Slik øker du husets verdi mest med solceller

Grønland, Oslo: I Riksantikvarens nye lokaler i Oslo viser Karen Elkjær fram et skrekkeksempel. Vi legger knapt merke til at det er en klassisk teglsteinsgård på bildet, for på det lyse taket er store, svarte solcellepaneler klemt inn overalt hvor det er funnet plass.

– Det ser ikke bra ut når panelene er spredt ut på denne måten. De stjeler all oppmerksomhet og fremstår overdimensjonerte på det lille huset, sier Elkjær, som er rådgiver i Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

Hun har vært med på å lage Riksantikvarens veileder for solkraftanlegg på verneverdige bygg, og mener at også andre kan ha nytte av de estetiske prinsippene som anbefales der.

– Håpet er at bransjen, kommunene og folk flest blir mer bevisste på det visuelle når de etablerer nye solenergianlegg. Vi må øke bestillerkompetansen, fastslår hun.

– Kan ødelegge opplevelsen

Elkjær minner om at kommunene har rett til å stille krav til visuell tilpasning gjennom plan- og bygningsloven. Slik Byantikvaren i Stavanger gjorde da en villaeier i Trehusbyen installerte solceller på taket. De ble han pent nødt til å ta ned av hensyn til strøkets estetikk. I protest la mannen panelene på plenen ut mot veien i stedet.

– Det beste er om kommunene lager regler for hvor og hvordan solceller kan oppføres. Da blir det forutsigbart, og man unngår sånne kjedelige episoder, sier Elkjær.

Det er ikke bare kulturminner og verneverdige bygninger som kan påvirkes negativt av solcellepaneler, understreker hun.

– Hvis mange nok smeller opp paneler uten tanke for annet enn å få mest mulig energi ut av dem, risikerer man å ødelegge opplevelsen av gater og områder, advarer hun.

Hvis man velger utenpåliggende paneler, hjelper det å legge dem ryddig.

Et midtparti med solceller i samme farge fungerer også bra.

Svart båndtekking med integrerte solceller gir et stilrent uttrykk.

Prisforskjellen på tekking med og uten solceller har krympet betraktelig

– Må tenke skala

Som rådgiver er Elkjær opptatt av at solcelleanlegg må være tilpasset byggene de installeres på.

– Man må tenke skala. På et lite, nusselig hus vil et stort solcelleanlegg med store paneler fort bli for dominerende, mener hun.

På små takflater kan mindre paneler, for eksempel skifer- eller taksteinformede solceller, ta seg bedre ut. Det finnes også gjennomsiktige solceller som kan legges på takstein.

En annen av Elkjærs kjepphester er å systematisere panelene. Hun viser et bilde av et låvetak der solcellepanelene ligger ryddig på rekke på den ene siden av taket.

– Når de ligger samlet og i samme retning, som her, gir det et bedre inntrykk, sier hun.

– Unngå kontraster

Et tredje tips fra rådgiveren er å unngå kontraster. For eksempel blanke, svarte solpaneler på et tak med matt, rød takstein.

– Da er det bedre med matte paneler – eller aller helst røde eller gjennomsiktige, sier hun.

Elkjær skynder seg å tilføye at hun er klar over at solceller utenfor standardsortimentet ofte er dyrere. Fargede paneler har dessuten lavere effekt.

– Samtidig har det en verdi at solcelleanlegg passer til bebyggelsen. Hvis de blir for distraherende, kan solcellene få mye uønsket oppmerksomhet, bemerker Elkjær.

Hun nevner flere eksempler fra Oslo hvor det motsatte er tilfellet.

– På Rådhuset er panelene trukket inn på taket slik at det er umulig å se dem fra bakken. På andre bygninger er de plassert inn mot bakgården, slik at de ikke vises for folk flest, sier hun.

Solceller i andre farger

Seniorrådgiver Stephan Niderehe i Multiconsult kan fortelle at effektgapet mellom vanlige, svarte solceller og solceller i andre farger har krympet.

Nå er det bare et par prosent som skiller virkningsgraden til standardceller og solceller med iriserende metallbelegg, som gir mulighet for andre farger, ifølge fasadeingeniøren.

– Men det er fremdeles slik at mørkere farger gir mindre tap av effekt, forklarer han.

Silketrykk på glasset som beskytter solcellene («screen print»,) gir enda større grafiske variasjonsmuligheter. Blant annet kan man få solpaneler med personlige mønstre og logoer. Prisen er at virkningsgraden krymper cirka 5 prosent sammenlignet med standardpaneler.

Det er også en pris i kroner og øre, påpeker Niderehe.

– Solceller med metall-coating koster minst dobbelt så mye som vanlige solcellepaneler. Fargede paneler er rimeligere, men de koster fortsatt 30 prosent mer enn de svarte, opplyser han.

En annen ulempe er leveringstiden på paneler i alternative farger og størrelser.

– Dette er ikke hyllevare. Mitt beste råd, uansett valg av paneler, er å starte planleggingen tidlig. Resultatet blir alltid best når arkitekten tegner inn solcellene fra starten av, mener Niderehe.

Gjennomsiktige solceller gir strøm til Frogner kirke.

På avstand er det knapt mulig å legge merke til solcellene.

En annen mulighet er å kle hele bygget i solceller.

Eller i hvert fall de sidene som vender mest mot sola, som her på Hvaler.

Solcelle-takstein

Den vanligste måten å gjøre solcellene diskrete på, er å velge integrerte solpaneler. Det vil si at panelene monteres som en del av tekkingen mot vær og vind, og ikke på stativer utenpå takflaten.

For eksempel paneler montert som takstein, eller paneler formet som takstein. Det siste har Skarpnes i Arendal et par patenter på. Begge etterligner betongtakstein og kan legges fritt sammen med takstein av denne typen. For eksempel på skyggelagte deler av taket.

– Med den nyeste soltaksteinen vår kan du nesten ikke se forskjell. Det eneste som er dumt med det, er at vi mister naboeffekten, sier Stian Tollisen, produktsjef for solcelleavdelingen til Skarpnes.

Med det mener han at når naboer og forbipasserende ikke kan se at det er solceller på et tak, vil de heller ikke snakke om det.

Tollisen medgir at soltaksteinen er dyrere og har noe mindre effekt enn standard solpaneler. Han mener likevel at sammenligningen er urettferdig.

– Så fort det er snakk om solceller, blir det snakk om nedbetalingstid. Men husk at her får du energi og taktekking i ett, sier Tollisen.

– Det er ingen som spør når et vanlig tak er nedbetalt, minner han om.

Båndtekking med strømproduksjon

Ecosol er en annen norsk leverandør av integrerte løsninger for solkraft på bygg. Hovedproduktet er båndtekking med solceller. Produktet ligger i øvre prisklasse og er mest aktuelt for nybygg og ved fornyelse av tak.

– Dette er tak som er ment å vare lenge, sier Jon-Ola Pedersen, daglig leder i Ecosol.

Han kan vise til økende omsetning tross tilbakegang i markedet ellers. Pedersen tror suksessen blant annet skyldes at de leverer et produkt som gir en ren, klassisk stil.

– Vi har et tverrfaglig team og eget blikkenslagerverksted. Det gjør at vi kan levere ferdige tak med avslutninger og detaljer i samme utførelse som resten, sier han.

Pedersen vil også slå et slag for tidlig planlegging.

– Uavhengig om du skal renovere et eldre bygg eller bygge nytt, vil jeg anbefale å ta kontakt med leverandør av solcelleanlegg så raskt som mulig, sier Pedersen.

Han anbefaler å gå for standardiserte løsninger.

– Også de fås i flere farger. Og da får du vel utprøvd teknologi som har de sertifiseringene som skal til for at anlegget skal fungere som forventet, begrunner han.

Solceller på fasaden blir stadig mer populært.

Enten som svarte felt på en del av veggen ...

... eller som en fargerik palett på hele fasaden.

Fargeutvalget er ubegrenset – men røde og lyse nyanser gir mindre strøm enn mørke.

Med arkitekten på laget kan solcellene bli en del av bygningens DNA.

Som på de norske Powerhouse-byggene, som er optimalisert for energiproduksjon.

Redusert prisforskjell

Prisene på tak og fasader med og uten solceller er i ferd med å nærme seg hverandre, sier Carl Christian Strømberg, gründer og utviklingsdirektør i Solcellespesialisten.

Skreddersydde solenergifasader kan koste over 5000 kroner per kvadratmeter, opplyser han.

– Men dette er ofte sammenlignbart med prisen på andre spesialfasader, selv uten strømproduksjon, sier han.

Strømberg er opptatt av at solcelleanlegg skal harmonere med eksisterende arkitektur, materialvalg og farger. Med mindre man ønsker at solcellene skal stikke seg ut som et designelement, anbefaler han å legge opp til klart definerte, rektangulære felt til solpanelene.

– Symmetri og rene linjer bidrar som regel positivt for det visuelle uttrykket, mener Strømberg.

– Og, hvis mulig: Unngå oppstykking eller fjerning av enkeltpaneler på grunn av hindringer. Det kan gi et mindre helhetlig inntrykk, råder han.

– Langvarig verdi

Thor Christian Tuv, daglig leder i Fusen, fremhever at bygninger med solceller gir mer verdi enn bare strømmen de produserer.

– Solceller som integreres i fasaden, for eksempel, øker verdien på bygget, bedrer energiklassen og gjør bygget attraktivt for leietakere, argumenterer han.

Fusen er ett av flere norske selskaper som leverer solceller til både tak og fasade. Isola Solar har utviklet solpaneler med et eget modulsystem som egner seg for vertikal montering og «nordisk byggeskikk».

– En fasade med solceller bør ha et utseende som kan sammenlignes med en vanlig glassfasade, mener Jørgen Young, innovasjonssjef i Isola.

– Med det mener jeg at solcellepanelene bør være utformet som glass-moduler uten aluminiumsramme, utdyper han.

Harmoni versus lekenhet

Selv om det i dag er mulig å kjøpe solceller i alle regnbuens farger, anbefaler han svarte eller mørke paneler.

– Lyse farger reduserer strømproduksjonen sammenlignet med det optimale, som er svarte paneler, forklarer Young.

Han mener at størrelsen på solcellemodulene bør følge vindusstørrelser og andre fasadematerialer.

– Det er også viktig at alle overganger og avslutninger i fasaden utføres med overgangsbeslag. Eventuelt med dummies, det vil si mindre paneler med samme overflate som solcellemodulene.

Bjarne Madsen, som er daglig leder i selskapet Sunfactor, er ikke like opptatt av symmetri og rene linjer som de andre leverandørene TU har snakket med i denne saken. Han mener at solceller også bør kunne integreres mer kreativt.

– De beste løsningene oppstår faktisk når man ikke forsøker å skjule solcellene. De beste løsningene oppstår når en arkitekt får lov til at leke med hvordan man kan integrere solceller i bygningen, mener Madsen.