På denne anleggsplassen er halvparten kvinner (men bare på kontoret)

Lysaker, Viken: Entreprenøren Veidekke er godt i gang med å drive tunnel mellom Lysaker og den nye traseen for Fornebubanen. Store gummimatter henger på utsiden av tunnelen for å skjerme mot støv og sprengmasser. For hver kanonade blir tunnelen om lag fem meter dypere.

Mens TU er på besøk, kommer en ung kvinne gående ut av tunnelen med overall og vernestøvler fulle av leire.

– De driver og lader nå, opplyser den unge kvinnen i forbifarten.

Sarah Lovise Fjærli Hammertrø er lærling i fjell- og bergverksfag på anlegget. Nå er hun på vei til anleggskontoret og har ikke tid til å prate.

Det har imidlertid Vilde Johnson Joranger, som er planlegger i prosjektet. Jobben hennes er å sørge for at de daglige aktivitetene skjer i en logisk og tidsbesparende rekkefølge. Før hun kom til Fornebubanen jobbet hun med et vindkraftverk i Nord-Norge.

– Det er det som er så bra med anleggsbransjen – det er så variert! Hvis du driver med bolig, må du kanskje bygge de samme leilighetene hundre ganger. Jeg synes det er kulere prosjekter i anlegg. Ofte bygger du noe som aldri har vært bygd før, sier Joranger.

– Har du noen gang vært med på et prosjekt med så mange kvinner?

– Nei.

– Ikke nådd knekkpunktet

Jevn kjønnsfordeling tilhører sjeldenheten i bygge- og anleggsbransjen. Ingen av de vi snakker med i Veidekke, som har tunnelentreprisen på Lysaker, har hørt om et anleggsprosjekt med 50/50-fordeling før, selv om det bare gjelder funksjonærene.

Det vanlige er 90 prosent menn eller mer. Men tallene peker i riktig retning for kvinnene.

– Det finnes ikke et anleggsprosjekt med i nærheten av 50/50 når man tar med fagarbeidere. Ikke 10 prosent, engang, med mindre det er veldig små prosjekter, sier Helge Dieset, kommunikasjonssjef i Veidekke.

Kvinneandelen for fagarbeidere i anleggssektoren i selskapet ligger mellom én og to prosent, opplyser han. Antallet kvinnelige prosjektfunksjonærer er normalt 15 prosent i Veidekke, som er Norges største entreprenørselskap.

– Men det er heldigvis en klart økende andel, det ser vi på traineer og lærlinger, sier Dieset.

De siste årene har antallet jenter som søker seg til bygg- og anleggsteknikk nesten fordoblet seg, fra seks prosent i 2018 til elleve prosent i 2022.

– Vi tror at høyere andel jenter i byggenæringen i seg selv vil føre til at flere søker seg til disse fagene, sier Kjetil Tvedt, direktør for kompetanse og seriøsitet i BNL.

Han tror ikke knekkpunktet er nådd ennå. Det vil si det punktet der kvinnetettheten er så høy at en karriere innen bygg eller anlegg kan virke forlokkende for kvinner flest og ikke bare spesielt interesserte.

– De beste lastebilsjåførene er kvinner

Vilde Joranger er ikke i tvil om at kjønnsbalanse øker trivselen. Hun har vært med på prosjekter med overveldende flertall av menn tidligere.

– Jeg tror det er veldig sunt å med god fordeling mellom menn og kvinner. Hvis ikke kan det fort bli veldig macho. Da blir det ikke så attraktivt å være kvinne. Det blir veldig mye fotballprat, for eksempel, sier Joranger.

– Men det går begge veier, da, tilføyer hun.

Flertallet av de kvinnelige ansatte på Lysaker er funksjonærer. Men også blant fagarbeiderne er det flere kvinner enn normalt på en anleggsplass.

– Vi har maskinførere, vi har lastebilsjåfører. Det har begynt å komme mer og mer. Før sperra vi opp øynene hvis det satt en dame bak rattet i en lastebil. Slik er det ikke lenger, fastslår Helge Dieset.

– De beste sjåførene er damer. De er ofte flinkere til å ta vare på utstyret. De gjør det ordentlig. De må liksom ikke gi bånn gass på dumper'n, heller, kommenterer Svein Gunnar Ornæs, Veidekkes prosjektleder på Fornebubanen.

– Jeg tror det også har å gjøre med at hvis damer blir lastebilsjåfører, så er det fordi de har skikkelig lyst til det, mener Joranger.

Bygg mer populært

Hun sier at hun blir godt mottatt når hun er ute på anlegget.

– Det er mange som vil fortelle og forklare meg hva de driver med, sier Joranger.

– Kjønnsrollene har heldigvis blitt bedre. Før måtte jentene bevise at de kunne gjøre det samme som gutta. Jeg har hørt skremmende historier om jenter som ble satt til å bære kjøkken opp i fjerde etasje alene, for eksempel. Det er jo på ingen måte greit, sier Dieset.

Likevel er utgjør kvinnene fremdeles bare en brøkdel av de ansatte i landets største fastlandsnæring. Og det er færre på anlegg enn på bygg. Flere jenter tar fagbrev og ingeniørutdanning i byggfag enn i anleggsfag.

– De fleste i min klasse gikk til rådgiverne, en god del til entreprenørene, de fleste til bygg. Så var vi en liten gjeng som gikk til anlegg, forteller Vilde Joranger om kullet sitt fra NTNU.

Kan skifte stilling fra prosjekt til prosjekt

– Hvorfor tror du det er så få som velger anleggsbransjen?

– Arbeidsstedene ligger ofte langt oppe i gokk, så det kan kanskje bli vanskelig med barn. Det er vel litt mer morsinstinkt å være hjemme med barnet sitt fortsatt, foreslår Joranger, som bor i Oslo.

– Byggevirksomheten er ofte mer lokal. Vi har egne avdelinger i mange av byene. De store anleggene må du som regel reise til, sier Svein Gunnar Ornæs.

Dieset skyter inn at de ansatte ofte blir hørt hvis de fremmer ønsker om å være med på spesifikke prosjekter.

– Jeg føler at vi er åpne og tilpasser oss folks behov. Samtidig kan vi ikke velge hvor vi skal ha anlegg, bemerker han.

For Joranger har ikke reisevirksomheten bydd på problemer så langt. Hun forteller at hun synes det er spennende å møte nye mennesker på prosjektene.

– I tillegg er det lav terskel for å bytte rolle fra prosjekt til prosjekt. Det gjør at du kan prøve mye forskjellig, sier hun.

– I praksis kan du bytte jobbe hvert annet år, sier Ornæs.

Kvinnenettverk

Kjetil Tvedt i BNL mener at flere kvinner i bygge- og anleggsnæringen har betydning for mer enn arbeidsmiljøet.

– Samfunnsoppdraget vårt er å bygge et moderne og bærekraftig Norge. For å løse dette oppdraget er det viktig at også jentene er med og bidrar med sine perspektiver og kunnskap, erklærer han.

For næringen er det dessuten en fordel å kunne rekruttere talenter fra hele og ikke bare halve befolkningen, legger han til.

– Hva gjør dere for at flere jenter skal velge bygg og anlegg?

– Sammen med bransjene jobber vi aktivt med rekruttering til bygg- og anleggsfag. Vi er opptatt av å vise fram jentene som rollemodeller, og kommunisere hvorfor byggenæringen er et attraktivt sted også for jenter. Noen bransjer har eget kvinnenettverk, som Ingeborg-nettverket for rørleggerne. Dette tror vi også er viktige tiltak, svarer Tvedt.

– Vi tror at flere og flere jenter ser for seg en framtid i byggenæringen. I 2022 var det rekordmange jenter som søkte byggfag på videregående skole, minner han om.