Professor etter norsk storbrann: Advarer mot parkeringshus av stål

Tirsdag 7. januar kollapset deler av et parkeringshus ved Stavanger Lufthavn som følge av en brann som startet i en eldre dieselbil.

Kollapsen er ikke bare et resultat av uheldige omstendigheter ved denne konkrete brannen, men derimot en følge av altfor usikre bygningskonstruksjoner.

Det mener professor Kristian Dahl Hertz ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Byg, som har spesialisert seg blant annet på brannsikkerhet og bærende konstruksjoner. Han mener at denne typen anlegg med uisolerte bærende stålkonstruksjoner – som ble benyttet ved Stavanger Lufthavn – overhodet ikke bør bygges slik det gjøres i dag:

– Men de blir bygd, og vi ser jo hvordan det raste sammen i forbindelse med brannen, sier Kristian Dahl Hertz og henviser til at det for eksempel nylig har blitt bygd tilsvarende parkeringshus flere steder i Danmark.

Tre feil i byggforskriftene

Han forklarer at denne typen anlegg ofte er bygd etter europeiske retningslinjer, og ifølge professoren inneholder disse tre grove feilantagelser:

For det første, og ganske vesentlig, er stålkonstruksjonenes bæreevne under brann overvurdert, mener Kristian Dahl Hertz:

– Stålets flytespenning (der hvor stålet vil pådra seg varig deformasjon under en gitt temperaturpåvirkning, red.) er rett og slett angitt feil, forklarer han.

For det andre er brannverdiene for en gjennomsnittlig parkert bil satt etter 20–25 år gamle beregninger. For en moderne bil er den verdien mer enn fordoblet, mener Kristian Dahl Hertz.

Endelig hviler forskriftene på en antakelse om at en bilbrann i et slikt parkeringsanlegg bare sprer seg til mellom tre og fem biler:

– Men vi kan jo se og beregne at det er feil, sier Kristian Dahl Hertz, som henviser til de 200–300 utbrente bilene i Stavanger, 1400 utbrente biler i en parkeringshusbrann i Liverpool i 2018 og 60 i Irland så sent som i fjor høst.

Sistnevnte argumentasjon for brannens begrensede utbredelse lå likevel til grunn for at Sweco–som var rådgivere for byggingen av det nå nedbrente parkeringshuset ved Stavanger Lufthavn–turte å stole på en konstruksjon med uisolerte ståldragere. Det viser et innsyn i prosjektering av parkeringshuset som Teknisk Ukeblad har fått tak i.

Brannmotstand er nedprioritert

Dette innsynet viser også hvordan man under byggingen av parkeringshuset valgte å fravike de generelle norske byggetekniske retningslinjene angående de bærende stålkonstruksjonenes brannmotstandsevne.

Retningslinjene krever en brannmotstandsevne på 15 minutter, men var i dette bygget nedprioritert til en motstandsevne på bare 10 minutter. Direktør for Kunder & Relationer Ib Bertelsen ved Dansk Brand- og sikringsteknisk Institut (DBI) forklarer at kravene til de bærende konstruksjonene ifølge det danske Bygningsreglementet er 60 minutter.

Ifølge Kristian Dahl Hertz må man stille høyere krav. Han forklarer at hvis man skal være rimelig sikker på at et parkeringshus ikke kollapser ved en brann, må det i dag minst dimensjoneres for en brannbelastning på 330 MJ/m² omsluttende overflate, noe som tilsvarer 90 minutters brannmotstandsevne. Hvis man skal ta høyde for flere elbiler, må man dimensjonere for 400–500 MJ/m², eller minst 120 minutter standardbrann, mener professoren.

Ved Stavanger Lufthavn så man nettopp også at de bærende stålkonstruksjonene måtte gi etter på grunn av brannbelastningen, slik at den midterste delen av bygningen kollapset, noe som både vanskeliggjorde og forsinket brannslukningsarbeidet.

Sprinklere har ikke stor betydning

I forbindelse med brannen i parkeringshuset ved Stavanger Lufthavn mente flere eksperter at parkeringshuset burde ha vært utstyrt med et sprinkleranlegg.

Brannsjef Nils-Erik Haagenrud fra Rogaland brann og redning IKS er blant disse, og sier til Ingeniøren at «det kan ha hatt betydning for brannens utbredelse».

Den vurderingen er Kristian Dahl Hertz ikke helt enig i. Han innrømmer at brannen kanskje kunne ha vært holdt i sjakk i litt lengre tid, inntil brannvesenet rakk fram, men mener generelt at sprinklere ikke har den helt store betydningen sammenlignet med bygningskonstruksjonens brannsikkerhet:

– De størrelsene på sprinkleranlegg vi ser i dag, ble dimensjonert for mange år siden. Med den brannbelastningen vi har i bygg i dag, kunnskapen vår om brannspredning mellom biler og med stadig flere elbiler i parkeringshusene, må det helt annerledes sprinklere til hvis de skal være til noen nytte, mener Kristian Dahl Hertz.

– De små rørene som henger oppe rundt omkring i dag, er slett ikke tilstrekkelige.

DBI-direktør Ib Bertelsen forklarer at det ifølge det danske bygningsreglementet ikke er krav om sprinkling så lenge et parkeringsanlegg ikke overskrider et samlet areal på 10.000 m², fordelt på maksimalt 2000 m² per etasje i brukskategori 1 (for eksempel kontorbygg) og maksimalt 1000 m² i brukskategori 3 (for eksempel kjøpesentre), samt at hver etasje har en maksimal dybde på 24 meter. Det må i tillegg være veldig godt brannventilert, noe som beskrives i Bygningsreglementet.

Underviser i å unngå denne typen konstruksjoner

Kristian Dahl Hertz fastholder at den primære branntekniske utfordringen i forbindelse med parkeringshus er de tidligere nevnte tre «feilene» i de europeiske forskriftene. Og han understreker hvor galt han og kollegene hans på DTU mener det er at vi fortsatt bygger disse konstruksjonene:

– Vi har i årevis sagt til studentene våre at når de er ferdig utdannede, bør de ikke gå ut og bygge anlegg av denne typen, sier Kristian Dahl Hertz.

På denne måten har man på DTU Byg også valgt å fravike retningslinjene. Men i motsetning til avviket ved byggingen av det norske parkeringshuset, har underviserne på DTU valgt bort de europeiske retningslinjene, fordi de mener at de ikke er korrekte og tilstrekkelige:

– Vi underviser ikke etter normene–vi underviser etter naturlovene, som Kristian Dahl Hertz beskriver det.

Betong, stål eller?

Selv peker Kristian Dahl Hertz på at betongkonstruksjoner er langt å foretrekke framfor stålkonstruksjoner når man ser på brannsikkerhet. Han framhever samtidig de klimamessige fordelene ved betongens CO₂-belastning framfor stålets.

Denne diskusjonen om byggematerialenes brannsikkerhet ved parkeringsanlegg har likevel ikke et entydig svar, mener Ib Bertelsen fra DBI:

– I Liverpool hadde man for noen år siden brann i et parkeringshus oppført med bærende konstruksjoner i betong. Det kollapset også, sier han, og peker på at betongkonstruksjonene har sine egne utfordringer.

Han henviser for øvrig til at Bygningsreglementet er funksjonsbasert, og derfor er det mange muligheter til å bygge forsvarlig så lenge man med kunnskapene til branningeniører kan dokumentere sikkerheten.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.