Norsk storsatsning på aerogel: – Dette vil komme alle husbyggere til gode

Aerogel går for å være verdens beste isolasjonsmateriale. Men selv om det har eksistert i snart hundre år, har det aldri slått an i byggebransjen. Til det har prisen vært for høy.

Dette akter olje- og gasselskapet Beerenberg å gjøre noe med. De har lenge levert aerogel-produkter til sokkelen, nå tror de materialet kan få sitt gjennombrudd på land. I byggsektoren er det rehabiliteringsprosjekter som peker seg mest ut, mener Geir Harris, direktør for forretningsutvikling i Beerenberg.

– Etterisolering av eldre bygg kan gi store energibesparelser, påpeker han.

Bygningsmassen står for mer enn halvparten av strømforbruket i Norge. Gjennom energieffektivisering kan både strøm og nettkapasitet frigjøres. Ifølge en NVE-analyse kan energieffektivisering av norske bygg frigjøre 13 terawattimer – nesten en tidel av dagens nasjonale strømforbruk.

I en studie argumenterer Sintef for at det kan være enda mer å spare, opp mot 22 TWh. Det tilsvarer noe sånt som 30.000 fotballbaner med solceller (176 kvadratkilometer) eller 1600 moderne vindturbiner.

Termisk isolering står for en stor del av tiltakene som NVE og Sintef har vurdert. Enova gir tilskudd til etterisolering – dog bare som del av en større oppgradering av bygg.

Én centimeter kan være nok

– En utfordring er at man ofte må rive for å oppgradere byggene til dagens energistandard, sier Harris.

Ved bruk av mineralull må man opp i tykkelser på minimum 20–35 centimeter for å klare energikravene. Det er det ikke alle vegger som har plass til. Og i bygg av betong og murstein må etterisoleringen nødvendigvis foregå på innsiden, slik at bruksarealet krymper, med mindre man bruker aerogel innbakt i murpussen.

– Undersøkelser viser at man kan oppnå samme effekt med én til to centimeter aerogel, sier Harris.

Han viser til en en studie som samarbeidspartneren BASF, verdens største kjemiselskap, har gjort. Den konkluderer med at én centimeter aerogel kan redusere energitapet i dårlig isolerte bygninger med 80 prosent. I nybygg vil salgbart gulvareal øke med fem til ti prosent ved bruk av aerogel sammenlignet med tradisjonell isolasjon, ifølge undersøkelsen.

– Det gir nye muligheter, konstaterer Harris.

En tomannsbolig i Oslo fikk 40 kvadratmeter større boflate takket være aerogel og vakuum-isolasjon.

– I storbyer med høy kvadratmeterpris kan det utgjøre mye på bunnlinja. For utbyggere av høyhus kan det bety en ekstra etasje, sier Harris.

Egne formater for bygg og anlegg

Det er imidlertid ikke bare i store prosjekter at aerogel kan ha nytteverdi. Harris trekker fram et privat eksempel.

– Kona ønsker et påbygg på tre ganger tre meter, som er alt vi har til rådighet. Da er det en fordel med tynne vegger. Hvis ikke går mye av gulvarealet bort. Vi vil også få bedre takhøyde, oppsummerer han.

Harris legger til at veggtykkelsen likevel bør være minst ti centimeter for å opprettholde bæreevnen i trekonstruksjoner. I så fall blir det et tomrom i veggen hvis man velger å isolere med aerogel.

– Kanskje vi går for en kombinasjon av aerogel og mineralull, filosoferer Harris.

I Bergen har Beerenberg en forskningsavdeling som jobber med å tilpasse aerogel til bygg og anlegg. Til oljebransjen leveres aerogel på rull. Hvilke formater som vil bli tilbudt byggebransjen, er ikke klart.

– Vi har ikke landet på hvilke formater vi skal utvikle. Først må vi gjøre markedsundersøkelser og rådføre oss med arkitekter og tekniske konsulenter, sier Harris.

Dokumentasjon for hele Europa

Han tror ikke det bare er prisen på aerogel som har virket avskrekkende på byggebransjen. Tilgangen til teknisk dokumentasjon har også vært vanskelig, ifølge Harris.

– Mangelen på sertifiseringer har gjort produktene vanskelige å selge. Det finnes ulike typer aerogel, og alle byggeprosjekter har måttet fremskaffe teknisk dokumentasjon på egen hånd, forklarer han.

Beerenberg inngikk nylig partnerskap med tyske Aerogel-it, som jobber for at produktene skal bli ETA-sertifisert (European technical approval). Harris antar at sertifiseringen vil være klar innen utgangen av året.

– Da vil produktene kunne selges til bruk i bygg i hele Europa. Da vil utbyggere ha alt de trenger av dokumentasjon. Dette er noe hele byggenæringen vil tjene på, sier Harris.

Han forteller at forskere i blant annet kjemiselskapet BASF og Det tekniske universitetet i Hamburg i disse dager gjennomfører tester for å vise at aerogel oppfyller kravene til isolasjon i Europa.

Slankt referansebygg

Beerenberg og partnerne er ikke alene om å tilby isolasjonsprodukter av aerogel. Stoffet har eksistert i nesten hundre år (det ble oppfunnet av kjemikeren Samuel Stephens Kistler i 1931), og Nasa har videreutviklet og brukt det til romfart i en årrekke.

Den største grunnen til at Beerenberg nå kan senke prisene på aerogel til et mer konkurransedyktig nivå, er at fabrikkene i Singapore og Kina har klart å effektivisere produksjonen.

– For å lykkes er vi avhengig av et visst salgsvolum, erkjenner Harris.

– Men vi gjør ikke dette halvveis. Vi har bestemt oss for å satse skikkelig på aerogel, fastslår han.

Optimismen er upåvirket av at det ikke er mer enn fire år siden selskapet Aerogel Norge gikk konkurs med et lignende produkt. Da hadde de riktignok holdt det gående i nesten ti år – uten den samme økonomiske ryggdekningen. Beerenberg er et offshoreselskap med milliardomsetning. I tillegg har de tunge, europeiske partnere.

Harris forteller at tyske Kahnt und Tietze skal sette opp et fem etasjers leilighetsbygg isolert med aerogel fra Beerenberg. Bærekonstruksjon skal bli den slankeste på markedet, hevder entreprenøren.

– Dette kommer til å bli et referansebygg i satsningen vår, sier Harris.