NTNU-drømmen trolig knust: – Skuffelsen stikker dypt

NTNU i Trondheim er i dag spredt over hele byen, på åtte forskjellige steder. Da dagens NTNU ble dannet i 1996, var fysisk samling og økt tverrfaglighet et av målene. I en årrekke har ledelsen ved NTNU og Statsbygg sammen jobbet for å realisere den snart 30 år gamle planen.

I tillegg til fysisk samling sto bærekraft og klimamål høyt på prioriteringslisten. Alle nybygg skulle produsere mer energi enn de bruker, energibrønner skulle bores og solcellepaneler monteres.

Planen var å bygge om og fornye 45.000 kvadratmeter, og føre opp 92.000 kvadratmeter nybygg.

Så kom et oppdragsbrev fra daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

I tillegg til redusert omfang ville statsråden ha lavere kvadratmeterpris. Det opprinnelige anslaget ble redusert fra 11,5 til 6,7 milliarder kroner.

– Stikker dypt

– Vi får nå ikke samlet fagmiljøene som i dag er på Solsiden og i Midtbyen. Skuffelsen over at dette sannsynligvis ikke blir noe av, stikker dypt både hos ledelsen på NTNU og i styret, sier Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur.

I brevet fra Borten Moe ble også klimakrav og bærekraftsmål tonet ned, og statsråden presiserte at TEK17 (teknisk forskrift som setter krav til bygg) var godt nok.

For nesten to år siden sa konsernsjefen i Rambøll, Ole Petter Thunes, til Teknisk Ukeblad at TEK17 var for etternølerne.

– Jeg står ved det i dag, TEK17 er minimumskrav for etternølerne. Jeg sa det også på årets Arendalsuka, sier Thunes.

Rambøll er med å prosjektere nytt campus, Thunes ønsker derfor ikke å gå i detalj om hva han synes om kuttene, eller at landets største forsknings- og utdanningsinstitusjon for bygningsingeniører skal holde seg til bygningstekniske løsninger for «etternølerne».

– Det er mange av oss som synes at miljøambisjonene kunne vært bedre i oppdragsbrevet, sier Johan Arnt Vatnan, Statsbyggs prosjektdirektør for campussamlingen.

Nå venter både prosjektledelsen i Statsbygg og ledelsen ved NTNU spent på forslaget til statsbudsjett, som blir lagt frem fredag 6. oktober.

Statsbygg skal denne uken ha et møte med Hydro for å høre om det kan være aktuelt å bruke aluminium som armering i stedet for stål i betong, i fasader og i brua fra Hesthagen til Gløshaugen.

Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan utelukker ikke at aluminium kan bli brukt. Han minner om at det siste bygget ikke skal stå ferdig før om syv år, og sier Statsbygg nå vil bli orientert om hva Hydro mener aluminium kan brukes til i ulike elementer i prosjektet, og hva som skjer på FoU-fronten.

– Så er det, sprunget ut fra NTNU, laget en løsning der man kan hente varme fra grunnen og føre den gjennom rør i pelene. Alle byggene må peles, så det er en løsning vi vil undersøke, sier Vatnan.

– Uegnet for undervisning

Et stort kutt er et nybygg som skulle kommet mellom Høgskoleveien og Klostergata, bak Studentersamfundet, fem etasjer og 15.000 – 20.000 kvadratmeter.

– Der skulle vi fått en sterk faglig samling av design, kunst, musikk og arkitektur. Det får vi ikke til nå, sier Monica Rolfsen, dekan ved fakultet for økonomi.

Midt på Gløshaugen ligger Sentralbygg 1 og 2, samt det som kalles Gamle kjemi. Her skulle tradisjonelle forelesningssaler suppleres med rom tilrettelagt for mer varierte undervisningsformer og studentarbeidsplasser, utvikles til «sentralt læringsstrøk».

– Byggenes tekniske tilstand er ikke dårlig, men de er ikke egnet for moderne undervisning. Målet var kun ett læringsstrøk. Nå ser det ut til å bli fire, sier Hanna Marie Jones, prosjektdirektør for campusutvikling på NTNU.

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur, peker på at det som skjer nå ikke er annet enn å realisere målene for sammenslåingen i 1996 (se faktaboks under).

Økonomer må skjønne teknologi

– Det har alltid formelt vært mulig for NTH-studentene å ta fag på AVH. I praksis har vi sett at avstanden har vært for lang, sier Haugstad

Monica Rolfsen har merket det blant sine studenter. Etter at Institutt for samfunnsøkonomi flyttet fra Dragvoll til Gløshaugen, tar økonomistudentene tekniske fag i mye større grad, spesielt IT.

– Vi oppnår at økonomene skjønner teknologi, og at ingeniørene skjønner mer økonomi. Datamodeller er viktig i økonomifaget, vi har sett eksempler på banker som ikke vil ansette økonomer som ikke behersker IT. Vi vet også at NHH i Bergen opplever press fra næringslivet om økt oppmerksomhet rundt digitalisering, sier Rolfsen.

Fra ledelsens ståsted er det ingen andre norske universiteter eller høyskoler som kan tilby en kobling mellom teknologi og fag innen humaniora eller samfunnsfag som NTNU.

– I tillegg til sivilingeniører med smal teknisk spisskompetanse trenger vi også teknologer som kan noe historie, samfunnsfag og økonomi. Vi ser det blant annet på industriell økonomi, og hvor populært det studiet er, sier Bjørn Haugstad.

Utfordrer byggenæringen

Stramme budsjetter til tross, Statsbygg har fortsatt ambisjoner om å klare bedre enn minimumskravene i TEK17. De to første byggene i første byggeetappe blir lagt ut på Doffin i oktober/november. Der vil det ligge tydelige krav til entreprenørene om å komme med klimavennlige og bærekraftige løsninger.

– Vi ønsker å utfordre bransjen, så får vi se hva vi får til. Vi kan lage en à la carte-meny med opsjoner på klimavennlige løsninger som Kunnskapsdepartementet kan ta stilling til. Gitt at vi er gode nok innenfor styringsrammen kan det hende vi kommer videre, sier prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan.

Vatnan venter at 5 til 6 entreprenører vil be om prekvalifisering. Han forteller at det har hendt at entreprenører i Trondheim har unnlatt å gi tilbud til byggeprosjekter der kravene til klimavennlige og bærekraftige løsninger ikke har vært gode nok. Det blir totalentrepriser i form av samspillskontrakter i prosjektet. Vatnan er trygg på at når partene setter seg sammen og diskuterer løsninger vil det komme opp både ideer og innovasjoner.

– Hvis vi klarer å komme opp med gode bærekraftige løsninger kan vi ta det videre til Kunnskapsdepartementet som endringsforslag, sier han.

Termos i bakken på vent

Ved siden av byggene som ikke blir ført opp, har Statsbygg måttet legge bort et stort varmelager under bakken og solcellepaneler på både nye og eksisterende bygg.

Prosjektleder Merete Ihler forteller at for varmelageret var det et spørsmål om å finne en egnet tomt på Gløshaugen med nærhet til den termiske energiringen som gjør en slik løsning teknisk og økonomisk forsvarlig.

Kartlegginger av potensielle tomter for et energilager viste store dybder til fjell og til dels utfordrende grunnforhold med innslag av kvikkleire som kan være utfordrende med store temperaturvariasjoner i bakken. Etter de opprinnelige planene skulle det vært rundt 200–300 brønner som varmer opp berget om sommeren. Prisen var i innledende utredninger estimert til cirka 400 millioner kroner.

– Dette er forholdsvis nytt, og er kun gjort få steder i Norge. Vi har hatt kontakt med Celsio som bygger en tilsvarende termos på Furuset i Oslo, og også med Statkraft som kjører forsøk på Ladehammeren i Trondheim, sier Ihler.

Planen var at brønnene skulle kobles mot den eksisterende termiske energiringen og levere oppvarming uten utslipp til hele området.

– Vi legger til rette for at det kan gjøres ved en senere anledning. Vi har også måttet kutte ut bruken av solcellepaneler. Også der legger vi til rette for senere montering. Takene gjøres sterke nok, vi setter av plass for kabelføring og nødvendig utstyr i tekniske rom, forteller Ihler.