– Snart vil vi lage vegg-elementer med alle rør og tekniske komponenter på plass

Det siste nye fra byggevaregiganten Optimeras ferdigelementer er foreløpig at du kan få mineralull erstattet med Huntons trefiber som isolasjon. Produktet har fått navnet Grønne elementer. Det innebærer at isolasjonsmattene som monteres ferdig i veggelementene, er basert på treflis fra norsk granskog og ikke stein eller glass.

Dermed holder de på CO₂ som ellers ville sluppet ut i atmosfæren. Produksjonen av trefiberisolasjon krever også mindre energi enn produksjon av tradisjonell isolasjon.

– Alt for å minimere klimafotavtrykket. Selv om vi overgår kravene til isolasjonsevne i teknisk forskrift, er det total energibruk og utslipp vi er opptatt av, sier Christoffer Aas Clementz, som er teknisk sjef i Optimera Byggsystemer.

Clementz var tømrer før han utdannet seg til ingeniør og siden tok en master i matematikk. Før han begynte i Optimera, var han forsker ved Norsk Treteknisk Institutt. Jobben hans i dag går ut på å utvikle nye løsninger for prefabrikasjon og precut, som er bransjeslang for ferdigkappet trevirke fra fabrikk.

Ikke tykkere vegg

På Optimeras hovedkontor på Haugenstua i Oslo gir Clementz en presentasjon av det nye produktet Grønne elementer, som han hevder kan gi noen av de mest miljøvennlige byggene som er reist her i landet. I hvert fall i moderne tid.

– Hvordan er det mulig all den tid naturfiber isolerer dårligere enn mineralull?

– Vi har funnet en kombinasjon som isolerer mer enn godt nok. Forskjellene i isolasjonsevne mellom Huntons trefiber og mineralull er liten, og ikke stor nok til at vi har måttet gjøre veggene tykkere, sier Clementz og påpeker at i tillegg til å tilfredsstille energikrav i den offentlige byggeforskriften Tek 17, er den nye løsningen godkjent av Sintef.

I disse veggelementene er isolasjonen tredelt: Ytterst en 19 mm tykk trefiberplate, deretter trefibermatter på henholdsvis 200 og 50 millimeter med sperreduk imellom.

– Til sammen blir det nøyaktig like tykt som elementene våre med mineralull, bemerker Clementz.

I teknisk forskrift er det uansett byggets U-verdi som måles, det vil si, hvor mye varme som slippes ut i alt.

– Det avhenger av tak og gulv og vinkler også, opplyser Clementz.

Isolasjonsevnen eller lambdaverdien på matter av trefiber og mineralull varierer mellom 0,033 og 0,039. Det eventuelt økte energiforbruket i bygg med trefiberisolasjon, kan for klimaets del oppveies av en mindre energikrevende produksjonsprosess. Mens råstoffene til glass- og steinull må varmes opp til 1400–1600 grader, holder det med 100–200 grader for produksjon av trefiberisolasjon.

En annen forskjell er at tre binder CO₂ og er et fornybart råmateriale.

Klimagass i veggen

– Vi har så mye skog i Norge at tilveksten er mye større enn avvirkningen. Særlig etter at papirindustrien velta, kommenterer Thomas Løkken.

Han er byggingeniør med utdanning fra Gjøvik og teknisk sjef i Hunton, hvor han har jobbet i 19 år. Det er Hunton som produserer trefiberen til Optimeras nye veggelementer.

– Det er mye bedre at vi lagrer CO₂ i bygg enn at det slipper ut i atmosfæren når treet dør, sier Clementz og viser til forråtnelsesprosessen der trærne gir fra seg den kjente drivhusgassen.

– Med dagens effektive skogdrift med nyplanting av trær er det ingen fare for at vi hogger for mye i Norge. Snarere tvert imot, sier Clementz.

Smalere stendere

I de nye veggelementene er det brukt trefiberplater som vindsperrer i stedet for plastduker. At disse platene er så tykke som 19 millimeter, gjør at de kan inngå i bærekonstruksjonen. Følgelig har Optimera kunnet redusere dimensjonene på bindingsverket, som er det som holder konstruksjonen oppe. Fra stendere og spikerslag med 48 millimeter bredde har de gått ned til 36 millimeter. De svarte platene fra Hunton, som minner om klassiske asfaltplater, dekker bindingsverket og gir færre kuldebruer.

– Selv om tre ikke leder bort like mye varme som stål og lignende materialer, er det ingen tvil om at smalere konstruksjonsvirke gir mindre varmetap, sier Clementz.

Platene har dessuten fals som gjør at man klarer seg med én spikkerrad i skjøten mellom platene i stedet for to.

– Vi har i dag så tette og velisolerte bygg at det ikke er mer energi å spare på dette. Vi må videre fra passivhusstandarden og se på utslipp og material- og energiforbruk fra hele produksjonsprosessen, mener Thomas Løkken.

– Vi får håpe at dette aspektet kommer tydeligere fram i neste tekniske forskrift, sier Christoffer Clementz.

Adaptiv duk

Optimeras Grønne elementer har heller ikke tett plast på innsiden av isolasjonen, noe som er gjengs praksis i dag for å unngå at fukt innenfra slipper ut i veggen. I stedet bruker de en adaptiv, diffusjonsåpen duk som stenger for fukt fra rommene, men som kan slippe noe fukt inn i rommene når luftfuktigheten er lav.

– I Norge har vi tørre vintre med store temperaturforskjeller inne og ute. Da er det fornuftig å holde på fuktighet og unngå at varme strømmer ut gjennom veggen. Det gjør også denne duken. Forskjellen er den kan slippe noe inn fra veggen og isolasjonen. sier Clementz.

Trefiberisolasjon er hygroskopisk, det vil si at den utjevner fuktighet. De fuktbufrende egenskapene kan ifølge Bygg og bevar, som er et samarbeidsprosjekt mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenæringens Landsforening, stabilisere luftfuktigheten innendørs.

– Den smarte, pustende duken gir ingen fare for kondens eller andre uønskede virkninger. Det er er heller slik at den kan være gunstig for inneklimaet, sier Clementz.

Mindre svinn

En fordel ved fabrikkproduksjon generelt sammenlignet med bygging ute på byggeplass er at mengden svinn eller avkapp reduseres.

– I min tid som tømrer kunne så mye som 10–15 prosent av materialene havne i avfallskonteinerne. Det er ganske mye mer enn svinnet fra fabrikksagene våre, som ligger på tre til fire prosent, sier Clementz.

Han forteller at det kun trengs én person til å betjene de automatiske sagene eller fresene på Optimeras til sammen seks element- og precut-fabrikker. Med digitale 3D-modeller av leveransene beregner maskinene selv hvilke bordlengder de trenger, og hvordan materialene utnyttes maksimalt. Hovedoppgaven til de som betjener maskinene, består i å mate maskinene med trevirke av passe lengde.

– Det som blir til overs, går til flising ved nærmeste fjernvarmesentral. Den nye fabrikken vår på Hamar blir oppvarmet med energi fra det samme fjernvarmeanlegget som vi leverer trematerialer til, forteller Clementz.

Han bedyrer at grunnen til at de har spredt seks fabrikker rundt i landet i stedet for å bygge én stor fabrikk, er å unngå langtransport.

– Kravet om kortreiste produkter er blitt en floskel i matvareindustrien. Nå er dette endelig på vei inn i byggeindustrien også, sier Thomas Løkken.

Enklere med elementer

De største fordelene med å levere monteringsklare produkter til byggeplassen er at selve byggingen går raskere, at materialene ikke trenger å tørkes fordi de har ligget ute samt at arbeidsforholdene inne på en fabrikk er bedre enn på byggeplassene.

– Det er nok mye underrapportering av farlig arbeid på tak og stillaser, mener Clementz.

– Da jeg jobbet som tømrer for tjue år siden, kunne jeg montere vinduer på egen hånd. Med dagens isolasjonskrav og trelagsglass veier vinduene altfor mye.

Han er overbevist om at fremtiden i byggebransjen ligger i ferdigproduserte elementer.

– Jo mer som kan gjøres ferdig inne på fabrikk, desto bedre. Jeg tror ikke det er lenge før elementene vil inneholde mer av innvendige komponenter også, for eksempel elektrikerrør og -bokser. I dag leverer vi ytterveggen, så installerer elektriker og rørelegger sitt, deretter kommer resten av det innvendige på plass, forklarer han.

Produktet Grønne elementer lanseres offisielt under Bygg reis deg-messa i oktober. Chrtistian Clementz tror de imøtekommer et stort behov fra en bransje som streber etter å bli mer miljøvennlig.

– Som den største aktøren på markedet er det viktig at vi i Optimera viser vei mot en mer miljøvennlig byggeprosess. Vi må se alt fra uttak av råstoff til utslipp, energibruk og avfall i hele byggets levetid. Med Grønne elementer setter vi oss i førersetet for denne utviklingen innen prefabrikasjon, erklærer Clementz.

– Først, ja, men ikke størst!

Daglig leder Per Dahle i den konkurrerende kjeden Jatak vil ikke være med på at Optimera er størst i Norge på prefabrikasjon. Ut fra omsetningstall har han tilsynelatende rett: Mens Optimera oppgir en omsetning for prefabrikasjon på 330 millioner kroner, er Jatak oppe i 550 millioner (begge beløp uten moms). Tredje størst på prefab i Norge er, etter det TU Bygg kjenner til, selskapet Pretre, men de har til nå drevet mest med takstoler og precut, ikke elementer.

– Har Jatak noen planer for mer miljøvennlige veggelementer?

– Vi har også planer om å lansere elementer med treull og er i samtaler med en stor norsk aktør om dette. Når vi har en avtale på plass, gjenstår det bare å innhente teknisk godkjenning, sier Per Dahle.

– Hvor lang tid er det være snakk om?

– Jeg kan ikke tidfeste det nøyaktig, men det er nært forestående. I praksis er det ingenting i veien for at vi kan levere veggelementer med trefiberisolasjon i dag. Det meste vi leverer er skreddersydd kundens ønsker, ikke serieproduksjon, men vi ønsker å få løsningen godkjent før vi går aktivt ut med at vi kan levere den, sier Dahle.

– Stort potensial

Kilder i både Norsk Treteknisk Institutt og Sintef Byggforsk er enige om at en omlegging fra mineralull til trefiber i isolasjonen kan gjøre bygg mer klimavennlige.

– Jeg kan ikke fastslå at det ene er bedre enn det andre uten å kjenne til tekniske detaljer om de aktuelle produktene. Det blir å veie redusert ressursbruk i produksjonen av trefiber opp mot den sannsynligvis økte U-verdien og energiforbruket i hele byggets levetid, sier Audun Øvrum, administrerende direktør i Treteknisk, som forutsetter at veggelementene med trefiber ikke er tykkere enn de med glass- eller steinull.

– Bruk av cellulosebaserte materialer blir stadig mer utbredt for å minske klimafotavtrykket i byggenæringen. Tre er i høyeste grad et fornybart og bærekraftig råmateriale i Norge, så potensialet er stort. Mer spesifikk kan jeg ikke være uten å kjenne produktene som sammenlignes, sier Berit Time, sjefforsker i Sintefs avdeling for klimatilpasning av bygg og infrastruktur.