– Når folk installerer solceller og batterier hjemme, glemmer de ofte én ting: brannsikkerhet

Mer enn hver andre nordmann (55 prosent) sier nå at de kunne tenke seg å bruke taket til å produsere energi fra sola, viser en undersøkelse You-gov har gjort for takprodusenten BMI.

Samtidig øker antallet hjemmeladere for elbiler, og stadig flere sysler med tanker om å installere en batteribank i privatboligen. Formålet er å spare solenergien til perioder med stort strømbehov, og til de tider da nettselskapet finner det for godt å skru prisene i været.

Det er ikke lenger enkle hytteløsninger med et lite panel og bilbatteri det er snakk om. De mest ambisiøse ønsker seg private mikrokraftverk, løsninger som gjør at de kan selge mer strøm til nettet enn de kjøper. For å få til det kreves det mange solceller og store batteripakker.

– Plassering er viktig

– Det mange glemmer når de monterer en batterivegg på soverommet eller i garasjen, er brannsikkerheten. Det er viktig å tenke over hvor slike batteripakker bør plasseres, og hvilke konsekvenser en brann vil medføre. Vi fraråder å installere slike enheter i direkte tilknytning til rom hvor personer sover. Det bør også være minst én godkjent røykvarsler i nærheten av batteriinstallasjonen, sier Ragni Fjellgaard Mikalsen, forsker ved Rise Fire research.

I en ny rapport har Rise sett nærmere på brannsikkerheten i tette, energieffektive bygg med batterier og integrerte solcellepaneler. Når vi får flere tak- og fasadeløsninger med solceller, vil ikke brannvesenet nødvendigvis kunne se hvilke deler av tak og vegger som fører strøm og ikke.

For næringsbygg er det klare retningslinjer for hvor store flater som kan ha solceller. Etter 40 meter skal det, ifølge veiledningen NEK 400, være en korridor på minst én meter uten elektrisk ladning. Dette for at vaktmesteren skal kunne ferdes på nøytral grunn på taket, og for at brannvesenet trygt skal kunne forflytte seg der oppe og eventuelt skjære hull i taket under en brann.

Petter Smart-løsninger

For privatmarkedet er det mer uklart. Regelverket ligger åpenbart bak den teknologiske utviklingen og later ikke til å være forberedt på den sterkt økende interessen for solceller og batteribanker. De færreste har så store takflater det er snakk om i næringsbygg, og for å kunne produsere mest mulig energi, ønsker folk gjerne å utnytte mest mulig av taket sitt. I hvert fall den delen som heller mot sør.

Vanlige huseiere er i stor grad prisgitt anvisningene til solcelle- og batterileverandørene. Her tas nok som regel brannsikkerheten på alvor all den tid det benyttes kompetente fagfolk til installering. Men i praksis er ikke det alltid tilfellet.

– Så lenge regelverket er noe uklart for private aktører, vil det alltids dukke opp Petter Smart-løsninger. Slike ikke-standardiserte løsninger øker sannsynligheten for at feil oppstår, og gjør det mer krevende for brannvesenet, som ikke vet hva som møter dem ved utrykning, sier Ragni Mikalsen.

Hun mener at selv for kommersielle, godkjente produkter vil en slokkeinnsats kunne være krevende for brannvesenet. For eksempel vil brann i hus med solcelletakstein gi en utfordring ettersom de steinene som ikke er spenningssatt, av estetiske hensyn ofte er helt like de andre.

Kan få elektrisk sjokk

– I næringsbygg med brannorienteringsplan er anbefalingen at det skal angis tydelig at det er solceller installert på bygget. Det samme gjelder spenningssatte kabler. Privat er det ikke så mange som har slike planer på veggen. Det er det jo heller ikke krav til, påpeker Mikalsen.

– Hva er det som er så farlig med litt spenning i tak og vegger?

– Ved behov for utluftning eller tilkomst må brannfolkene enkelte ganger ta hull på bygget. Da bruker de gjerne motorsag og kan få elektrisk sjokk. Å spyle vann på spenningssatte komponenter er ikke like farlig, så her holder det å stå minst én meter fra brannen ved spredt vannstråle og fem meter unna ved samlet stråle, sier Mikalsen.

Batterier øker eksplosjonsfaren

En mer lumsk fare ved batteribranner er at det kan utvikles brennbare og ikke brennbare gasser under nedbrytningen av batteriet, som ikke nødvendigvis antenner med en gang. Hvis batteriet står et sted hvor gassene samler seg opp og ikke ventileres ut, øker eksplosjonsfaren.

Samtidig er det en kjensgjerning at energieffektive bygg ofte er tettere enn vanlige bygg. Dermed vil en brann fortere bruke opp oksygenet i rommet. Det fører til at brannen avtar, men det gir også mer uforbrente gasser som kan antenne.

– Det kan typisk skje når noen åpner døra til rommet og slipper inn oksygen. Da kan man få en voldsom antennelse, et såkalt backdraft, sier Mikalsen.

Hun forteller at branndynamikken er en annen i moderne, energieffektive bygg, og at erfaringen med brann i hus med energianlegg er svært begrenset. Hun vil derfor nødig si noe generelt om hva som øker brannsikkerheten for boligeiere som drømmer om å bli selvforsynte med strøm, utover å være bevisste på kvalitet på produkter og installasjon.

Ettermontering

– Problemet er størst ved ettermontering av solceller og batteribanker i private hus. I næringsbygg stilles det klare krav til ventilasjon og dels til materialbruk i rommene hvor dette skal installeres. Slike regler eksisterer foreløpig ikke for private husholdninger, sier hun.

Hvem som har ansvaret for brannsikkerheten, er også uklart og faller av og til ganger mellom to stoler. Er det leverandøren? Er det installatøren? Er det eieren? Eller er det kanskje brannrådgiveren?

I samarbeid med NTNU og Sintef forsker Rise på brannsikkerhet i energieffektive bygg innenfor det nyetablerte forskningssenteret for brann i Trondheim, FRIC (Fire research and innovation centre). Målet er at forskningen skal legge til rette for at myndigheter og andre skal kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser, og å legge til rette for brannsikker innovasjon og utvikling.

– Det er flott med nye, grønne løsninger. Men det er viktig at alle som skal installere minikraftverk hjemme, tenker på brannsikkerheten før de setter i gang, understreker Ragni Fjellgaard Mikalsen.