Solenergiklyngen om NVEs delingsmodell: – Faller på sin egen urimelighet

Reglene for deling av solenergi skal endres. Forslagene har vært ute på høring, i disse dager sender NVE sine anbefalinger til Olje- og energidepartementet.

Her heter det at et nærings- eller boligselskap skal kunne dele på strøm fra et solcelleanlegg såfremt de som mottar strømmen, har samme gårds- og bruksnummer. Dersom de holder til i samme bygg, men har hvert sitt gårds- eller bruksnummer, faller de utenfor ordningen.

NVEs begrunnelse for å begrense muligheten for deling av solenergi på denne måten, er at de som har solceller, betaler mindre nettleie. Elektrisitet man får fra egne solceller, er nemlig avgiftsfri. Kostnadene for utbygging og vedlikehold av strømnettet er et spleiselag, og når mange nok installerer solceller, vil nødvendigvis andre måtte betale mer.

Denne begrunnelsen stiller blant annet bransjeforeningen Solenergiklyngen seg undrende til.

– Faller på sin egen urimelighet

– Det blir det samme som å si at når man etterisolerer huset og forbruket på strøm går ned, så må andre betale mer nettleie. Man betaler for kostnadene i nettet uansett med nettleien. Dette faller på sin egen urimelighet, sier Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen.

Samfunnsnytten av å produsere mest mulig fornybar energi er glemt i NVEs forslag, mener hun.

I Solenergiklyngens høringsuttalelse begrunner de synspunktene sine slik:

«Kunnskapsgrunnlaget for omfordelingseffekten av nettkostnadene er for svakt, og vi har flere praktiske eksempler på at solkraft bidrar til besparelser i nettet ut over redusert nett-tap. Med ny nettleiemodell vil dessuten alle betale for bruken av nettet, også solcellekundene.

La oss ikke glemme at privatkunder i tillegg betaler moms som også bidrar i statskassen.»

– Alle på samme nettstasjon bør kunne dele strøm

For øvrig mener Solenergiklyngen at forslagene til NVE representerer et skritt i riktig retning, men at de «bærer preg av at det viktigste er å begrense ordningen, ikke å produsere mest mulig ren kraft».

Klyngen er også uenige i grensen på 500 kilowatt, som er det meste et borettslag eller en industribedrift skal kunne installere uten å miste status som plusskunde. Installerer man mer, blir man regnet som kraftleverandør og må søke om konsesjon for dette.

«Det betyr at vi ikke vil bygge ut hele arealet på industritakene, fordi det er mest lønnsomt bare å bygge ut til eget forbruk. Vi kunne bidratt med ren kraft til resten av nabolaget og ikke minst med strøm i industriparkene,» skriver Solenergiklyngen.

«Vi er mot en geografisk avgrensning, og at delingsordningen bør knyttes til nettstrukturen slik at alle som er tilknyttet samme nettstasjon, kan dele strøm. For næringslivskunder skal det samme gjelde for høyspentradialer,» foreslår Klyngen.

«En slik løsning vil være enklere for nettselskapene da målernumrene på de nye AMS-målerne er knyttet til overliggende nettstasjon. Nettstasjonen er en begrensende faktor i nettet uavhengig av gårds- og bruksnummer,» argumenterer de.

– Går ikke langt nok

Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, mener at NVE/RME ikke legger nok til rette for utbygging av solkraft i de nye reglene som er under oppseiling.

I en e-post til TU gir hun følgende tilbakemelding begrunnelse:

«RMEs forslag er et godt steg i riktig retning for å muliggjøre solenergi i boligblokker. Likevel finner vi i vår forskning at dette forslaget ikke går langt nok hvis borettslag og andre typer boligblokker i Norge skal installere sol.»

Byskov Lindberg viser til at prosjekter i Sverige og Danmark dokumenterer at lønnsomheten ofte ikke blir god nok for borettslag og utbyggere dersom man ikke kan dele kraft mellom flere bygg.

FNI mener at urettferdig fordeling av nettkostnader delvis kan dekkes opp ved å øke effektleddet i nettleien til dem som deler kraft mellom bygg og nabolag.

«Det er riktig at plusskunder slipper nettkostnader som andre forbrukere har, men de avlaster også nettet i enkelte perioder med høy belastning, for eksempel på kalde dager om vinteren når sola skinner,» bemerker Byskov Lindberg

– Fortsatt vanskelig for lokale energisamfunn

Karina Standal, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, leder et forskningsprosjekt om lokale energisamfunn. Hun har følgende kommentar til NVEs innstilling:

«Gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og møteplasser for kraft og nettselskap, næringsliv, offentlige myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner i Come Res-prosjektet ser vi at vi enda er et godt stykke unna å kunne legge til rette for lokale energisamfunn i Norge slik som det legges opp til i EUs reviderte fornybardirektiv.

I direktivet er det fokus på grasrotaktørers mulighet for å produsere egen energi som en del av energiomstillingen. Mange aktører i Norge etterspør regulatoriske endringer som gjør at man kan utnytte potensialet for lokale energiløsninger,» skriver Standal til TU.

Hun gir to eksempler på solenergiløsninger som fortsatt ikke vil kunne realiseres dersom NVEs forslag går igjennom:

• Å sende strøm fra en skole til den lokale svømmehallen i sommerferien
• Å dele overskuddsstrøm fra et låvetak med husholdninger i nærheten

Dette ville gitt muligheter for økt produksjon av fornybar energi og smartere utnyttelse av nettet lokalt og ikke minst forsinke eller unngå dyr nettutbygging mange steder, argumenterer Standal.

«De nye, foreslåtte reguleringene vil hjelpe for mange, men fortsatt gjøre det vanskelig for lokale energisamfunn,» oppsummerer Standal.