Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter

Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

Manglende oppgradering og vedlikehold av både bygninger og rør- og ventilasjonsanlegg kan gi dårlig inneklima, som igjen kan føre til sykdommer og utmattelsessymptomer, forklarer han.

SSB-undersøkelser fra 2011 viser at lærere, sykepleiere og omsorgsarbeidere har størst andel arbeidere som føler seg utsatt for dårlig inneklima i sitt daglige arbeid. Det er de samme yrkesgruppene som har høyest sykefravær i Norge, ifølge SSB.

I samme periode gjennomførte Arbeidstilsynet et omfattende skoleprosjekt som resulterte at ni av ti skoler fikk pålegg om tekniske utbedringer og vedlikeholdstiltak. Nye tilsyn har vist at kommunene ikke har gjort nok for å etterkomme påleggene. Vedlikeholdsetterslepet er i dag beregnet til 160 milliarder kroner, ifølge Multiconsult.

– Gjevere å bygge nytt

– De siste årene har kommunene brukt under halvparten av det de skulle til vedlikehold. Det er ille, kommenterer Bakke og viser til den siste «State of the Nation»-rapporten.

I slutten av august publiserte Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) en ny utgave av «State of the Nation – Norges tilstand 2019», fire år etter den forrige. Rapporten er basert på blant annet tekniske tilstandsrapporter, tall og statistikk fra Statistisk Sentralbyrå og Arbeidstilsynets stikkprøver.

Bare så det er sagt: Hvis den forrige rapporten var bedrøvelig lesning, er ikke 2019-utgaven noe lystigere.

– Poltikerne er altfor opptatt av å bygge nytt. Jeg kunne ønske de begynte å klippe snorer for godt vedlikehold i stedet, sier Ina Aspestrand, avdelingsleder for Eiendomsledelse i Multiconsult.

Hun har vært rådgiver for den delen av rapporten som handler om bygg.

Verdi: 1200 milliarder

Her er noen av konklusjonene i rapporten:

• Normtall viser at det i dag må brukes 115 kroner per kvadratmeter hvert år for å kunne opprettholde verdibevarende vedlikehold (pluss et tilsvarende beløp for utskiftinger).
• Nøkkeltall for anvendte vedlikeholdskostnader på cirka 90 kroner per kvadratmeter i kommuner og fylkeskommuner, tyder på at det ofte brukes mindre på periodisk vedlikehold enn anbefalt.
• Tall fra Kostra (SSB) viser at det kun er 120 kommuner som har brukt mer eller likt anbefalt normtall de siste tre årene.
• Det er nedgang i brukte midler til vedlikehold de siste 10 årene. Vurderingen er derfor at den tekniske tilstanden på porteføljen er forverret, og at vedlikeholdsetterslepet er økende.

Rapporten peker på at befolkningsvekst og klimaendringer med mer nedbør og ekstremvær fordrer en oppgradering av den kommunale bygningsmassen snarere enn en nedgradering. Den anslår verdien av bygningsmassen til norske fylker og kommuner, som domineres av skolebygg, til rundt 1200 milliarder kroner.

– Dårlig vedlikehold gjør at verdien på porteføljen vår synker, sier Ina Aspestrand om det norske folks 33 millioner kvadratmeter store felleseiendom.

– Burde gitt økt gjeld

Hun understreker at det er flere kommuner som bruker mange penger på vedlikehold, men at det er store forskjeller mellom små og store kommuner. De små kommunene har dobbelt så stort bygningsareal per innbygger som de store. Dette innebærer at de må bruke dobbelt så mye per innbygger til vedlikehold som de store, påpeker hun.

At flere kommuner må sette av større ressurser til oppfølging av eksisterende bygninger for å få bukt med vedlikeholdsetterslepet, råder det ingen tvil om. Hvis ikke kan regningen bli betydelig høyere.

– Alle vet at det fort blir dyrt hvis man stadig utsetter vedlikeholdet, sier hun og gir et illustrerende eksempel: Om du lar være å male huset ditt, slipper du å betale for dette noen år. Men du får en veldig mye høyere regning når kledningen til slutt må skiftes.

– Det er for lite preventivt vedlikehold. Altfor mye skjer ad hoc, en vannlekkasje her, litt mugglukt der. I verste fall fører slike forsømmelser over lang tid til at man ikke ser en annen utvei enn å rive og bygge nytt. Det er kostbart, og det er ikke miljøvennlig, fastslår Aspestrand.

Ifølge «State of the Nation» mangler rundt halvparten av norske kommuner en vedlikeholdsplan. Nærmere bestemt 52 prosent for videregående skoler og 43 prosent for kommunale skoler.

– Forsømt vedlikehold burde blitt ført som en gjeldspost i balanseregnskapet til kommunene. Da ville flere forstått at dette handler om tap av verdi som kan måles i kroner og øre, foreslår rådgiveren fra Multiconsult.

Blir syke

Et tap som er verre å regne seg fram til, er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av at norske lærere muligvis er mer borte fra jobben enn de ville vært hvis alt hadde vært på stell med innelufta. Enda verre er det å regne på langtidskonsekvensene av at norske elever blir unødig trøtte og ukonsentrerte på skolen.

Fra «State of the Nation – Norges tilstand 2019»:

• Dårlig inneklima, vekst av muggsopp og andre helserelaterte problemstillinger er et resultat av bygninger med dårlig teknisk tilstand og stort vedlikeholdsetterslep.
• Dårlige ventilasjonsanlegg og vann- og fuktskader fra utette vinduer, fasader og tak er noen av hovedårsakene til dårlig inneklima og vekst av muggsopp.

I 2013 fikk skolevedlikeholdet mye oppmerksomhet etter at Arbeidstilsynet nok en gang slo alarm om det dyptgripende forfallet, noe som blant annet kom fram i en «Brennpunkt»-dokumentar på NRK. Det førte til at det ble bevilget en såkalt krisepakke til kommunene, noe av det samme som skjedde etter finanskrisen i 2008.

– Ekstrabevilgningene ble sannsynligvis brukt til klattevedlikehold, hevder Ina Aspestrand.

– Uten en plan for jevnlig, verdibevarende vedlikehold kommer man ikke i mål med verken klimaambisjonene eller det som er ambisjonen i stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn», sier hun.

Enormt etterslep

I februar i år fastslo Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, at vedlikeholdsetterslepet ved norske skoler har økt til et sted mellom 50 og 60 milliarder kroner. Til TV2 uttalte han at selv om det har vært investert kraftig i skolene i en årrekke, er for lite brukt på vedlikehold.

– Vedlikeholdet i kommunene er budsjettert innenfor visse rammer. Det må konkurrere mot bevillinger til lærere, ansatte i sykepleien og andre viktige poster. Man har de rammene man har, og må gjøre det beste ut av det, sa KS-direktøren til tv-kanalen.

Ifølge den siste RIF-rapporten beløper vedlikeholdsetterslepet for alle kommunale og fylkeskommunale bygg seg til 160 milliarder kroner. Denne bygningsmassen er fordelt på 3050 skoler, 2720 barnehager og 900 helseinstitusjoner.

– Jeg synes det høres mye ut, men merker meg at det inkluderer oppgraderinger, og da spørs det jo hva man legger i det, kommenterte styreleder Jan-Egil Clausen i Norsk kommunalteknisk forening til VG i juli.

Ifølge Clausen bruker norske kommuner årlig 35 milliarder kroner på nybygg og oppgraderinger.

Driver ulovlig

Arbeidstilsynet utfører jevnlig kontroller av norske arbeidsplasser. I perioden 2009 til 2012 gjennomførte de tilsyn i 284 kommuner og enda flere skoler. 61 prosent av tilsynene medførte reaksjoner, det vil si at skolene fikk pålegg om å utbedre kritikkverdige forhold for at videre drift skulle godkjennes.

– Det er snakk om alvorlige mangler. Mangler som forringer inneklimaet, og som kan gi helsemessige konsekvenser, sier overlege Jan Bakke i Arbeidstilsynet.

Det var et fåtall av kommunene som tok Tilsynets pålegg til følge. Ifølge «State of the Nation» har dessuten 36 prosent av skolene holdt det gående uten å være godkjent i henhold til paragraf 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

– Det er alvorlig. Kommunene bruker altfor lite til vedlikehold. De investerer i nye bygg og lar de gamle forfalle, mener Jan Bakke.

– Kommunenes ansvar

På forespørsel til Helse- og omsorgsdepartementet om en kommentar til vedlikeholdsforsømmelsen ved norske skoler, fikk vi raskt svar fra statssekretær Anne Bramo (Frp).

– Dagens regelverk stiller flere krav til det fysiske miljøet i skolen, blant annet til inneklima og luftkvalitet. Men flere kartlegginger de siste årene har dessverre vist at miljøet i flere skoler ikke tilfredsstiller kravene. Dette ønsker vi å gjøre noe med, skrev Bramo i en e-post.

Statssekretæren gjør oppmerksom på at vedlikehold på skoler er kommunenes ansvar, men at «regjeringen har sørget for en bedre kommuneøkonomi, slik at kommunene har råd til å følge opp dette».

– Vi jobber med forslag til ny forskrift med mer presise krav til det fysiske miljøet og tydeligere ansvarsplassering. Et enklere regelverk vil også bidra til bedre etterlevelse i praksis, og dermed gi et godt fysisk miljø for barna i skolen, tilføyer Anne Bramo.