyr synker, forteller hun, og kommer med flere konkrete problemstillinger fra FN Byen.

En av årsakene til et større energiforbruk var solavskjermingen. FN Byen ligger ved bredden av Nordhavn, og med den fine utsikten ut over vannet, slo mange av de ansatte av solavskjermingen. Derfor måtte det brukes mer energi på kjøling.

– Selv om FN er en internasjonal arbeidsplass, hadde vi ikke sett på kulturelle forskjeller. Men det er ikke tvil om at mange ansatte ikke har tenkt på at kjøling kan kreve et høyt energiforbruk i et land så langt nord som Danmark, sier Babette Peulicke Slott.

• Danske hus får dårligere energimerking: Nå skal automatikk fange opp slurv

Ansatte fant på nye metoder for å åpne dører

Et annet konkret problem oppstod med dørene til bygningens forgreninger.

– Mennesker er innovative og problemløsende. Derfor må man ikke tro at man kan automatisere seg utenom dem, og dette ga uventede utfordringer, forteller Babette Peulicke Slott.

Styringen var basert på at dørene var stengt. Men når de ansatte skulle til møter – og gjerne hadde en pc under den ene armen og en kaffekopp i hånden – ville de helst at dørene var åpne, siden det rett og slett var trøblete med de lukkede dørene.

Driftsfolkene prøvde seg dermed med å koble ut de magnetene som holdt dørene hvis de sto åpne.

– Men da fant folk ganske enkelt andre løsninger. De brukte bøker til å holde døren åpen, eller lagde sine egne kiler av pappbiter. Dette var også et problem i forhold til brannsikkerhet, hvor dørene skal kunne lukkes, forteller Babette Peulicke Slott.

• De lagde en definisjon: Hele 129 punkter skal definere hva som må til for å kalle et bygg et smarthus (TU Ekstra)

Ta med brukerne

Hennes anbefaling er at man må ta brukerne med på råd og justere forventningene.

– Man kan beslutte at temperaturen skal ligge på 21–22 grader, og så får den enkelte brukeren kle seg slik at man har det komfortabelt med det. I FN Byen er det ikke utelukket at man kan få folk til å akseptere at solavskjermingen skal være slått på når det er varmt, selv om det stjeler utsikten. Det finnes en gruppe ansatte som er dedikert til bærekraft. Kanskje vil de akseptere at utsikten er skjermet, men det kan finnes andre grupper hvor dette er helt utelukket, sier Babette Peulicke Slott.

– Ingeniører og teknikere må bli bedre til å regne inn brukerne, men en antropologisk analyse gjør ikke dette i seg selv, understreker hun. Der må tverrfaglighet inn i bildet. Ingeniørene vet hvilke områder som har de største potensialene for energieffektivisering, og det må deretter samspille med brukernes faktiske adferd.

– Vi kan hente inn mye data, og det er grunnleggende et godt redskap. Men en stor datamengde kan også innebære at man mister oversikten. I FN Byen har vi lagd et dashboard til de ansvarlige for driften, slik at de har sentrale nøkkeltall hvor de fortløpende kan overvåke energiforbruk, ventilasjon, varme og annet, sier Babette Peulicke Slott.

• Er det lurt? Singapore beveger seg mot et samfunn som ikke går rundt uten smart teknologi

Mange muligheter med IoT

Hun påpeker samtidig at det ikke bare er brukerne som må skoleres i dette. Selv de mest intelligente bygningene må ha hjelp av driftsfolkene. Det er de som kan finjustere og optimere, slik at man kan komme nærmere målene.

– For selv om de smarte bygningene ikke helt holder det de lover, må man definitivt ikke legge bort IoT-sensorer og programvare, mener Babette Peulicke Slott.

– Bare se på skolesektoren. Der har man et enormt energitap via dører og vinduer som står åpne. Jeg har hørt om eksempler hvor det viste seg at vaktmesteren brukte 37 timer i måneden på å gå runder og lukke vinduer. Her kan overvåkning med sensorer – og muligens motorer som kan lukke vinduene – absolutt være relevant, sier hun.

Brukerfeedback med forbehold

Et helt spesielt problem når man skal vurdere om smarte bygninger er en suksess, er at brukernes tilbakemeldinger må tas med visse forbehold. For forventningene spiller inn her.

– Hvis du sitter i en gammel bygning, er du på forhånd innstilt på at temperatur og ventilasjon kan variere. Sitter du i en toppmoderne bygning er forventningene vanligvis høyere. Vi kan måle luftutskifting og temperatur. Og vi kan måle brukernes opplevelser av inneklimaet. Men det er langt ifra alltid at sammenhengen mellom de fysiske dataene og brukertilfredsheten er helt logisk. Å skape energieffektive, intelligente bygninger dreier seg derfor i høy grad om justering av forventningene mellom bygning og brukere. De teoretiske standard-forutsetningene stemmer ofte ikke overens med de ønskene som man har til bygningen – her kan en tverrfaglig tilnærming være svaret, sier Babette Peulicke Slott.

Artikkelen ble først publisert som Plus-sak (krever abonnement) på Ing.dk

• Smarte bygg: – I dag er det komplisert å se gevinsten i forhold til investeringen