På åtte måneder har Oslo kommune spart 9 GWh – bare på skolebygg

Roterende varmevekslere er ett av nøkkeltiltakene bak den veritable energisparingen til Oslo kommune. Bare fram til september i år har kommunen spart ni gigawattimer på enøktiltak, tilsvarende over elleve millioner i kroner og øre med dagens strømpris på Østlandet (123 øre/kWh).

Målet er å spare 12 GWh i løpet av året, og dette gjelder bare skoler. Årsaken er at det var Undervisningsbygg som startet det store energispareprosjektet i 2017. Selv om denne enheten nå er innlemmet i Oslobygg (i likhet med Omsorgsbygg, Kultur- og idrettsbygg og en del av Boligbygg), opererer de fremdeles med egne tall for skolesektoren.

Hittil i år er det iverksatt enøktiltak ved 51 av hovedstadens 177 skoler, og det er disse tiltakene som har gitt den oppsiktsvekkende strømsparingen.

Systematikk og oversikt

En av fordelene med å slå sammen byggevirksomheten til ett foretak, er at det blir enklere å overføre suksesshistorier til andre bygg, mener Magnhild Kallhovd, leder for miljø- og energiseksjonen i Oslobygg.

– Det blir lettere å se alt under ett. Nå jobber vi med å finne ut hvordan vi kan bringe dette videre til resten av porteføljen, sier Kallhovd.

Hun understreker at alle foretakene har gjennomført tiltak for å spare energi også tidligere, men at det blir mer personavhengig når man ikke har etablert et forpliktende system for energiledelse.

– Ved å systematisere arbeidet og lage en felles oversikt over tiltakene, er vi ikke så sårbare når ildsjeler slutter eller pensjonerer seg. Da blir det lettere å opprettholde et kontinuerlig energieffektiviseringsarbeid, sier hun.

Avslører sløsing

For å kunne spare strøm må man vite hvor det sløses. Hvilke sparetiltak som har størst effekt, og som gir størst besparelser. Til dette har Oslo kommune fått hjelp fra Norsk Energi samt et energioppfølgingssystem (EOS) som heter Energinet.

Dette tok Undervisningsbygg i bruk allerede for tre–fire år siden da de satte i gang med et omfattende energieffektiviseringsprosjekt. Programmet gjorde dem i stand til å overvåke, registrere, rapportere og analysere energibruken ved alle skolene på samme plattform.

Gjennom detaljert overvåkning av energibruken har de og Norsk Energi avdekket store muligheter for energiøkonomisering. Systemet viser hvilke energisparetiltak som vil gi gode og varige besparelser, og det dokumenterer energilekkasjer, for eksempel det driftsansvarlige kaller et ET-avvik.

ET står for energi- og temperaturkurve, og et ET-avvik oppstår når det er misforhold mellom utetemperaturen og energibruken, altså at man bruker mer strøm enn temperaturen ute skulle tilsi. Oppvarming er fremdeles den største posten på strømregninga i de fleste bygg i Norge.

Manuell oppfølging

Varslingen om slike avvik skjer automatisk med røde stolper på energidiagrammene som oppdateres hver time, men det er opp til skolens vaktmester å finne årsaken til avviket.

– Alt kan ikke automatiseres, og å følge opp avvik er et kontinuerlig arbeid. Derfor har vi økt den faglige kompetansen til byggdrifterne og gitt opplæring i SD-anlegg, energioppfølging, varmeanlegg og ventilasjon, sier Kallhovd.

Sentrale driftsanlegg (SD-anlegg) er et digitalt kontrollsystem for dem som driver med forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, og mange av tiltakene ved osloskolene dreier seg om dette. Enten fordi skolene ikke har hatt det før, eller fordi det ikke har fungert som det skal.

Som på Rommen skole hvor de kjøpte en varmepumpe i 2011 som viste seg å være for liten. Det var også styringsfeil på anlegget slik at el-kjelen gikk for ofte, og det ble mye start og stopp av varmepumpa. Dette ble ordnet med en investering på 1,2 millioner kroner, og det har ikke vært nye enøktiltak ved Rommen skole de siste årene.

Roterende varmevekslere

Analysene av energibruken ved de ulike skolene har resultert i et bredt utvalg forslag til enøktiltak. Så har det vært opp til kommunen som eier og driftsansvarlig å ta stilling til hvilke tiltak de tror gir mest energibesparelse for pengene, og samordne tiltakene med annet vedlikehold.

På lista over enøktiltak ved Oslo-skolene det siste året, som TU har fått tilgang til, handler over halvparten om oppgradering, utvidelse eller installering av SD-anlegg/automasjonsanlegg. Videre er bytte til roterende varmegjenvinnere en gjenganger.

En varmegjenvinner utnytter gammel luft fra ventilasjonsanlegget til å varme opp frisk luft som trekkes inn i bygget. Særlig om vinteren kan det være energikrevende å varme opp kald luft utenfra, dermed er det mye å spare på å veksle den mot brukt, ferdig oppvarmet inneluft før denne blåses ut i atmosfæren. Her har nye, roterende varmevekslere langt høyere virkningsgrad enn gamle kryss- eller platevekslere.

På Oslo Handelsgym har dette tiltaket alene gitt 34 prosent energibesparelse i løpet av årets første åtte måneder.

En ulempe med roterende varmevekslere er at de kan gi noe luktsmitte, så i kantiner og skolekjøkkener er det fordelaktig å bruke en annen løsning for termisk overføring. Det samme gjelder smittesoner på sykehus, hvor inneklimaet kan være en stor utfordring.

Effektiv gråvannsvarmepumpe

Et annet tiltak hos Oslobygg som utnytter varmeveksling, er varmeanlegget på Møllergata skole. Der skal varmepumpene ha en COP-faktor på opp mot 10, som indikerer særdeles høy virkningsgrad, det vil si hvor mye oppvarmingsenergi du får ut av tilført effekt. En vanlig luft til luftvarmepumpe som folk har hjemme, har ofte COP-faktor rundt 3.

Det som gjør den høye virkningsgraden mulig, er gråvannsvarmepumper som utnytter varmen i dusjvannet til å varme opp tappevannet på skolen. Det er ingen hemmelighet at det går mye strøm til å varme opp varmtvann på skoler, hvor 25 elever har gym og dusjer hver time.

I stedet for at dusjvannet skal gå rett i bakken, varmevekslers det mot tappevannet. Ikke før temperaturen på gråvannet er nede i åtte grader sendes det ut av skolen.

Varmepumpene som varmer opp tappevannet bruker karbondioksid som kuldemedium (sirkulasjonsvæske), som skal være spesielt effektivt for slike varmepumper. Alt i alt skal dette enøktiltaket spare Møllergata skole for 81.000 kilowattimer i året.

EPC-konsulenter garanterer energibesparelse

Dette er likevel ikke det enkeltstående tiltaket som har gitt størst effekt hittil i 2021. Det aller mest effektive tiltaket er bare representert ved tre bokstavene i tiltaksoversikten til Oslobygg: EPC. Initialene står for engineering, procurement construction, men blant norske byggdriftere betyr det kort og godt energisparekontrakt. Det kan dermed ikke regnes som ett tiltak, men en serie tiltak anbefalt av EPC-rådgivere.

Etter en grundig og detaljert analyse vil entreprenøren og EPC-konsulentene som har oppdraget, gi løfte om en viss eløfte om en viss energibesparelse etter gjennomføring av tiltakene.

Et EPC-prosjekt skal være selvfinansierende, og EPC-konsulenten skal garantere for minst 90 prosent måloppnåelse. Det vil si at om Oslobyggs tiltak ved Groruddalen skole, som er gjennomført ved en slik kontrakt, ikke når opp til det leverandøren har lovet, vil leverandøren måtte betale Oslobygg for underskuddet.

– Går i ett med vedlikeholdet

Blant de mindre tiltakene, som å skifte til ledlys og romstyring, er sannsynligvis utskiftning av AC-vifter det størsteVed flere av skolene er de gamle viftene med AC-motor byttet ut med mer energieffektive EC-vifter. Den overlegne teknologien i en moderne, børsteløs EC-vifte gjør at den bare trenger en tredel av strømmen for å yte på samme nivå som en AC-vifte. De tar dessuten mindre plass, de blir ikke så varme og de er mindre følsomme for spenningsvariasjoner. Det borger for mer stabil drift.

Det samme kan sies om å montere vakuumluftutskillere og delstrømsfiltre. Det er tiltak som forhindrer nedetid på ventilasjonsanlegget, men nå er vi nede på enøktiltak som like gjerne kan gå som generelt vedlikehold.

– Det stemmer. Det nytter ikke å behandle energitiltak og vedlikehold for seg, forklarer Magnhild Kallhovd.

Av den grunn kan hun heller ikke oppgi et beløp for hvor mye som totalt er investert i strømsparing i Oslobygg. Hun er imidlertid overbevist om at tiltakene kommer til å lønne seg for kommunen.

– Så må vi heller ikke glemme at god energistyring av bygg også er viktige bærekraftstiltak, sier Kallhovd.